Lukk

Å beskytte seg mot ulykker og onde hensikter

Kan vi egentlig analysere oss frem til risikoen for ulykker eller terrorangrep?

– Vi vet alle hva en ulykkesgranskning er: Etter en ulykke forsøker du å finne ut hvorfor noe gikk galt. Når du gjør en risikoanalyse, gjør du det samme, men i forkant av ulykken, sier Willy Røed.

Røed har doktorgrad i risikoanalyse, mer enn 15 års erfaring som konsulent, forsker og foreleser, og er medforfatter av boka Risikoanalyse. Prinsipper og metoder, med anvendelser sammen med Terje Aven og Hermann Steen Wiencke. Aven er professor i risikoanalyse ved Universitetet i Stavanger og ble nylig utnevnt til leder for Society for Risk Analysis. Wiencke er daglig leder i Proactima ved Universitetet i Stavanger.

– Når vi sykler, for eksempel, vurderer vi risiko. Jeg sykler til jobb for å få fysisk aktivitet, for å komme til jobb på en miljøvennlig måte, og kanskje for å kjenne at blodet strømmer – i dag var det til og med tørr asfalt, som er en sjeldenhet her på Vestlandet, sier Røed.

Willy-Røed-Risikoanalyse-Universitetsforlaget
Vi er alle risikoanalytikere, mener Willy Røed, medforfatter av «Risikoanalyse».

– Uansett hva motivasjonen er for å sykle, vet du at det kan skje en ulykke. Derfor gjør du vurderinger og tilpasninger hele tiden.

Du kommer til et gangfelt, og vet at det kan komme både biler, fotgjengere og andre syklister. Kanskje setter du ned farten og legger deg langt ut til høyre. Du tar hele tiden beslutninger basert på hva du tror kan komme til å skje. Da gjør du i praksis en risikoanalyse, sier Røed.

– Det handler om å finne balansen mellom å tråkke på fordi det er kult å sykle fort, du blir svett og varm, og det å være forsiktig på de riktige stedene. Det samme gjelder for andre aktiviteter. Du vil gi gass og få gjort aktivitetene organisasjonen du jobber i, planlegger, men du må samtidig tenke gjennom det på en systematisk måte, så du tar gode beslutninger.

Hvordan vurdere risiko

Røed forteller at de innenfor risikoanalyse særlig skiller mellom ulykker og tilsiktede handlinger.

– Vi har ikke gode norske ord for dette, men vi snakker om safety i forbindelse med ulykkeshendelser, og security når du har en tenkende aktør du må beskytte deg mot. Skal du gjøre en risikoanalyse for tellesentralen NOKAS for å forhindre innbrudd, må du bruke metoder som tar hensyn til at du beskytter deg mot mennesker.

Å skulle regne seg frem til risiko forbindes ofte med statistikk, men Røed påpeker at en fremgangsmåte basert på historiske data ikke alltid er hensiktsmessig.

– Innen security vil ofte kunnskap om trusselaktører være mer verdifullt enn statistiske data over hvor ofte det har vært terroranslag i Norge. Et annet eksempel er IT-sikkerhet. Der kan det være at datasystemene du har historikk fra, allerede er utdaterte.

– Men noen ganger er det hensiktsmessig å basere seg på statistikk, ikke minst hvis vi har fenomener som gjentar seg slik at vi har tilgang til relevante historiske data. Uansett hvordan risikoanalysene gjennomføres, er det viktig å forstå de fenomenene en jobber med. Når jeg sykler, skjønner jeg at et fall kan føre til beinbrudd, hodeskader og brukne tenner. Men om det begynner å brenne i en tunnel, er det mye vanskeligere å forutse hvordan det vil utvikle seg. Da har vi simuleringsverktøy hvor vi kan variere vindforhold, ventilasjon og slike ting for å se hvordan røyken vil spre seg.

Risikoanalyse-Aven,-Røed,-Wiencke-Universitetsforlaget
Forebyggende tiltak kan gjøre det vanskelig å se hvilke hendelser en faktisk har klart å avverge. – Det gjør at en del folk mener det er tullete å bruke så mye penger på en risikoanalyse, sier Røed.

Å se hva du klarte å forhindre

I boka har forfatterne tatt for seg eksempler fra ulike bransjer, som transport, helse, olje og gass, IKT og kommunal virksomhet. Røed mener boka vil være nyttig lesing både for studenter innen risikoanalyse, og for dem som arbeider i en organisasjon eller et firma og skal analysere risiko selv.

– Eller om du skal bestille en slik analyse fra en konsulent. Har du lest deg opp på emnet, skjønner du lettere hva du skal spørre etter.

Selv om bruken av risikoanalyse varierer mellom ulike bransjer, er det fortsatt erfaringer som kan overføres mellom dem, mener han.

– Jeg har jobbet både med offshore og veibygging, og det er fascinerende å se hvor stor forskjell det er på de to bransjene. I Norge har oljebransjen vært den store drivkraften innen risikoanalyse. Og det er sjelden vi har dødsfall i oljebransjen i Norge. På veien er det imidlertid dødsfall hver tredje dag i gjennomsnitt. Det er interessant å jobbe i begge bransjene når du ser hvordan vi kunne brukt ressurser på vei og fått resultater av det.

Noe av utfordringen med å analysere risiko ligger nettopp i å vise hva man egentlig får ut av ressursbruken.

– Når vi gjør tiltak for å forebygge, kan det være vanskelig å forstå hvilke hendelser en faktisk har lykkes med å unngå. Det gjør at en del folk mener det er tullete å bruke så mye penger på en risikoanalyse eller på forebyggende tiltak. For konsekvensreduserende tiltak kan nytteverdien ofte være lettere å se, mener han.

– Om du får en brann i en tunnel, men har planlagt nøye og ordentlig, så kan vi kanskje klare å håndtere brannen uten at liv går tapt. Vi har mange eksempler på at det har gått galt i samfunnet, men hvor det etter forholdene likevel har gått bra. Da har ofte risikoanalysene bidratt til at man klarte å unngå de mest alvorlige konsekvensene.

De forsiktige risikoanalytikerne

Røed får ofte høre at du som jobber med risiko, er sikkert mye mer forsiktig enn alle andre.

– Det er helt feil. Jeg tror ikke risikoanalytikere er mer redde enn andre. Men jeg tror vi kan være litt mer gjennomtenkte. Vi tenker kanskje mer på hva som kan skje rundt neste sving. Jeg har kolleger som driver med fallskjermhopping og fjellklatring, som jo er risikosport. Men her handler det mye om å ta sine forholdsregler så alt skal gå bra.

Litt miljøskadd kan han likevel vedgå at han har blitt.

– Da jeg skulle bli pappa, og vi kom inn på fødeavdelingen, sto et badekar på rommet. Der hang det en lapp som sa Badekaret må vaskes. Da tenkte jeg umiddelbart: Nei, de burde ha en lapp med «Badekaret er rent»! Om badekaret må vaskes og lappen forsvinner, vil jo beskjeden være borte. Men om det står Badekaret er rent og lappen mangler, vil man i verste fall vaske badekaret en gang til.

Hadde lappen vært riktig formulert, ville den vært et enda bedre risikoreduserende tiltak, mener han.

– Det var sikkert ikke dette de ansatte på fødeavdelingen var mest opptatt av, men siden jeg jobber med risikoanalyse, er jeg vant til å tenke på hvordan sårbarheten til et system kan reduseres.

 

Les mer om Risikoanalyse av Terje Aven, Willy Røed og Hermann S. Wiencke. 

0 kommentar(er).

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *