Lukk

En reise i dyreriket

Visste du at fugler har den samme fjærkonstruksjonen som enkelte dinosaurer hadde, og at store pattedyr – som mennesker – må forvente å ha relativt kort levetid på jorda? Geir Kåre Totland og Andreas L. Steigen har skrevet bok om det fascinerende dyreriket.

Dyreriket - Lundefugl
Totland omtaler lundefuglen som en av de mest eksotiske artene i vår fauna. Foto: Andreas Bakke, detalj fra omslaget av «Dyreriket – en zoologisk reise».

– Som menneske er det ikke så lett å identifisere seg med en bille. Men vi kan identifisere oss med de problemene en bille står overfor hver eneste dag for å overleve, sier Andreas L. Steigen, førsteamanuensis i zoologi ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

– Selv om dyr ser veldig forskjellige ut, møter de stort sett det samme settet av utfordringer i sin hverdag. Det har vi forsøkt å vise i denne boken. At vi kan identifisere oss gjennom felles funksjoner og utfordringer, ikke bare gjennom felles utseende eller felles levested.

Steigen har, sammen med Geir Kåre Totland, professor emeritus i zoologi ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen, skrevet boken Dyreriket en zoologisk reise. Boken er delt inn etter de ulike dyregruppene, og har et evolusjonært perspektiv.

– Vi har skrevet boken for begynnerstudenter i biologi. Vi trekker inn veldig mange fagfelt, forteller Totland. – Evolusjon, fylogeni, litt anatomi og fysiologi og det miljø dyrene lever i. Men disse tingene er alltid satt i en sammenheng. Hvordan har et dyr utviklet seg? Vi ønsker å vise hva evolusjonen bygger på.

– I tillegg har vi prøvd å krydre fortellingen med vår egen fascinasjon for dyreriket, sier Totland. – Den fascinasjonen deler vi, Andreas og jeg.

– Er du først fascinert av dyreliv, så er du det for alvor. Jeg slår for eksempel ikke i hjel en mygg uten i den ytterste nød.

– Gjør du ikke det? spør Totland. – Selv om den er rett foran deg?

– Ja, men altså, om den går brutalt til angrep på meg, så er det noe helt annet, mener Steigen.

– Jeg ble vekket av en mygg på et hotellrom i Afrika en gang. Du har ikke sjans til å fange den når du står opp og begynner å romstere på natta. Men på morgenen fant jeg myggen. Hun hadde tappet meg for så mye blod at hun var trill rund, og hadde store problemer med å fly. Så da sneik jeg meg innpå den og klasket den mellom hendene. Jeg var helt rød i håndflatene og tenkte dette er mitt blod!

Steigen og Totland - Universitetsforlaget
Andreas Steigen (t.v.) og Geir Kåre Totland.

Fagbok på norsk

Forfatterne ønsker at boken skal fenge de som er interessert i dyr, natur og friluftsliv. Med 500 sider og mer enn 700 illustrasjoner, kan boken brukes som et oppslagsverk, eller den kan leses fra perm til perm. I tillegg skal boken fungere som en introduksjonsbok for studenter i biologi og naturfag. Et tilbakevendende problem for Steigens og Totlands begynnerstudenter er møtet med engelske fagbøker og engelsk fagterminologi.

– Noe av grunnen til at fagengelsken volder problemer, er at våre studenter må velge bort engelsk for å få realfagskompetanse, sier Totland. Cirka 80 prosent av studentene våre forlot engelsk etter første året på videregående.

Det er én ting å snakke engelsk på bar eller på bussen, men noe annet når du får presentert fagengelsk på toppen av mange fagtermer på latin og gresk, mener han.

– Vi mister 20–30 prosent av studentene etter første året. Og noen forsvinner nok av denne grunn. Så vår motivasjon har vært å lage noe studentene kan lese på norsk. Hvor de kan lese om norske arter. Det vil gi en mykere start på studiet. Dessuten, i arbeidslivet vil norsk være kommunikasjonsspråket for de aller fleste.

Steigen mener engelske lærebøker også har ført til flere engelske lånord i det norske språket.

– Jeg har hatt studenter som lager glosebøker mens de leser den engelske faglitteraturen, og da tar de ikke bare med gloser for fagterminologi, men også for everyday English. Da skjer det noe; dagligdagse uttrykk på engelsk utvikler seg plutselig til fagterminologi hos studentene. Det var aldri ment å være det, og resultatet er en anglifisering av det norske fagspråket.

I boken har forfatterne derfor gått inn for å lage mest mulig norsk fagterminologi.

– Ta ordet kranium som eksempel, sier Totland. – Når du sier kranium til en medpassasjer på bussen eller til en nybegynnerstudent, så lurer de er det det som er utenpå, eller det som er inni?  Og kraniet er jo selve kassen. Vi har i stedet valgt å bruke ordet hjernekasse. Min bestemor ville med en gang skjønt hva vi snakket om, og alle andre også.

Amfibier
Den minste amfibiearten er en frosk fra Ny­Guinea (Paedophryne amauensis) som er omkring 8 millimeter lang. Den største er en kinesisk salamander (Andrias davidianus) som kan bli 1,9 meter lang. Foto av frosken: EN Rittmeyer / Wikimedia commons. Foto kinesisk salamander: Karl Shuker.

Lundkommardagen

I boken skriver de blant annet om amfibier, og hvordan de kan variere i størrelse fra 8 millimeter lengde, til den største som kan bli 1,9 meter lang. Eller om de over 36 000 ulike nålevende artene av flatorm.

Totland er særlig fascinert av fugler.

– Spesielt lundefuglen. Det er en av de mest eksotiske artene i vår fauna. Den kommer flyvende inn fra havet, blant annet til den lille øya Lovund utenfor Helgelandskysten 14. april klokken 4, hvert år.

Lundkommardagen har blitt en turistmagnet i Lovund. Både fordi fuglene dukker opp med slik nøyaktighet, men kanskje også på grunn av fuglens uvante utseende.

– Her har du en art som ser ut som en papegøye, og første gang du ser den, tenker du det må være en fugl fra regnskogen. Så hører den til i vårt eget kystområde. I tillegg er jeg grådig fascinert av lappspoven, en fugl som trekker helt fra Alaska til New Zealand, sier Totland.

– Du kan knapt tenke deg – folk ser for seg at de sikkert spiser godt underveis og hviler seg –men nei. Den flyr i et strekk, det tar syv–åtte dager. Den stopper ikke underveis. Den urinerer heller ikke.

 Flyvende dinosaurer

Av alle egenskapene de ulike dyreartene har, er det fuglens Totland helst skulle hatt selv.

– Jeg skulle gjerne hatt fuglesyn. Og jeg skulle gjerne kunne fly. Bare den koordinasjonsevnen fugler har! Og de lungene, som kan ta opp oksygen både på inn- og utpust. I tillegg kan de komme seg langt og fort fra sted til sted. Det er jeg fascinert av.

– Fuglene er tilpasset til å høste av spredte ressurser, supplerer Steigen.

– Det er derfor de flyr. Og de er jo dinosaurer, de eneste som overlevde. Blant annet fra fossiler funnet i Kina ser vi at fuglene er dinosaurene. Også dinosaurene har hatt luftsekker slik at de kunne puste effektivt og regulere kroppstemperaturen slik dagens fugler gjør.

Fjærstrukturen på disse fossile funnene er omtrent identisk med dagens fuglefjær. At fjær ikke har utviklet seg noe særlig siden dinosaurens tid, mener Steigen er et tegn på at konstruksjonen har vært en suksess fra naturens side. Det har ikke vært behov for forbedringer, og de aerodynamiske lovene har jo vært uendret.

– Når evolusjonen har funnet noe som fungerer så bra, endrer den ikke på det, sier Totland.

– Fjær fungerer for eksempel som er en mye bedre isolasjon enn hår. Og fjær har en formidabel bæreflate. De er lette og sterke – helt genialt konstruert.

Steigen på sin side er mest fascinert av evertebratene.

– De ryggmargsløse dyrene. Et av de fineste eksemplene nevner vi i boka, edderkoppen Nephila madagascariensis fra Madagaskar som spinner gullfarget silke.

I 2012 fikk Victoria og Albert­museet i London laget en kappe av edderkoppenes silke. De trengte silketråd fra 1,2 millioner edderkopper, og kunne produsere kappen uten at edderkoppliv gikk tapt. Hver edderkopp ble sluppet fri etter en halv time – da hadde man fått 30–50 meter tråd fra den. Det tok nesten 80 arbeidere tre år å samle inn silken som gikk med.

Dyreriket - en zoologisk reise - Universitetsforlaget
– De er jo dinosaurer, de eneste som overlevde, sier Steigen om fugler. I boken går forfatterne gjennom alle dyregruppene i et evolusjonsperspektiv.

Klimakrise

Steigen beskriver eksistensen av hvert levende dyr i dag som et bevis på at arten har vært fungert tilstrekkelig bra. Hvis ikke hadde de ikke overlevd utviklingen. Han mener vi skal ha ærefrykt for hvert levende vesen, men diskusjonen rundt klimakrise og utfordringer for utrydningstruede dyrearter mener han kan bli mer nyansert.

– Jeg er opptatt av klima, det er ikke det. Men i konteksten med dyr: Det blir sagt at jorda kommer til å gå under, og at alt kommer til å dø ut. Det er jo bare tull. Livet overlever. Evolusjonen åpner for så mange muligheter, og genetisk variasjon. Så jordens liv er ikke truet.

– Enkelte dyrearters liv er truet, legger Totland til. – Men slik har det vært i sju-åtte hundre millioner år.

– Det er en del av livet, fortsetter Steigen. – Det er klart – gjennom sin historie har mennesket utryddet masse arter. Det er ikke noe å være så spesielt stolt av.

Arten menneske påvirker miljøet den lever i, slik som alle andre arter. Slik har det alltid vært, at arter har endret andre organismers utvikling.

Men det som er spesielt med oss i dag, er ifølge Steigen at vi etter hvert er blitt veldig mange.

– Ingen dyrearter på vår størrelse har levd over hele planeten og i et så enormt antall. Men det er klart – mennesket kommer til å dø ut, sier han.

– Store pattedyr har ikke så lang tid på jorda. Kanskje en halv million til to millioner år. Og når mennesket dør ut, så forsvinner trykket på de andre artene. Da vil masse ruiner stå igjen som spennende biotoper der en mengde dyr kan kose seg. Skipsvrak blir som korallrev, og livet går sin gang. Det som er av arten menneske, er menneskeartens egen overlevelse. Livet på jorda er ikke truet.

Les mer om Dyreriket – en zoologisk reise. 

0 kommentar(er).

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *