Lukk

Fanken, bøker, ass!

Enkelte tekster er det spesielt viktig å skrive. Med hva er-serien utfordrer Universitetsforlaget noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. Sosiolog Aksel Tjora reflekterer her over sitt pågående arbeid med å skrive «hva er FELLESSKAP».

Hva er - Tjora - Universitetsforlaget__
Hvordan ser forfatterens motivasjon ut midt i et bokprosjekt? Aksel Tjora rapporterer.

Jeg sitter omringet av bøker, hylle etter hylle, på bord og i stabler, i Café W i tredje etasje i bokhandelen Waterstones i Oxford. Her har jeg funnet en inspirerende skriveplass med kort vei til kaffe og litteratur. Jeg rusler rundt, blar i noen av bøkene, fenges av allmenn fagprosa og kritisk, politisk litteratur. Brexit-bøker står utstilt på et eget bord. Historie har et tosifret antall hyllemeter, og til min glede er det en stor seksjon med akademisk faglitteratur her – hvorfor i svarte har ikke norske universitetsbyer en slik bokhandel?

Og jeg legger fra meg de lange prosjektene for å gjøre unna de mest påtrengende av de korte

Jeg blir fascinert over utvalget og kjenner sterk lyst til å lese. Fristende er også tanken på å kanskje kunne ha skrevet en av disse bøkene som ligger så godt presentert i en slik bokhandel. Og så er jeg jo her nettopp for å skrive, blant annet boka hva er FELLESSKAP, som jeg skulle vært ferdig med for leeeeeenge siden. Men skrivearbeidet har blandet seg med et stort antall andre skriveprosjekter, ymse oppgaver i professorjobben ved NTNU og stadig nye forpliktelser, som nå: et metodeforedrag knyttet til gjesteforskeroppholdet mitt ved Oxford.

Aksel Tjora - hva er fellesskap - Universitetsforlaget
Aksel Tjora, professor i sosiologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

De lange prosjektene

For tida ligger «fellesskapsboka» på min datamaskin som 105 forskjellige dokumenter, hvorav mange skal forkastes, andre skal knas sammen, og noen er nesten-ferdige kapitler. Etter at jeg fikk klarsignal fra Universitetsforlaget for mange år siden, har prosjektet endret seg, også på måter som forlaget ikke var helt rede for. Så ble det noen skritt tilbake, litt redusert motivasjon, retur til tegnebrettet, og etter hvert er framdriften og enigheten med forlaget på plass. Heretter er det bare «tida og veien»…

… så kommer den eposten fra en av mine stipendiater, om jeg ikke hadde «lovet å kikke på den analysen i går?» Og jeg legger fra meg de lange prosjektene for å gjøre unna de mest påtrengende av de korte. Glemsel som mestringsstrategi funker bare en liten stund om gangen! For plutselig på tampen av dagen kommer jeg på at den skulle vært brukt til å forberede morgendagens seminar eller kommentert en artikkel for et tidsskrift. Da blir tida blir knapp for alle de små oppgavene, og veien drøy for alle de store.

Rosetog og fellesskap

Med et tjuetalls skriveprosjekter på gang, et hode som koker over av idéer, og en rumpe som ikke kan sitte stille, blir det fremad marsj i alle retninger – samtidig. For minnet om mange tunge runder i arbeidet med 15 bøker så langt, har blitt så vagt og irrelevant at motivasjonen for nye skriveprosjekter er langt sterkere. For det er gøy å skrive. Moro å lage bøker. Og i tillegg lever jeg med en forestilling om at noen tekster faktisk er viktige.

Den siste boka fra min hånd redegjør for et samfunnskritisk blikk på ADHD-diagnosen, kom nå i april, og var redigert sammen med stipendiat Lisbeth Elvira Levang. ADHD og det disiplinerte samfunn var en bok som bare måtte skrives. Den var viktig. Og sånn er det også med hva er FELLESSKAP. For etter aksjonene på Utøya og i Oslo 22. juli 2011 påpekte daværende statsminister Stoltenberg at aksjonene ikke skulle knekke fellesskapet. Det var nettopp fellesskapet som måtte styrkes, i et mer «robust samfunn», for at slike hendelser ikke skulle skje i framtida. Enorme rosetog og formidabel oppslutning om ulike arrangementer i by og bygd tydet på at fellesskapsretorikken virket.

studier av arbeidsplasser, festivaler, byliv og kaféer og rockeband som lager egne språk

Sosiologisk sett er fellesskapet mye mer enn retorikk, det er også et begrep fra disiplinens barndom for mer enn 100 år siden. Et så sentralt begrep er det viktig å skrive godt og grundig om. hva er FELLESSKAP har blitt et ambisiøst prosjekt, faglig og personlig, som skuer både bakover og framover, og forholder seg til pågående forskning. Jeg beveger meg mellom studier av arbeidsplasser, festivaler, byliv og kaféer, rockeband som lager egne språk, for ikke å snakke om internett og sosiale medier.

Jeg forsøker å formulere noen av de røde trådene som har vokst fram i eget hode i 20 år. En analyse som skuer både framover og bakover er nødvendig for å ta fellesskapet tilbake som et brukbart sosiologisk begrep. Dagens samfunnsutfordringer knyttet til for eksempel integrering og inkludering er analyserbare ut fra sosiologiske perspektiver, og vil ha nytte av oppdaterte teoretiske bidrag. Samfunnet kan neppe forbedres ved begreper alene, men mer nyanserte begreper, gjerne brukt retorisk og strategisk, kan ha betydning for forestillingen om samfunnets muligheter.

For å løse opp i skrivemuskler og bevege litt på beina rusler jeg mellom nye, spennende pamflettserier her på Waterstones. Jeg forelsker meg i Biteback Publishings nydelige, lille hardback-serie Provocations (herlige navn på forlag og serier), om saker som mannekamp og meritokratimyter, og innser at spennende oppgaver ligger foran oss. Må bare få gjort ferdig denne fellesskapsboka.

Fanken, bøker, ass…

Aksel Tjora er professor i sosiologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han har særlig forsket på forholdet mellom sosial interaksjon og teknisk-materielle forhold på områder som helse og medisin, organisasjon og arbeid, nærmiljø og offentlig rom og musikk.

0 kommentar(er).

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *