Lukk

Fra hiphop til romantikk: tid for lyrikk

Bob Dylan får Nobelprisen i litteratur, «Til ungdommen» berører en nasjon i sorg og busta fyker rundt NRKs kåring av Norges beste dikt gjennom tidene. Er interessen for lyrikk større enn vi tror?

Nordisk-poesi-Universitetsforlaget
– Jeg kan ikke se for meg en annen kunstart som kunne hatt en slik samlende kraft, sier Hans Kristian Rustad om lyrikkens samfunnsrolle.

– Den som går rundt og mener at lyrikk er for spesielt interesserte, eller at lyrikken er en introvert kunstform, har ikke fått med seg at den alltid har vært engasjert i verden og samfunnsrelaterte spørsmål, sier Hans Kristian Rustad, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, og medredaktør for det nye tidsskriftet Nordisk poesi. Tidsskrift for lyrikkforskning.

– Tenk bare på Nordahl Griegs «Til ungdommen» og den funksjonen diktet hadde i etterkant av terrorhandlingen i regjeringskvartalet og på Utøya. Jeg kan ikke se for meg en annen kunstart som kunne hatt en slik samlende kraft.

Han mener lyrikkforskning ikke utelukkende er en akademisk øvelse.

– Lyrikkforskning handler ikke om nærlesningen for nærlesningenes skyld, eller om å peke på metapoetiske trekk som kun sier noe om hva lyrikk er. Den er nødvendig for å si noe om hva et dikt gjør, og hva det er ved et dikt som peker utover, som gjør det relevant.

Hans-Kristian-Rustad-Redaktør-Nordisk-poesi-Universitetsforlaget
Nytt tidsskrift: – Vi skal ikke bli for bundet til den tradisjonelle boklyrikken, sier Rustad, medredaktør for det nye tidsskriftet «Nordisk poesi».

Å starte et tidsskrift – nå?

Det finnes en rekke anerkjente tidsskrifter om litteratur, men ifølge Rustad mangler Norden et vitenskapelig tidsskrift spesifikt om lyrikk. Derfor har Rustad og hans medredaktører, professor Ole Karlsen ved Høgskolen i Innlandet og lektor Louise Mønster ved Aaalborg Universitet, tatt initiativet til å starte Nordisk poesi, som skal publisere vitenskapelige artikler og bokanmeldelser, på norsk, svensk, dansk og engelsk

– Det pågår mye god lyrikkforskning i Norden, og den har vi lyst til å synliggjøre. Vi ønsker å være et åpent tidsskrift som favner om alt, en artikkel om hiphop så vel som en om romantikken. Vi skal ikke bli for bundet til den tradisjonelle boklyrikken.

De ønsker heller ikke å bli et tidsskrift kun for samtidspoesi.

– Et tidsskrift med sjangermessig og epokal bredde er det vi går for.

Det første nummeret av Nordisk poesi inneholder artikler om to av de viktigste forfatterskapene i nyere tid, forteller Rustad.

Anders Olsson skriver om Gunnar Ekelöf og Unni Langås om Tua Forsström. Og så har vi to artikler om sentrale tematikker i poesiforskningen: én artikkel om forfatterpoetikker, skrevet av Michael Kallesøe Schmidt, og én der Mats Jansson skriver om ekfrasen som poetisk modus. Utover dette inneholder det første nummeret fem anmeldelser av nye publikasjoner. Noe av dette håper vi at kan skape debatt.

Nordisk-poesi-Tidsskrift-for-lyrikkforskning-Universitetsforlaget
«Nordisk poesi» er utgitt open access, og er gratis tilgjengelig for alle.

Tvinger oss til å lese langsomt

Hva er det ved poesi og lyrikk som fascinerer deg?

– Å la seg fascinere av lyrikk, av språket, hvordan kan man la være? Det er fascinerende hva poeter kan gjøre med språk, som vi andre ikke klarer. Lage tekster som på samme tid tematiserer noe i samfunnet og utforsker språkets muligheter. Eller språkets relasjon til verden.

Noe trivielt, en hverdagslig sansning, kan i neste øyeblikk plutselig bli løftet opp til å handle om noe helt annet, eksistensielt, generalisert, mener han.

– Jeg liker dikt som tvinger meg til å lese langsomt, til å legge merke til språket, og ikke tekster der språket i stor grad blir et transportmiddel for en (ofte) ferdigtenkt idé.

Si noe om verden gjennom litteraturen

I «Yet Once More» (2001) skriver den amerikanske teoretikeren Stanley Fish at litteraturvitere ofte beskjeftiger seg med tematikker som kun gjelder en liten krets innvidde. Hans ønske er at de i større grad skal bruke litteraturvitenskapen for å engasjere seg i aktuelle politiske og kulturelle temaer i samfunnet generelt.

Er dette noe du som redaktør vil være opptatt av, og er du enig med Fish?

– Det er et interessant poeng, men jeg tror premisset er feil. Som litteraturviter er utgangspunktet litteraturen. Påstanden om at litteraturvitere er lite opptatt av det som foregår rundt omkring i samfunnet, forutsetter at litteraturen ikke er engasjert i det som foregår i verden, og det har jeg vanskelig for å forstå. Litteraturforskere kan som alle andre være samfunnsengasjerte, og er vel det i ulik grad, men som litterater er vår oppgave å legge fram litteraturen, vise at den på sitt vis er koblet til samfunnet og derigjennom bidra til å si noe om verden gjennom litteraturen.

– Et eksempel er den stadig voksende økopoesien. Hvis en forsker skriver om dette, vil han eller hun naturlig nok koble seg på verden, og for eksempel argumentere for hvordan litteraturen kan bidra til å gjøre oss mer engasjert i klimakrisen.

Rustad trekker frem Martha Nussbaum som et eksempel på en som mener at litteraturen har en nytteverdi når den kan fungere etisk.

– Det er klart det finnes litteraturvitere som først og fremst er opptatt av et smalt forfatterskap innenfor modernismen. Men selv den kunnskapen som genereres ut fra en slik forskning, kan si oss noe om verden i dag eller om verden slik den var. Sånn sett bidrar vel forskningen indirekte til å si noe om hvordan vi har endt opp der vi har endt opp.

Lyrikk i endring

Bob Dylan fikk jo Nobelprisen i litteratur i 2016. Har lyrikk-sjangeren endret seg?

– Lyrikken er historisk sterkt knyttet til musikk og det sanglige. Likevel tenker mange først og fremst på dikt i en bok når de hører ordet «lyrikk». Erling Aadland har i flere omganger skrevet om Bob Dylan. Bjarne Markussen og Ole Karlsen er to andre eksempler på forskere som har beskjeftiget seg med sanglyrikk.

Sanglyrikken får akademisk oppmerksomhet når man setter den inn i et system, et tidsskrift eller en konferanse. Likevel er det åpenbart at diktning publisert i bokform fremdeles er det vi oftest anser for å være lyrikk i dag, mener Rustad.

– Ser vi på samtidspoesien i dag, tror jeg vi kan si det finnes to typer: den typen som er orientert mot det lydlige i språket, og den typen poesi der det lydlige ikke er så framtredende; drevet mot det billedskapende, ikke mot det musikalske. Og så finnes det helt klart en del lyrikk som minner mer om prosa enn poesi, der språket brukes for å si noe bestemt, ofte noe allerede bestemt.

NRK-beste-dikt-Universitetsforlaget
I 2016 ble Olav H. Hauges «Det er den draumen» kåret til Norges beste dikt av NRK.

Verdens beste dikt

I fjor hadde NRK og tidsskriftet La Granada hver sin kåring av de viktigste norske diktsamlingene. Tyder det på at poesi og lyrikk har et større nedslagsfelt enn vi kanskje antar?

– Sanglyrikken er jo ekstremt utbredt. Og jeg tror det er en misforståelse at boklyrikken er så marginalisert. Den dukker opp på ganske mange ulike arenaer og i ulike medier, mener Rustad, som blant annet viser til Nordisk poesifestival på Hamar som i år har 10-årsjubileum.

– Men jeg skulle ønske en større del av lyrikken ble anmeldt i dagspressen. I den sammenhengen har diktkåringer en fin funksjon, mener han.

– Man kan alltids være uenig i resultatet av slike kåringer, for eksempel er det noen viktige poeter som ikke er med i La Granadas kåring. Hanne Bramness’ Vekta av lyset og Den ukjente burde fått plass. Og så er det andre diktsamlinger som kanskje ikke hadde trengt å stå der. Men det er poenget med diktkåringer. De skaper debatt om lyrikk, og det er viktig.

 

0 kommentar(er).

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *