Lukk

Fra selvportrett til #selfie

Unge som knipser selfies er ikke nødvendigvis ofre for eksponeringspress – de leker, viser motstand og tar kontroll over fortellingen om seg selv, mener «Selvbilde»-forfatter Lin Prøitz.

Kristoffer Eliassen og Lin Prøitz - Universitetsforlaget
Kristoffer Eliassen og Lin Prøitz, henholdsvis fotograf og forfatter av «Selvbilde. Fra selvportrett til #selfie».

– Ofte prøver man å spille en rolle når man tar selfies. Man skaper en iscenesettelse for å uttrykke et vellykket liv – eller det motsatte, i form av brutalt ærlige selfies, sier Kristoffer Eliassen, fotografen bak bildene i boka Selvbilde.

Eliassen og Lin Prøitz, doktor i kjønns- og medievitenskap, har laget boka Selvbilde. Fra selvportrett til #selfie, som er utgitt som e-bok, og kan kjøpes i iBooks Store.

Prøitz skriver om den historiske bakgrunnen for selfie-fenomenet, og om hvordan fenomenet henger sammen med kjønn og kvinners fremstillingsmåte på nett. Eliassens bilder fungerer som fortløpende kommentarer til teksten.

– Mange er kanskje ikke bevisst iscenesettelsesperspektivet ved en selfie, mener Eliassen.

– Den er mer enn et selvportrett. Man forteller en historie fra hverdagen sin.

Eliassen-Selvbilde-Universitetsforlaget
Før måtte man levere inn filmrullen for å få bildene fremkalt. Da mobiltelefonene fikk kamera, trengte man ikke lenger bekymre seg for om noen ved den lokale fotobutikken ville se bildene man tok. Foto fra boka: Kristoffer Eliassen.

Det døgnåpne rommet

På Instagram ligger det nærmere 300 millioner bilder under hashtagen #selfie. En stor andel av disse er tatt av ordinære mennesker i hverdagslige sammenhenger, men også av kjendiser, politikere og maktutøvere. Uansett om det er et bilde av Jens Stoltenberg på tur i marka, et feriebilde av Kari og Ola Nordmann eller et nakenbilde av Kim Kardashian – mekanismene som ligger bak, er de samme, mener Prøitz.

Hillary-for-America- Barbara-Kinney-Universitetsforlaget
Kollektive selfies med Hillary Clinton. Foto Barbara Kinney / Hillary for America Flickr.

En selfie ligner på et fotografisk selvportrett, men en rekke kunstvitere, kunsthistorikere og fotokritikere er enige om at en selfie ikke er det samme som et selvportrett. En maler eller fotograf som har laget et selvportrett, har ofte vært ute etter å øve på kunstneriske ferdigheter, eller å dokumentere levde liv. Men selfien må først og fremst forstås utfra teknologien som har gjort det mulig å knipse bilder av seg selv overalt – og de sosiale mediene hvor vi deler dem.

Munch - Selfie - Universitetsforlaget
Edvard Munchs «Selvportrett med sigarett» fra 1895 og selvfotografiet «Selvportrett a la Marat» på dr. Jacobsons klinikk i København (1908–1909).

– Vi har fått et individualisert deltagersamfunn der hver og én må ta stilling til hvordan vi ønsker å fremstå. Der blir selfien et viktig verktøy, mener Prøitz.

– Med denne boka har vi ønsket å utfordre leseren i bilder og tekst ved å reflektere over de grenseløse, døgnåpne rommene. Hvordan individene framstiller seg selv, og hvordan man opererer i disse mediene.

Kardashian og Beyonce - Selfie - Universitetsforlaget
Ukritisk seksualisering eller makt over eget selvbilde? Fra Kim Kardashian og Beyoncés Instagram-kontoer.

De utsatte kvinnene

Mange forbinder selfie-fenomenet med noe unge kvinner gjør i sosiale medier, men dette kjønnsperspektivet gir et unyansert resultat, mener Prøitz.

– Slike fenomener har vi sett før også, for eksempel i telefonteknologien. I 1920 ble kvinner kritisert for å lage kø på telefonlinjene med unyttig sludder og vås. Da mobilen kom på slutten av 1990- og begynnelsen av 2000- tallet, ble unge tenåringsjenter kritisert for intime mobilsamtaler, som de skamløst delte i all offentlighet, forteller hun.

Så fikk mobilene innebygd kamera, og avisoppslagene ble preget av advarsler om hvor utsatte jenter og unge kvinner er for å bli filmet og avbildet i sårbare situasjoner, eller hvor ukritisk seksualisert de fremstiller seg selv.

Men i stedet for å tolke selfier som noe som seksualiserer og objektiviserer kvinner, mener Prøitz vi må se på hvordan selfien brukes for å utfordre normer og uskrevne regler. I boka benytter hun blant annet skeivfeministisk teori og argumenterer for at å bli mer synlig ikke nødvendigvis betyr at man har mindre selvkontroll.

– Selfien handler om mer enn bare å ta bilder av seg selv. Her er det eksperimenteringer, lekenhet, forhandlinger og motstand, mener hun.Selvbilde

– En selfie er ikke bare en selfie. Det handler vel så mye om å ta kontroll over egne fortellinger i medieoffentligheten. Jentene og de unge kvinnene blir ikke avbildet, her tar de selv regien.

 

Forutsigbarhet gir «likes»

Å få mange «likes» er en viktig del av selfien og iscenesettelsen av  oss selv. Eliassen har selv 46 000 følgere på Instagram, og har gjort seg noen tanker rundt liker-kulturen i sosiale medier.

– At jeg har så mange følgere, betyr ikke nødvendigvis at jeg får så mange likes. Rekorden ligger rundt 800. Grunnen er at det jeg gjør er altfor sprikende, mener han.

– Hvis man bare skal gå etter likerklikk og følgere, må man i stor grad tenke på tematikk og forutsigbarhet. De som leverer det samme vakre om og om igjen, får tusenvis av likes.

Det er også et tema i boka, sier Prøitz.

– Hvordan skal vi navigere i et grenseløst samfunn? Jo, vi lager oss rutiner og gjentakelser – for eksempel ved å ta bilde av oss selv. Ved å følge en rutine lager vi våre egne grenser. Vi tar kontroll over egen selvfremstilling, og skaper rom for å eksperimentere med for eksempel kjønn, seksualitet og intimitet.

3_Kristoffer Eliassen - Selvbilde - Universitetsforlaget
Fra Eliassens bildeserie i «Selvbilde». Eliassen fikk tredjeplass i den internasjonale fotokonkurransen «2016 Sony World Photography Awards» i april 2016. Fotoserien hans, «The Selfie Project», var nominert i kategorien «iscenesatt».

Utfordrer akademia

Samarbeidet mellom Prøitz og Eliassen ble innledet for tre år siden, da de møttes under et arrangement hvor Prøitz holdt foredrag og Eliassen hadde fotoutstilling. Møtet mellom forskeren og kunstneren inspirerte til å lage bok i fellesskap. Prøitz mener andre innen akademia kan få mye ut av et lignende samarbeid.

– Det er lite rom i akademia for å eksperimentere på tvers av akademiske sjangere. Den utøvende billedkunsten er jo et helt annet fagfelt enn akademia. Jeg vil oppfordre flere til å eksperimentere med andre uttrykksformer enn de rent akademiske. Det kan tilføre innovative måter å forske og formidle på.

1.–2. oktober møtes kunstnere, fotografer og internasjonale forskere for å diskutere bokas tema, selvfremstilling og selfie i offentligheten på seminaret SELF/IMAGE/PUBLIC i Oslo/Horten. Les mer på øyeblikkfang.no/seminar.

2_Kristoffer Eliassen - Selvbilde - Universitetsforlaget
Foto fra boka: Kristoffer Eliassen.
0 kommentar(er).

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *