Lukk

Hvem er unntatt arbeidstidsreglene?

Noen jobber døgnet rundt, uten å ha krav på overtidsbetaling. Hva avgjør om du er unntatt arbeidstidsreglene? Nicolay Skarning, forfatter av «Ledende eller særlig uavhengig stilling» forklarer hvilke regler som gjelder.

Omtrent ti prosent av alle norske arbeidstakere er unntatt arbeids- og overtidsreglene fordi de er innplassert som ledere eller som særlig uavhengige. Disse står ofte friere enn andre til å legge opp arbeidsdagen selv, men samtidig har de ikke rett på overtidsbetaling. De risikerer i tillegg mer enn andre å arbeide for mye. De kan for eksempel arbeide 18 timer i strekk eller gjennom hele helgen uten arbeidstidsreglenes beskyttelse.

Men hva avgjør om en ansatt er unntatt arbeids- og overtidsreglene?

Gjelder ikke alle

Etter den russiske revolusjon i 1917 fikk landene fart på seg med å regulere arbeidstiden til 8 timer per dag, og vi fikk 8-timerskonvensjonen av 1919 (ILO-konvensjon nr. 1).

Men allerede i denne konvensjonen hadde vi unntak fra arbeidstidsreglene:

«Bestemmelsene i denne konvensjon gjelder ikke dem som innehar en tilsyns- eller ledende stilling, og heller ikke dem som er beskjeftiget i betrodd egenskap.»

Dette unntaket ligner veldig på de unntakene vi i dag finner i arbeidsmiljøloven § 10-12:

«(1) Bestemmelsene i dette kapittel kommer ikke til anvendelse for arbeidstaker i ledende stilling, …

(2) Bestemmelsene i dette kapitlet kommer ikke til anvendelse for arbeidstakere i særlig uavhengig stilling, …»

Den nåværende begrensningen i arbeidsmiljøloven kapittel 10 sier at en arbeidstaker kan jobbe maks 9 timer hver dag, 40 timer i uken. Man må ha minimum 11 timer hvile mellom arbeidsøkter, og det er restriksjoner for arbeid på søndager og helligdager.

Ledende eller særlig uavhengig stilling - Skarning - Universitetsforlaget
Nicolay Skarning er forfatter av den digitale utgivelsen «Ledende eller særlig uavhengig stilling». Boken kan leses på www.kommentarutgaver.no.

Dette passer ikke for alle: For arbeid eller ansettelsesforhold som vanskelig lar seg begrense på denne måten, kan man søke Arbeidstilsynet om unntak, det kan være at man finner støtte i tariffavtale, eller man kan foreta gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Men mange stillinger blir ansett for å være ledende og særlig uavhengige, og er altså i sin alminnelighet unntatt arbeidstidsreglene. Noe beskyttelse har de likevel. De er, som andre, underlagt arbeidsmiljøloven § 10-2, hvor det står:

«(1) Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn.»

Det betyr at ledende eller særlig uavhengige som arbeider så mye at det er skadelig, skal arbeide mindre. Arbeidsgiver (styret, ledelsen) har ansvaret for dette, selv om den enkelte arbeidstaker også har et ansvar.

Hvem er de ledende eller særlig uavhengige?

Hvem som er ledende, gir seg vel i stor grad selv: Daglig leder, markedsdirektør, regnskapssjef og andre avdelingsledere mv. Men av og til er det tvil fordi lederen er underlagt så mange restriksjoner at arbeidstidsreglene må gjelde. Et eksempel er en butikksjef som står alene i en butikk hver dag fra kl. 9 til 17 og ikke har noen å delegere til, og som heller ikke kan forlate butikken. Her vil ofte arbeidstidsreglene komme inn, selv om vedkommende har tittel butikkleder. En annen type stilling som kan falle utenfor er prosjektleder, som i praksis arbeider sammen med de ansatte i prosjektet hele tiden.

De særlige uavhengige er typisk internadvokater i selskaper, som gjerne i stor grad legger opp dagen selv, selv om de må delta i ukentlige møter, for eksempel. I denne kategorien finner man ofte også revisorer, enkelte konsulenter, regnskapsansvarlig, HR-sjef, forhandler i fagforeningene mv. Ingen kontrollerer arbeidstiden deres. De er først og fremst oppgavestyrt og ikke tidsstyrt. Det er ikke viktig hvor mange timer de er på arbeid. Det som er viktig, er at de gjør det de skal, og oppnår de resultatene de skal.

Grensene for hva som faller utenfor og innenfor, kan være vanskelig å trekke. Derfor har jeg i boken Ledende eller særlig uavhengig stilling gått gjennom alt av dommer og mye av Arbeidstilsynets praksis de siste 20 år, og trukket ut de retningslinjer som kan gis.

Fordeler og ulemper

Fordelen med å sitte i en ledende eller særlig uavhengig stilling er at du har mer ansvar og mer styring over hva du skal gjøre. Men mange ledere føler seg nok styrt av omgivelsene og de ansattes og kundenes krav. Likevel ønsker de å sitte i slike stillinger fordi de liker ansvaret og de får høyere lønn enn andre.

Det samme gjelder langt på vei særlig uavhengige ansatte. Disse slipper lederansvar og er nok sånn sett mindre styrt av omgivelsene, og har mer styringen over egen arbeidstid. Ingen kontrollerer denne, og de kan arbeide når de vil, for eksempel når barna er lagt, eller i helgen, om de ønsker. Samtidig risikerer de å bli pådyttet mye arbeid og finne ut at det større ansvar de har, medfører at de har med seg jobben «døgnet rundt».

Mange vil likevel ha en slik stilling fordi de finner ansvaret interessant, og de har vanligvis høyere lønn enn andre. Som ledere har de ikke krav på overtidsbetaling, men å ha fast høyere lønn kan likevel være gunstigere og gi tryggere økonomi enn å få overtidsbetalt av og til.

Flere uavhengige?

Arbeidstidsutvalget (NOU 2016:1) har foreslått å beholde både ledende og særlig uavhengige som unntakskategorier fra arbeidstidsreglene. I tillegg har de foreslått en ny gruppe kalt «delvis uavhengige ansatte», som skal føre arbeidstiden, og begrense denne innenfor 48 timer i uken, men som heller ikke skal få overtidsbetalt. Vi kan derfor gå mot flere uavhengige ansatte enn i dag. Men det avhenger av hva regjeringen vil gjøre etter at høringssvar inngis innen 1. juli 2016. Alle kan inngi høringssvar om de vil, her.

Noen ønsker større frihet enn andre, og blant akademikere er det ganske utbredt at man ønsker frihet til å arbeide når man vil. Mange er kjent med dette fra sine studier. For andre er friheten og det å styre arbeidsdagen selv bare frustrerende: de ønsker beskjed om hva de skal gjøre, når jobben skal være gjort, og de ønsker å legge jobben bak seg på vei ut porten klokken 16. Her finner man svaret i seg selv. Men andre igjen kan være plassert inn i en ledende eller særlig uavhengig stilling uten egentlig å ønske det.

Noen arbeider for mye, og bør da starte med å registrere arbeidstiden sin. Deretter må man i drøftelse med arbeidsgiver finne riktig arbeidsforhold. Det er begge parter tjent med. Men det fordrer at både arbeidsgiver og arbeidstaker kjenner lovverket.

Ledende eller særlig uavhengig stilling er en digital utgivelse som kan leses på kommentarutgaver.no eller bestilles ved print on demand. Les mer her.

Nicolay Skarning er partner og leder av arbeidslivsavdelingen i Kvale Advokatfirma DA. Han har møterett for Høyesterett, og har blant annet gitt ut bøkene Sykefravær og Midlertidige ansettelser, innleie og vikarbyrådirektivet.

1 kommentar(er).
  1. Arbeidstidsutvalget har foreslått ytterligere en gruppe “delvis uavhengige,” som skal unntas arbeidstids- og overtidsreglene. Flere kan dermed bli unntatt. Alle kan inngi høringssvar på dette innen 1. juli 2016, se http://www.arbeidstidsutvalget.no

    26 Jun, 2016 kl 00:21

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *