Lukk

Hvordan mestre smerte?

– Det er ikke noe som heter innbilt smerte, sier Egil Fors, medredaktør for boken «Smertepsykologi». Han mener vi kan behandle smerte på smartere måter, om vi undersøker grundigere hvor smerter egentlig kommer fra.

Smertepsykologi_Fors-og-Stiles_Universitetsforlaget
Det finnes bedre måter å mestre smerte på enn bare smertestillende medisiner og tekniske løsninger, mener professor Egil Fors. Hvorfor bør psykologi bli en viktigere del av smertehåndtering?

– Smerte er ikke ensbetydende med en strukturell skade. Smerte er en opplevelse. Og den er veldig subjektiv, sier Egil Fors, professor i allmennmedisin ved NTNU, spesialist i psykiatri. og med mange års erfaring som smertelege ved St Olavs Hospital.

Mellom 25 og 30 prosent av Norges befolkning plages av daglige smerter. Det plasserer Norge i Europa-toppen over rapportert smerte. For mange er dette smerter de ikke kan bli kvitt. Så hva kan man gjøre for å lindre best mulig?

– Det er viktig å understreke at det ikke er noe som heter innbilt smerte, selv om vi kaller smerte for en subjektiv opplevelse. Man kan ikke skru av eller på opplevelsen av smerte. Men man kan lære teknikker for å få det til, og mestre smertene som ikke går helt bort. Det finnes bedre måter å mestre smerte på enn bare smertestillende medisiner og tekniske løsninger, sier Fors.

Han er redaktør for boka Smertepsykologi, sammen med Tore C. Stiles, professor i klinisk psykologi ved NTNU og Universitetet i Oslo. Sammen med 19 andre bidragsytere fra ulike fagfelt skriver de om hvordan medisin og psykologi sammen kan gi en bedre forståelse av hva smerte er, og hvordan det kan behandles – ikke bare av psykologer eller leger, men også av yrkesgrupper som sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og sosionomer. Boken kan også leses med utbytte av folk uten helsefagutdanning.

Egil Fors_Universitetsforlaget
– Først når vi vet mest mulig, kan vi trekke inn alle gode krefter for å finne måter å mestre smertene på, mener Fors.

Tverrfaglig om fibromyalgi

– Smerte er ikke bare fysisk eller psykisk. Fibromyalgi er for eksempel ikke en psykiatrisk lidelse, sier Fors.

Smertene er mer sannsynlig noe som er forårsaket av økt følsomhet i sentralnervesystemet på grunn av genetisk sårbarhet og fysiske og psykiske påkjenninger som for eksempel annen smerte, søvnproblemer eller infeksjoner og skader.

– Det hjelper å kartlegge om dette er en person som er mye stressa, er perfeksjonist som ofte strekker seg for langt, eller er en som engster seg mye, sier Fors. For det kan også ha betydning.

Og stress trenger ikke komme av mye å gjøre, det kan også dreie seg om utestenging og sosial isolering eller at man tolker inntrykk og hendelser som farlige.

– Først når vi vet mest mulig, kan vi trekke inn alle gode krefter for å finne måter å mestre smertene på, som medisin og fysioterapi. Mot fibromyalgi jobber vi også med god søvn, som er en viktig smertelindring. I tillegg til en forsiktig opptrening i å ha et aktivt fysisk og sosialt liv.

Farlig smerte

På sekstitallet kom den viktige smertepsykologiske teorien om smerteporten, eller gate control-teorien, forteller Fors.

– Da ble det tydelig at det ikke er et en-til-en-forhold mellom skaden man har, og opplevelsen man sitter med. Soldater kan få store skader i en krigssituasjon, uten å merke det. Et annet eksempel er et av de kjente bildene fra 22. juli-terroren, hvor en kvinne i Regjeringskvartalet hadde fått en stor treflis i hodet. Hun sa hun ikke merket noe smerte før hun ble gjort oppmerksom på gjenstanden.

I slike krisetilfeller vil smerte komme i bakgrunnen, mener Fors, for smerten er ikke det man der og da opplever som mest farlig. Liknende mekanismer kan man se hos ekstreme toppidrettsutøvere som klarer å kontrollere og kople ut smerten under en maraton eller femmila i OL, hvor gull betyr mer enn smerten.

– Så har du mer hverdagslige smerter. Magesmerter kan for eksempel oppfattes som en ufarlig bagatell. Eller man kan føle den samme smerten, med samme intensitet, og tro det er kreft. Da vil smerten oppleves som mye verre.

Fors, som også har skrevet boken hva er SMERTE, er interessert i hvordan smerteopplevelsen kan reguleres i hjernen. Smertene kan hemmes eller forsterkes inntil de når bevisstheten. Dette kan man i dag påvise med objektive metoder som for eksempel funksjonell MR, forteller han.

Men å gjøre noe med sin egen opplevelse av smerte krever mye øvelse.

– Tenk på en fakir på en spikermatte. Han har kontroll over det autonome smertesystemet sitt og behersker smerten via det. Men han har kanskje brukt et liv på å lære det.

Falsk alarm?

For en som opplever mye smerte, mener Fors det aller viktigste er å begynne med en god undersøkelse hos lege.

– Smerte er en naturlig sans i oss, den er der for å varsle om fare. Vi kan ikke leve uten smertesans. Det finnes riktignok noen som ikke har det, men disse får raskt alvorlige skader og lever sjelden lenge.

Problemet oppstår når smerte bare er en falsk alarm.

– I slike tilfeller vil det ikke hjelpe om legen bare sier til deg at det ikke er noe farlig. Pasienten må trygges ordentlig. Både pasienten og legen må være sikre på at man har undersøkt godt nok, så ikke man har oversett noe.

Først når man vet at det ikke ligger noe farlig bak, eller har kommet frem til at smerten ikke er noe som kan kureres, kan man gå videre og finne måter å mestre smerte på.

– I boka går vi inn på mange ulike teknikker. Et eksempel er aksept- og forpliktelsesterapi. Har man en kronisk smertelidelse som det ikke er noe å gjøre med, hjelper det ikke å løpe rundt til hundre leger og få masse medisiner, sier Fors.

– Noen må lære å akseptere smertene for å kunne gå videre i livet. Man kan finne en trygghet i å godta situasjonen og fokusere verdiene sine. Der kan akseptterapi være til hjelp. Da vil også smerteopplevelsen bli svakere etter hvert.

Smertepsykologi_Universitetsforlaget
For å lindre smerte på smartere måter må vi se mer helhetlig på smertebehandling, sier Fors.

Ikke nok med resept og henvisning

Smertepsykologi er et nokså nytt felt, og det er ikke alle allmennleger som kan mye om det enda. Både medisinstudenter og psykologistudenter forteller om det samme, sier Fors.

– Medisinstudentene lærer nesten ingenting om psykologiske mekanismer. Og psykologistudentene lærer ikke nok om fysiske tilstander.

Men han håper at denne måten å tenke rundt smerte på vil bli mer brukt av flere ulike yrkesgrupper i årene som kommer.

– Og vi ser heldigvis at smerte oftere settes på agendaen. Det fungerer ikke bare å gi resept på smertestillende og så henvise til psykolog, om verken legen eller psykologen ser helhetlig på hvordan smertene kan behandles.

Det holder heller ikke med en lege som bare lytter.

– Det kan være nyttig å bare lytte en gang eller to for å skape et godt forhold, men på et tidspunkt må man gå videre og faktisk lage et skreddersydd opplegg for pasienten, mener han.

– Som vi skriver i boka: En god utredning handler blant annet om å finne ut mer om smerten.

Hvor vondt har pasienten det på en skala fra 1 til 10? Hvor har du vondt, hvor lenge har du hatt det, er det døgnvariasjoner? Hva slags karakter har smerten?

– Det viktigste er likevel å møte pasienten som en hel person, og ikke bare som en smertepasient, sier Fors.

– Med en slik kartlegging kan man endelig begynne å komme videre – å få gjort noe med det.

Les mer om boken Smertepsykologi av Egil A. Fors og Tore C. Stiles (redaktører).

0 kommentar(er).

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *