Lukk

Klar for jakt?

Denne helga starter jaktsesongen for mange. Har du viltlovens regler klart for deg?

– For jegere er det viktig å vite hvor man har lov til å jakte, sier Håvard H. Holdø, advokat hos Regjeringsadvokaten, og forfatter av Viltloven. Kommentarutgave.

– Du må vite hvilke regler som gjelder ved kjøp av jaktkort, hvilke tillatelser du må ha, og hvilke kvoter som finnes for deg som jakter storvilt. For hundeeiere er det dessuten viktig å vite hvilke regler som gjelder for bruk av hund under jaktutøvelsen.

Det er nesten en halv million registrerte jegere i Norge. Tallet har økt de siste årene, særlig blant kvinner. De som går på jakt trenger å kunne de viktigste punktene i viltloven, men det må også grunneiere, jaktoppsyn, jegerprøveinstruktører, jurister og saksbehandlere som kommer i kontakt med viltlovens regler.

Håvard H. Holdø - Viltloven Kommentarutgave - Universitetsforlaget
– Jegere er forpliktet til å sette seg inn i lovverket, sier forfatter Håvard H. Holdø, her selv på jakt.

Forbudte lys

Holdø mener det viktigste prinsippet i viltloven som man må kunne, er at man skal drive human jakt.

– Kravet til human jakt går igjen i mange lovbestemmelser. Jakten skal utføres på en måte som er sikker både for personer som ferdes i naturen, for andre jegere og slik at det ikke skapes unødig lidelse for dyrene. Men det er mange ulike regler som skal ivareta det humane, legger han til.

– Alt fra krav til våpen, krav til opplæring, og hvilke forbud som finnes, for eksempel forbud mot bruk av lys og motorkjøretøy under jakta. Slike ting er jegere forpliktet til å sette seg inn i.

Skadeskutte dyr

Mens Holdø har jobbet med Viltloven har flere lovendringer kommet til, og særlig innenfor forskriftsverket, som har mer detaljerte regler.

– Selve loven er fra 1981, så hovedstrukturen der er ganske fast. Men i 2014 ble det for eksempel tillatt å bruke lys i forbindelse med ettersøksjakt på skadet storvilt. Det har også blitt lov til å bruke motorbåt når man søker etter skadeskutt sjøfugl ved jakt på havet. Slike endringer er viktig å følge med på, også for jegere.

Ett av områdene i viltloven som kan være uklart, er hva som skjer om et dyr blir skadeskutt.

– Forfølgingsretten sier at du har lov til å jakte på skadeskutte dyr selv i andres terreng, men det gjelder bare dagen etter den har gått inn på det terrenget. Så om den ikke er funnet på dag to har ikke jaktlaget rett til å søke videre. Og de har heller ikke en plikt til å gjøre det. Men de har ikke lov til å fortsette jakt på ny elg inne på eget område. Det tror jeg er noe mange ikke har fått med seg.

I 2012 var en slik sak oppe i Høyesterett, som klargjorde hvordan regelverket må tolkes.

– Om et jaktlag skadeskyter en elg, har de altså ikke lov til å jakte videre på andre elger samtidig som de forsøker å finne den skadeskutte elgen. Men det Høyesterett måtte ta stilling til var hvor lenge det forbudet skal gjelde. Gjelder det selv flere dager etter at elgen har gått over i noen andres terreng, og jaktlaget ikke lenger har rett til å følge etter? Høyesterett kom frem til at jaktlaget ikke kan jakte nye elger før elgen de har skadeskutt faktisk er felt, eller at søket er avsluttet.

Viltloven - Kommentarutgave - universitetsforlaget
«Viltloven. Kommentarutgave» skrevet av advokat Håvard H. Holdø.

Å løpe etter haren

Ettersøksrett på småvilt kan også være noe uklart, mener Holdø.

– Om du skadeskyter en hare som springer over i naboterrenget har du i utgangspunktet ikke rett til å springe etter og avlive den. Bestemmelsen om etterfølgingsjakt i viltloven gjelder nemlig bare for storvilt. Men så blir spørsmålet hvordan du skal tolke den regelen opp mot kravet til human jakt. Om du står femti meter unna en elv og ser at dyret ligger og pines i hjel på andre sida, bør du da ha lov til å avlive det, selv om det er i et terreng hvor du ikke har lov til å jakte?

Ifølge Holdø er ikke det en problemstilling som har vært mye oppe, men det er like fullt et uavklart spørsmål.

– Det vi vet, er i hvert fall at om du avliver haren i et annet terreng, blir det fort slik at det ikke er du som får dyret. Da er det viltfondet som har eiendomsretten.

Uforsvarlig jakt

Holdø driver selv med jakt, og mener de fleste jegere har et bevisst forhold til lover og regler.

– Det er jo en viktig del av jegerprøven at man skal lære hovedreglene som gjelder for utøvelse av jakt. Hvordan man skal opptre som jeger, hvem som har jaktrett og hva man må gjøre for å ha lov til å jakte på ulike arter. Men det er med jegere som med alle andre, at det er litt ulikt hvor nøye folk er, mener han.

– Derfor blir det noen straffesaker. På ulovlig jakt, på uforsvarlig felling og på skyting på uforsvarlig hold, blant annet. Så det er helt klart et behov for fortsatt bevissthet om reglene. Og så blir man jo ofte stående og diskutere litt hva som er lov og ikke. Så det blir vel til at jeg tar med noen eksemplarer av boka opp på hytta til resten av jaktlaget.

 

Håvard H. Holdø er advokat hos Regjeringsadvokaten. Han har tidligere jobbet som utreder i Norges Høyesterett og advokat i Kluge Advokatfirma, og har blant annet vært redaktør for Jussens Venner. I tillegg til Viltloven. Kommentarutgave har han vært medforfatter på Foreldelse av fordringer.

Du kan høre Holdø prate mer om Viltloven i podcasten Juridisk ABC.

1 kommentar(er).
  1. KAK MOB.:

    Ønsker den utmerkede forfatteren god jakt!!

    14 Sep, 2016 kl 17:35

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *