Lukk

Musikalitet som væremåte

– Vi bør ikke definere noen som musikalske eller umusikalske, sier forfatterne av boka Eleven og musikken.

Gutt leker_Pexels_Universitetsforlaget
Hva betyr det egentlig å være musikalsk, og hva er meningen med musikkundervisning i skolen? (Foto: Pexels)

24 blokkfløyter hviner og snubler seg gjennom «Fader Jakob» i et forsøk på en kanon. Vinduene i klasserommet dirrer, og alle involverte ører lider. Ikke så farlig, mener kanskje læreren, siden formålet først og fremst er å lære ungene noter.

I tiår etter tiår representerte dette en normal strategi for musikkundervisning i den norske skolen. Det finnes ulike svar på om denne typen opplegg holder mål, og de stammer fra ulike oppfatninger av hva musikalitet egentlig er.

Musikalsk utvikling

I grunnskolen er musikk et obligatorisk fag. Lærerne er like ansvarlige for å legge til rette for elevenes musikalske utvikling, som for utviklingen av ferdigheter og forståelse innen lesing og matematikk.

– Musikklærere bør være i stand til å sette ord på ulike oppfatninger av hva musikk og musikalitet er. Det er vesentlig for å kunne å diskutere kvalitet og vurdere hvorfor enkelte typer musikkundervisning er bedre enn andre, sier Elin Angelo, professor ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU i Trondheim.

eleven og musikken fontene_Angelo og Saether_Universitetsforlaget
En bok om musikkpedagogikk.

Sammen med Morten Sæther, førstelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim, har Angelo skrevet boka Eleven og musikken.

– Det viktigste for oss er ikke at elevene skal lære noter og ha masse musikkferdigheter, men at det skal være relativt enkelt for dem å gjøre noe musikalsk sammen, sier førstelektoren.

Ferdigheter eller opplevelser?

Sæther har gjennomført en kartlegging blant nye lærerstudenter ved barnehagelærerutdanningen, om definisjoner på musikalitet og studentenes oppfatning av egen musikalitet.

Rundt en tredjedel karakteriserer seg selv som ikke musikalske. De svarer ofte at musikalitet handler om ferdigheter. Det kan være å lese noter, spille instrumenter, ha godt gehør eller god rytmisk sans.

Den tredjedelen av studentene som faktisk oppfatter seg selv som musikalske, har gjerne en bredere oppfatning av musikalitet. Deres definisjoner omfatter for eksempel også det å like eller være glad i musikk.

I samtaler med forskerne går ferdighetsforståelsen hos de selverklært ikke-musikalske studentene litt i oppløsning, forteller Sæther. Det kommer for eksempel frem at de kan bli glade eller triste av musikk. Dessuten er de kanskje glade i å danse og i stand til å bruke rytmeinstrumenter.

Å kunne oppleve musikk og bli påvirket av musikk er også musikalitet, ifølge Sæther og Angelo.

Bred definisjon

– En vid definisjon av musikalitet gir grunnlag for en bredere tanke om hva innholdet i musikkfaget kan være, og vil hindre at vi definerer barn som musikalske eller ikke musikalske, sier Sæther.

Morten Saether_foto Foto Monica Larsen Donovan DMMH_Universitetsforlaget
– Musikkundervisningen er nok fremdeles ganske tradisjonell mange steder, sier Morten Sæther. (Foto: Moniva Larsen Donovan, DMMH)

Musikk i skolen skal heller ikke bare være spilleopplæring. Blant annet skal det også være dans, lytting og bruk av musikk som utgangspunkt for fortellinger eller andre estetiske uttrykk.

Når det gjelder spilling, mener Sæther det er avgjørende at læreren klarer å involvere alle, for eksempel gjennom et arrangement hvor de som ikke mestrer et instrument så godt teknisk, også kan gjøre noe viktig.

– Ett enkelt paukeslag ved musikkens høydepunkt kan bli det aller viktigste. På den måten kan også musikkuttrykket bli veldig bra, sier han.

Elevenes musikk

Lærerens arbeid med musikalsk utvikling må handle om å se at alle har utviklingspotensial, mener forfatterne. Det krever ganske mye å finne ut hvor elevene er, og bruke dette som utgangspunkt for å bygge opp undervisningen. Hva slags ressurser har elevene, og hvordan kan de settes i spill i klasserommet?

– Elever med musikkfaglig bakgrunn kan være viktige ressurser. Musikk handler mye om å spille sammen, spille både for, på og med hverandre. Men det må aldri være tvil om at det er læreren som har det faglige ansvaret, sier Angelo.

Elin Angelo_Universitetsforlaget
– Musikk handler om så mye – blant annet om tilhørighet, lydhørhet, mestring og respekt. Heia musikklærerne! sier Elin Angelo. (Foto: Universitetsforlaget)

Én innfallsvinkel kan være å finne ut hva slags musikk elevene er opptatt av. Det dialogiske forholdet mellom elever, lærere og musikken er nemlig viktig for forfatterne. De vektlegger det relasjonelle i musikkundervisningen.

– Undervisningen må både må ta opp i seg hva slags musikk elevene hører på, og hvordan de bruker musikken. I tillegg skal faget også utfordre disse rammene, sier Angelo.

Menneskelighet

I dagligspråket brukes begrepene «musikalsk» og «umusikalsk» veldig bredt. Man kan si at en ytring eller beslutning er umusikalsk, for eksempel i betydningene taktløs, uhørt, ufølsom eller lite tilpasningsdyktig.

– Musikalitet er et begrep som kan handle om sosiale fenomener, sosial adferd, lydhørhet og forståelse for sosial kontekst, sier Angelo.

Hun mener diskusjonen om musikalitet er en av de mest sentrale innen musikkpedagogisk tenkning som helhet og selve omdreiningspunktet for tekningen om musikk, læring og undervisning.

– For meg handler musikalitet om menneskelighet. Det vil si væremåter, alene og sammen med andre. Dermed handler det også om måter å kommunisere på, tenke på og forstå på. Ulike typer musikk omhandler også ulike måter å lære og utøve på, sier Angelo.

Forfatteren mener utvikling av musikalitet i skolen skjer best ved å ivareta trygghet, respekt og glede, og at vi ikke trenger å avgrense diskusjonen om musikalitet til å gjelde arbeid som har med fagområdet musikk å gjøre.

– Musikken har egenverdi nok, men det musikalske er også viktig for en helhetlig utvikling, for eksempel med tanke på språklig og følelsesmessig utvikling. Dette har større betydning enn det å bli en god musiker, sier Sæther.

Det er ut fra et slikt perspektiv at enkelte pedagoger snakker om musikalsk klasseledelse i videste forstand.

Lite pedagogikk

– Vi har fokusert på det personlige i musikkundervisningen, hva elever og lærere kommer med og kan bidra til, mer enn didaktikken og metoder for å overføre lærerens kunnskap, sier Sæther.

barnet og musikken benk_Angelo og Sæther_Universitetsforlaget
Denne boka setter det skapende barnet i sentrum.

De to forfatterne har tidligere skrevet boka Barnet og musikken, som er en innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter.

Den nye boka Eleven og musikken sprang ut av arbeidet med den første boka og erkjennelsen av at litteraturen om musikk for lærerstudenter var mye mer didaktisk og mindre pedagogisk rettet.

– Musikalitet, musikalsk utvikling og musikklærerens profesjonsforståelse berøres lite i annen litteratur for lærerutdanningen, understreker forfatterne.

 

 

0 kommentar(er).

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *