Lukk

– Norsk fagspråk truet av engelsk pensum

– Vi risikerer at norsk reduseres til et kjøkkenbordspråk, om ikke universitetene og høyskolene tar sitt ansvar og får flere norske bøker inn på pensumlistene, sier Ole Våge i Språkrådet.

Bøker notater_Pexels_Universitetsforlaget
Hva blir konsekvensene for det norske språket dersom studentene ikke lærer norsk fagspråk? (Foto: Pexels)

Mange nye studenter møter store deler av pensum på engelsk, viser en uformell undersøkelse Språkrådet har gjort. Flere fag har nesten ingen norske pensumbøker.

– Om vi er interesserte i å ha norsk fagspråk ved universitetene og høyskolene, må det gjøres noe med pensumlitteraturen, sier rådgiver Ole Våge i Språkrådet.

Rådet har kikket på pensumbøkene for første semester ved flere bachelorprogrammer ved Universitetet i Oslo (UiO), Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Universitetet i Bergen (UiB).

– Vi er bekymret over den økte bruken av engelsk i universitets- og høyskolesektoren, sier Våge.

ole_vaage_ foto Spraakradet_Universitetsforlaget
– Stadig flere tar opp problemet med at studentene ikke lærer å snakke om faget sitt på norsk, sier rådgiver Ole Våge i Språkrådet. (Foto: Moment Studio)

I fag som psykologi, biovitenskap, informatikk, geologi og filosofi er nesten 100 prosent av bøkene på engelsk. De som starter studietida med slike fag, må altså lese nesten alt av fagstoff på fremmedspråk.

– Statusen til norsk er under press i universitets- og høyskolesektoren. Vi oppfordrer institusjonene til å ha en bevisst fordeling av norsk og engelsk gjennom hele studieløpet. Fremtiden til norsk fagspråk står på spill, og pensumlitteraturen spiller en stor rolle, sier Våge.

Eksisterer ikke

– Det hadde vært fint med flere norske lærebøker på pensum. Innen geologi finnes det nesten ikke norske lærebøker på universitetsnivå. For begynnerkursene eksisterer det ikke, sier instituttleder Ingunn Hindenes Thorseth.

Hun leder Institutt for geovitenskap ved UiB, og forteller at mangelen på norsk fagspråk er et problem for studentene når de blir ferdige med studiet.

– De formidler geologi dårligere på norsk, for de har ikke norske faguttrykk. Dette hemmer dem når de skal nå ut til samfunnet, sier hun.

Ingunn Hindenes Thorseth_foto Universitetet i Bergen_Universitetsforlaget
– Jeg syns det er veldig synd at vi har så få norske lærebøker, sier Ingunn Hindenes Thorseth ved UiBs Geologisk institutt. (Foto: UiB)

Thorseth forteller at instituttet ikke har hatt spesielt fokus på å få ansatte til å skrive norske lærebøker, og forklarer dette med en mangel på ressurser og insitamenter. I dag er sektorens tellekantsystem lagt opp slik at forskere ikke får publiseringspoeng for å skrive lærebøker. Med mindre de skriver for veldig store fag, er det heller ikke så mye penger å tjene.

– Folk må på en eller annen måte få noe igjen for dette. Det tar veldig mye tid å skrive slike bøker. Vi lager kanskje noen kompendier på norsk, men de ender ikke opp i lærebøker, sier instituttlederen.

Lovfestet ansvar

Det er slått fast i lovverket at universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk. Dette står i universitets- og høyskolelovens paragraf 1-7.

Spørsmålet er om institusjonene tar dette oppdraget høytidelig nok, og hva dette egentlig betyr for pensumlistene.

– Slik jeg ser det, innebærer dette at store deler av pensum bør være på norsk. Det er på den måten man videreutvikler norsk fagspråk. Ny kunnskap blir gjort tilgjengelig for studenter og allmennheten på norsk, sier Våge i Språkrådet.

Han er også bekymret for hva mangelen på norske pensumbøker betyr for studentene når de skal ut i arbeidslivet.

– Som fagfolk må de være i stand til å kommunisere presist og effektivt på norsk med kunder, kolleger, pasienter og politikere, sier han.

– De må også kunne et språk som passer i den offentlige debatten, som alle forstår. For eksempel er store, viktige samfunnsdebatter om genteknologi og klima avhengig av et språk folk flest har tilgang til, sier Våge.

Språkrådet har også tidligere etterlyst insentiver for utvikle norske lærebøker.

– Vi mener det bør vurderes om det skal være meritterende å skrive lærebøker – på samme måte som det er meritterende å skrive forskningsartikler. Det handler om å finne virkemidler som støtter opp om ansvaret vi har for å videreutvikle norsk fagspråk, sier rådgiveren.

Når ikke opp

Instituttleder Pål Kraft ved Psykologisk institutt ved UiO forklarer mangelen på norske pensumbøker der med at det finnes et stort, internasjonalt marked for bøker i psykologifaget, med mange gode lærebøker fra store forlag.

– Det skrives en del norske bøker innen psykologien – jeg har ganske nylig skrevet to fagbøker selv, men mange blir ikke tatt inn på pensumlistene. Det tror jeg henger sammen med det store utbudet av engelskspråklige lærebøker, sier Kraft.

Paal Kraft_foto Universitetet i Oslo_Universitetsforlaget
– De beste bøkene innen psykologifaget er på engelsk, sier instituttleder Pål Kraft ved UiOs Psykologisk institutt. (Foto: UiO)

Han mener de norske bøkene ikke er gode nok til å nå opp i konkurransen – men ikke nødvendigvis på grunn av faglig kvalitet eller vanskelighetsgrad.

– De gode, engelskspråklige lærebøkene er veldig forseggjorte, og kommer med et helt økosystem av tilleggsressurser, som for eksempel nettressurser, filmer eller eksamensoppgaver, sier han.

– De norske bøkene kommer ikke med de samme ressursene, fordi markedet er lite her. Om du regner med å selge en bok i 2000 eksemplarer, er det begrenset hva du kan bygge opp rundt den, sier Kraft.

Språk vs. fag

Han vektlegger to perspektiver i debatten, nemlig språkperspektivet og fagperspektivet. Språkrådets argumenter om at studentene må lære seg å diskutere faget på norsk, er han enig i, men han er ikke sikker på om norske lærebøker er den beste måten å få til dette på.

– Om vi tar bort halvparten av de engelske lærebøkene vi har på pensum og erstatter dem med norske, tror jeg vi får et dårligere faglig tilbud, sier Kraft.

Han mener universitetet kan satse mer på norsk fagspråk i forelesninger og diskusjonsgrupper.

– Vi lager mange kurs hvor alle forelesninger og diskusjoner foregår på engelsk – til og med studentdiskusjonene. Dette stimulerer til en internasjonal profil, men om det blir for mye av dette, er det negativt for studentenes evne til å formulere seg faglig på sitt eget språk, sier Kraft.

Også denne instituttlederen forteller at det ikke blir gjort noe på instituttet for å stimulere til skriving av lærebøker.

– Det er både lite prestisje og lite penger i å skrive lærebøker på norsk, med mindre man skriver for et stort fag som for eksempel sykepleie, sier Kraft.

– Man kan gjerne ønske at situasjonen var annerledes og at det hele tiden kom gode, norske lærebøker til psykologifaget, men det er urealistisk. Bøkene må hele tiden oppdateres og forbedres, og det norske markedet er ikke stort nok til å konkurrere med de utenlandske bøkene, sier instituttlederen.

Truet av tellekanter

Forlagssjef Hege Gundersen i Universitetsforlaget mener kvaliteten på norske lærebøker jevnt over er svært høy, og at de kan måle seg med utenlandske bøker når det gjelder faglig innhold.

– Men vi har ikke mulighet til å matche internasjonale forlag når det gjelder digitale tilleggsressurser. Har du et verdensmarked, kan du for eksempel lage animasjoner av nervesystemet til flere hundre tusen kroner, sier Gundersen.

universitetsforlaget_hegegundersen_0195
– I Norge har vi en sterk læreboktradisjon som våre naboland misunner oss. Mange av de norske titlene blir oversatt til svensk og dansk, sier Hege Gundersen i Universitetsforlaget. (Foto: Universitetsforlaget)

Forlagssjefen bekrefter at det er blitt vanskeligere å få norske forskere til å skrive lærebøker. Hun opplever at mange gløder for formidling, men ikke tør eller kan prioritere lærebokskriving.

– Ved noen læresteder går det til og med ut direktiver fra ledelsen om å utelukkende publisere i formater som gir tellekantpoeng. Det er synd, sier Gundersen.

– Heldigvis finnes det engasjerte fagmiljøer og enkeltmennesker som har forstått at den gode, norskspråklige læreboka er en suveren inngang til et fag, spesielt for ferske studenter. Flere institusjoner har laget sine egne, lokale insentivsystemer, slik at det skal være attraktivt for forskerne å bruke tid på lærebøkene, forteller forlagssjefen.

Hun skulle gjerne sett at også UH-sektorens nasjonale tellekantsystem inneholdt en formidlingsmodul, eller i det minste at det ble opprettet insentivsystemer for lærebokskriving.

– De gode lærebøkene sosialiserer generasjoner av studenter inn en bestemt fagtradisjon og former dermed det det norske utdanningssystemet. Det er klart studentene må ha inn andre tekster enn de norske underveis i utdanningsløpet. De må skrive engelsk, lese originaltekster og forholde seg til en internasjonal forskningsfront. Dette må likevel ikke skje på bekostning av utviklingen av norsk som fagspråk, og det er misforstått å gjøre det på bachelornivå, sier Gundersen.

Støttetiltak

Språkrådet vurderer ikke den faglige kvaliteten på bøker, men dersom fagfolk mener at de norske fagbøkene ikke er gode nok, må det i det minste utvikles støttetiltak, mener Våge.

– For eksempel samarbeider vi med representanter for kjemifaget for å utvikle ordlister. Folk kan ta kontakt med oss for å få hjelp til slikt. Om man virkelig er opptatt av framtida til norsk fagspråk, er det også andre tiltak som kan settes i gang. For eksempel kan bøker oversettes til norsk, sier han.

Gjennomgangen til Språkrådet tok for seg fagene arkeologi, filosofi, kriminologi, psykologi, biologi, informatikk, byggingeniørfag, sykepleie og rettsvitenskap som profesjonsfag.

– På HiOA er det mye profesjonsfag, og der står norsk språk støtt, sier Våge.

0 kommentar(er).

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *