Lukk

På jobb for en trygg by?

At politiet kan gå ubevæpnet, er på mange måter et gode, sier professor ved Politihøgskolen Tor-Geir Myhrer, forfatter av «Våpeninstruks for politiet. Kommentarutgave». Men han er ikke like skråsikker i sitt syn på generell bevæpning av politiet som tidligere.

Myhrer-Våpeninstruksen-Børge-Sandnes-Scanstockphoto
Hva står i loven om bevæpning av politiet? Foto: Børge Sandnes, Scanstockphoto.

Lucy Furuholmen og Ida Andenæs Galtung: Etter dagens lovgivning kan man gi politiet adgang til å bruke våpen som følge av terrortrussel. Hvor konkret må terrortrusselen være?

Tor-Geir Myhrer: – Det er vanskelig å si, fordi det er PST som i stor grad sitter med disse trusselvurderingene. Går man offentlig ut med dem, har man sagt at «vi vet hva som planlegges», og da gjør terroristene trolig noe annet. Men det betyr ikke at de som skal treffe beslutningene, ikke får vite om vurderingene. Stortinget har sagt at de ønsker å være orientert. Så er det slik at jo lenger en ønsker bevæpning, dess mer konkret må trusselen være. Men i kjølvannet av episoder som skytingen i Brussel må man kunne reagere raskt, blant annet fordi man er redd for en copycat-situasjon.

Lovreguleringen

Hvordan er politiets våpenbruk regulert?

– Rammen for bruk av maktmidler fremgår av politiloven, som er forholdsvis generell. Når norsk politi omtales som ubevæpnet, betyr det at tjenestepersonene i den daglige tjenesten ikke bærer skytevåpen. Våpeninstruksen supplerer med regler om lagring, bevæpning og bruk av våpen på visse vilkår.

– Så har vi regelen om at Politidirektoratet i særlige risikosituasjoner kan samtykke til en midlertidig bevæpning i tre måneder og så forlenge for åtte nye. Justisdepartementet skal være orientert når Politidirektoratet gjør dette. Justisministeren er konstitusjonelt ansvarlig overfor Stortinget, og det er jo en demokratisk kontroll knyttet til det. Ved beslutningen om midlertidig bevæpning kan det jo være et spørsmål hvor lenge Politidirektoratet og departementet kan gjøre dette, før det ikke kan regnes som midlertidig lenger. Men at 15–16 måneder, slik vi nettopp hadde, kan kalles «midlertidig», har vi vel da fått dokumentert.

Lovutvalg

I mai ble det satt ned et utvalg som skal vurdere permanent bevæpning i fremtiden. Hva er det lovutvalget hovedsakelig skal se på?

– Utvalget skal både evaluere den tiden vi hadde midlertidig bevæpning i Norge, og vurdere om faren har blitt så stor at vi nå er å regne for naive dersom vi går ubevæpnet.  I dette ligger en bred vurdering. At norsk politi kan gå ubevæpnet, er på mange måter et gode, en trygghet og et signal om at dette er et ganske trygt samfunn. Men så kan man spørre: Er det en illusjon? Det er viktig å huske at trygghet i stor grad handler om trygghetsfølelse og ikke reell trygghet. På samme måte som frykt handler om opplevd frykt, ikke reell frykt.

Instruks kontra lov

Hvordan er forholdet mellom politiloven og våpeninstruksens regler?

– Politiloven er forholdsvis generell. Man får ikke vite grensene for når og under hvilke omstendigheter skytevåpen eller gassvåpen kan brukes ved å lese politiloven. Men det var en villet ting da man ga loven. Reglene om våpenbruk er omfattende og tekniske, og derfor ønsket man å kunne regulere i særinstrukser, som våpeninstruksen, i stedet for å ha alle reglene med i selve loven.

Politiets bruk av skytevåpen er et inngripende maktmiddel, og politisk omdiskutert. Bør ikke grensene for denne typen maktbruk være klarere regulert i lov, ikke bare i våpeninstruksen?

– I den danske politiloven er grensene mer presise. Der står det hvor alvorlig en situasjon må være før de ulike midlene som skytevåpen, gassvåpen og sprengvåpen kan brukes. Det kunne med fordel vært slik i den norske loven også. Loven skal jo være utformet slik at befolkningen har mulighet til å forutberegne sin posisjon. Og der er den norske måten å løse dette på dårligere.

Hvorfor har vi ikke valgt samme løsning som i Danmark?

– Det var nok fordi man antok at reglene ville bli for tekniske. Men det hadde vært mulig å ha hovedrammene i loven og samtidig ha en utfyllende instruks. men det har åpenbart ikke vært et alternativ.

Om en sinnsforvirret person skyter nedover Karl Johans gate, må man forsøke å stoppe ham med bruk av tilsvarende midler

Kan manglende lovregulering skyldes at politiets maktbruk er et kontroversielt politisk område, og at regjeringen ønsker muligheten til å kunne endre denne reguleringen selv i departementet, uten at det må gjennom Stortinget?

– Det kan nok være riktig. Men hvis de mer overordnede rammene sto i politiloven, er det nok ikke der endringsbehovet kommer til å være størst. Og at Stortinget har synspunkter på bruk av skytevåpen også når reglene står i en forskrift, kom klart frem under den midlertidige bevæpningen. Justisministeren ble bedt om å komme til Stortinget, og de uttrykte et ønske om at norsk politi skal være ubevæpnet.

Bruk av skytevåpen

Når kan skytevåpen brukes til å pågripe eller stanse gjerningspersoner?

– I noen situasjoner er det ingen alternativer. Der det er pågående og livstruende vold mot tredjeperson, er det ikke noe annet som er aktuelt. Om en sinnsforvirret person skyter nedover Karl Johans gate, må man forsøke å stoppe ham med bruk av tilsvarende midler.

Spørsmålet er om samfunnsbeskyttelsen i det store og det hele skal telle litt mer enn hensynet til den som eventuelt blir skutt på

– Du har altså de etablerte situasjonene, for eksempel en fortvilet familiekonflikt med barn tatt som gissel, der skytevåpen brukes. Der kan det være vanskelig, og man søker forhandling og andre virkemidler først. Om noen har forskanset seg i hus, er det kanskje mulig å drive dem ut med gass. Hvis du har en uregjerlig person med kniv, er spørsmålet om det vil holde med skjold, langkølle og pepperspray for å sikre vedkommende. For ti år siden var det en oppfatning i norsk politi at man måtte kunne pågripe en person med kniv uten bruk av skytevåpen. Ny forskning og kunnskap viser at på ti meter er en person med kniv dødelig farlig. Personen kan skade deg selv etter å ha blitt truffet av skudd eller før tjenestepersonen får tid til å skyte.

Våpeninstruks-Myhrer-Universitetsforlaget
Man får ikke vite grensene for når og under hvilke omstendigheter politiet kan bruke våpen ved å lese politiloven. Da må man gå til våpeninstruksen, som Tor-Geir Myhrer har skrevet en kommentarutgave til.

Skytevåpen mot ubevæpnede narkotikasmuglere

I innstillingen til den nye instruksen la man til grunn at det som siste utvei bør være mulig å stanse og pågripe ubevæpnede narkotikasmuglere med skytevåpen fordi narkotikaen kan være en skade for menneskers liv og helse. Blir ikke dette å strekke instruksens ordlyd for langt?

– Spørsmålet er om samfunnsbeskyttelsen i det store og det hele skal telle litt mer enn hensynet til den som eventuelt blir skutt på. Men dette er mer teoretisk enn praktisk. I de fleste tilfeller vil personer som bedriver slik kriminalitet, være bevæpnet og forsøke å skyte for å unnslippe. Hvis de ikke er det, og de er i ferd med å stikke av, er spørsmålet om vi kan stanse dem ved hjelp av skytevåpen som siste utvei. I arbeidsgruppen mente vi at kriminalitetsbildet er blitt slik at vi må legge større vekt på samfunnsbeskyttelse i denne avveiningen.

Hvordan er prosessen rundt etterforskning og straff ved bruk av skytevåpen?

– I alle tilfeller hvor noen er skutt, drept eller skadd ved bruk av skytevåpen, vil saken bli gjenstand for etterforskning. Det vil bli vurdert om bruken av skytevåpen var rettmessig. Det er Spesialenheten som etterforsker så lenge politiet skyter. Spesialenheten vil begrunne sine avgjørelser, og de som har blitt skadd, eller pårørende til de som er blitt drept, vil kunne få tilgang til dette, og eventuelt klage avgjørelsen til riksadvokaten. Avgjørelsene legger til rette for en offentlig diskusjon, som gjør at politiet kan korrigeres selv om det ikke reises sak mot den enkelte tjenesteperson som har skutt.

jeg var nok mer skråsikker da jeg skrev den forrige boken enn jeg er nå

Syn på bevæpning

I forrige utgave av Våpeninstruks for politiet. Kommentarutgave virket du mer negativ til generell bevæpning av politiet. Har du endret oppfatning i nyere tid?

– Nja, jeg har nok ikke endret så mye oppfatning. Men jeg var nok mer skråsikker da jeg skrev den forrige boken enn jeg er nå. Det som på mange måter har bidratt til endring, er den perioden bevæpning vi hadde med bevæpning. Det gikk bra, man har fått erfaringer man før ikke hadde, og jeg hører også verdifulle nye argumenter for bevæpning. Det kan tenkes situasjoner hvor det ikke er tilstrekkelig med den lovreguleringen vi har i dag, men da bør det nedsatte lovutvalget både beskrive disse og hvor ofte de har forekommet eller kan antas å forekomme.

 

Lucy Furuholmen og Ida Andenæs Galtung studerer juss ved Universitetet i Oslo.

Les mer om Våpeninstruks for politiet. Kommentarutgave. Boken er også tilgjengelig digitalt, på kommentarutgaver.no

0 kommentar(er).

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *