Lukk

Rypehjerte og bærplukking i barnehagen

Barn bør møte «vill mat» i barnehagen, skriver Inger Wallem Krempig og Tove Aagnes Utsi. Hvordan kan vi gi barna en god forståelse av hvor maten kommer fra?

Mat- og måltidsaktiviteter
Detalj fra bokomslaget: Endre Barstad.

Mange barn opplever fra tidlig alder at det meste av det de spiser, kommer fra butikken. Kjøtt og fisk ligger pakket i plast, bær på glass. Barn lurer på hvor maten egentlig kommer fra. Hvordan gir vi dem best mulig svar på det?

Hvorfor høsting?

Høsting fra naturen er en del av den norske tradisjonen. Ved å gjennomføre høstingsaktiviteter vil barna få et grunnlag for å ivareta dette. Samtidig fremheves denne type aktiviteter som viktige i barnehagenes pedagogiske arbeid. Kapittelet vårt «Hvor kommer maten fra? Høsting av vill mat med barnehagen» fra boka Mat- og måltidsaktiviteter i barnehagen har fokus på hvordan matressurser fra naturen kan brukes i pedagogisk arbeid i barnehagen og gi opplevelser som bidrar til danning, lek og læring.

Barn må skjønne hvor maten kommer fra, og det er spennende å følge «vill» mat fra høsting i naturen til middagsbordet. Her har vi fulgt en barnehage over tre år i prosjektet «Mat fra naturen i barnehagen».

fisk
Hvilken fisk er dette tro? Barna bruker farge, form, mønster og antall finner på fisken til å beskrive fisken og bestemme art. Foto: Inger W. Krempig.

Hva lærer de?

Barna blir interesserte og engasjerte, både fysisk og verbalt. Under innhøsting, bearbeiding og tilbereding av fisk, fugl, rein og plantemateriale vil de fleste barna ta på, holde, kjenne på, lukte og smake på maten.

Ofte har det vært konkurranse om å få holde fiskene de har fått, undersøke ryper, holde en vinge, hjerte eller en fot. Prosjektet vårt har involvert fysisk engasjement i aktiviteter noen kanskje vil regne som ekle.

De fleste barna utforsker gjerne innvoller av fisk, rype og rein. Barna har ofte ikke de samme sperrene på dette som enkelte voksne. Noen barn er her svært engasjerte, mens andre er mer betraktende.

Svært interessant er det når barna utfordrer de ansatte til å smake, utforske eller lukte. Et eksempel på dette er når barna ønsker seg blodpannekaker etter at de har vært med på reinslakting og har pisket i blodet. Selv de yngste barna på ett og to år som er mindre verbale, har vist tydelig fysisk interesse når de har vært med på å flå rype, sløye fisk og plukke bær – og etterpå får de smake på det de har vært med på å lage.

smaking rypekjøtt
«Kan æ få mer rype?» Det er stor interesse for å smake på rype stekt over bålet. Foto: Inger W. Krempig.

Noen barn beskriver lukt eller smak på matprodukter som god, andre beskriver det som dårlig. Altså blir lukt og smak på maten oppfattet forskjellig hos barna. Når man lar dem komme tettere på maten, får de mulighet til å selv definere hva de liker.

«Kossen smakte det?»

En barnehageansatt sier: «Dem vil i skogen, dem vil høste bær, dem vil høste inn. Så vi ser jo at vi har skapt et engasjement hos barna». «Det er jo fisk og ryper vi har studert mest. Og der opplever vi, i alle fall jeg, et veldig sterkt engasjement, og at vi liksom ikke kan komme dypt nok inn i de her dyrene».

I tillegg poengterer mange av de ansatte at barna har vist en økt nysgjerrighet for å smake på ting fra naturen: «Ja, når vi går på tur, så spør dem: ‘Kan man spise det her?’» Ungene har gjennom prosjektet blitt opptatt av smak. Personalet forteller at små barn spør hverandre: «Kossen smakte det?» Matgleden og interessen for å smake er spesielt stor når barna kan følge råstoffet rett fra innhøsting og bearbeiding til steikepanna.

Foreldre forteller om barn som har blitt mer interessert i å smake på ulike typer mat hjemme i løpet av prosjekttiden i barnehagen, og at de også snakker om hva man kan spise fra naturen. Noen barn ønsker at familien skal høste fra naturen, og flere barn tar selv initiativ til å plukke bær og planter.

Hvorfor dyr må dø

Ved å følge barna i dette prosjektet ser vi at de har fått en forståelse av at man kan finne mange typer mat i naturen. Gjennom hele prosessen får barna oppleve og snakke om levende organismer; hvor og hvordan de lever, hvordan de ser ut både utenpå og innvendig – og at dyr må dø dersom vi mennesker skal spise kjøttmat.

rypefot
Hvor mange klør har ei rype? Nærstudier knyttet til høsting av rype gir undring og refleksjon. Foto: Inger W. Krempig.

Gjennom mange av aktivitetene i prosjektet viser barna nysgjerrighet og evne til refleksjon. Prosjektet har også en klar helseverdi. Høstingsturene bidro til mye variert fysisk aktivitet ved at barna måtte bevege seg i ulike naturmiljø.

 «Vill mat i fremtidens barnehage»

Barnehagen skal være et første, frivillig trinn i utdanningsløpet der barn skal få utvikle seg, leke og lære. Det poengteres i Rammeplan for barnehager at kontakt med natur står sterkt i norsk tradisjon, og at dette skal være viktig i barnehagens virksomhet.

Ny rammeplan for barnehagen, som er på trappene, vektlegger daglig fysisk aktivitet og et sunt kosthold. Barnehagen skal altså fortsatt sette barna i stand til å ta vare på sin egen fremtid. De skal lære å ta vare på seg selv og naturen, og gis en begynnende forståelse for bærekraftig utvikling. En måte å gjøre dette på er å ta barna med ut i naturen, og la dem se på nært hold hvor maten vår kommer fra.

Inger Wallem Krempig og Tove Aagnes Utsi er begge tilsatt ved UiT Norges arktiske universitet. De har skrevet mer om dette temaet i Mat- og måltidsaktiviteter i barnehagen, av Britt Unni Wilhelmsen (red.).

0 kommentar(er).

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *