Lukk

– Styrk kontakten mellom forfattere og lesere

– Akademiske forlag jobber med åpen tilgang, men under paraplyen «åpen vitenskap» er det mye større omveltninger å ta tak i, sier Ole Petter Ottersen.

ole-petter-ottersen_Foto Gustav Mårtensson Karolinska_Universitetsforlaget
I august begynte Ole Petter Ottersen i ny jobb. (Foto: Gustav Mårtensson/Karolinska Institutet)

Frem til i sommer var han rektor ved Universitetet i Oslo (UiO). Jobben, som han hadde i åtte år, medførte fast plass ved styrebordet hos Universitetsforlaget. Nå har Ole Petter Ottersen akkurat gått til en ny rektorjobb ved Karolinska Institutet i Stockholm, og han forlater dermed også forlagsstyret.

Engasjementet for de akademiske forlagenes fremtid legger han likevel ikke fra seg.

– Nå er det viktig at forlagene bygger en forretningsmodell som støtter opp om både åpen tilgang og åpen vitenskap. Det sistnevnte handler om å åpne opp hele prosessene, helt inn mot de tidligste faser av forskningen, sier Ottersen.

– Omveltningene på veien mot en mer åpen vitenskap er en kjempeutfordring for forlagene. Mitt inntrykk er at de fleste av dem ikke har begynt å tenke på dette engang, sier han.

Åpenhet

Åpenhet har hele tiden vært et viktig prinsipp i vitenskapens verden, men den digitale revolusjonen og nye plattformer for deling tydeliggjør idealet på helt nye måter.

For eksempel blåste internettpublisering liv i debatten om allmennhetens tilgang til publiserte forskningsresultater. Når det gjelder slik åpen tilgang, er Universitetsforlaget størst i Norden. Idunn, som er Universitetsforlagets digitale publiseringsplattform for fag- og forskningstidsskrifter, var dessuten først ute med dette i Norge.

Denne måneden legges egne nasjonale retningslinjer for åpen tilgang frem av Kunnskapsdepartementet. EUs målsetning er full åpen tilgang innen 2020.

Forskningsresultater kan imidlertid sees som sluttprodukter. Åpen tilgang til disse er derfor bare en begynnelse. Den mye bredere forståelsen av åpen vitenskap bidrar nå til omveltninger på alle andre stadier i forskningsprosessene også.

Det blir et skifte fra at forskere publiserer så raskt som mulig, til at de deler kunnskap så tidlig som mulig, skriver EU-kommisjonen i rapporten Open innovation, open science, open to the world a vision for Europe (2016).

Lesere og forfattere

Politisk sett dreier det seg blant annet om å dyrke frem en enda åpnere diskusjon om verdiene som ligger til grunn for forskningen, og om valgene forskerne gjør – helt fra ideers unnfangelse og design av prosjekter.

– Gitt utdanningsnivået er offentligheten etter hvert en sammensatt gruppe av ekspertmiljøer som må inviteres nærmere inn i hele forskningsprosessene. Det handler ikke bare om tilgang til resultater og data. Det har med den fremtidige legitimiteten til forskningen å gjøre. Forlagene må ta høyde for denne måten å tenke på, sier Ottersen.

Den nylig avtroppede UiO-rektoren mener noe av det viktigste Universitetsforlaget kan gjøre, er å se nærmere på hvilke prinsipper som nå nedfelles i EU for håndtering av data og for forskning generelt, for så å kunne være i forkant av utviklingen.

– Åpen vitenskap krever ikke minst en betydelig vekselvirkning mellom lesere og forfattere. I dag er det ganske vanlig med kommentarfelter og andre skriftlige debattarenaer i mange publikasjoner, men dette må bygges ut betraktelig fremover, sier Ottersen.

Han mener at utviklingen fordrer større resiprositet, og at vi kommer til å se en symmetrisk utveksling av informasjon i mye større omfang enn forlagene har lagt opp til så langt.

På vei til et seminar. (Foto: Gustav Mårtensson)

– En åpnere forskning er veien å gå for å styrke tilliten til universitetene og til forskningen generelt. Det blir vanskeligere å avfeie eller vende og vri på forskningen dersom den drives i dialog og med transparens, sier Ottersen.

Kvalitet

Karolinska Institutets nye rektor er overbevist om at de akademiske forlagene kommer til å spille en viktig rolle fremover. Han tviler derfor ikke på Universitetsforlagets livskraft i tiårene som kommer, men mener at kortene må spilles rett.

– Kvalitet kommer til å bli enda viktigere. Vi ser hvordan tilliten til forskning og fakta eroderes i dag. Det er en farlig utvikling. Den kvalitetssikrende funksjonen som akademiske forlag har i dag, blir bare mer og mer betydningsfull, sier Ottersen.

– Derfor er det avgjørende at forlagene profilerer seg på etterrettelighet og kvalitet. Her har Universitetsforlaget hele tiden hatt en veldig god filosofi, nemlig at man ikke først og fremst skal være en pengemaskin, men et forlag som sikrer kvaliteten.

Portaler

Selv om de store endringene knyttet til digitaliseringen gjør det vanskelig å spå hvordan fremtiden vil bli, mener Ottersen at Universitetsforlaget de siste årene har gjort kloke valg.

– Den kommende digitale satsingen på en informasjonsportal for jussfeltet er fremtidsrettet, sier han.

Tilnærmingen hvor man tar utgangspunkt i brukernes og lesernes perspektiv og syr sammen informasjonspakker, kan bli relevant for andre fagfelt også, tror den tidligere UiO-rektoren.

– Jeg syns portalsatsingen reflekterer noe av tenkningen rundt åpen vitenskap, sier Ottersen.

Han mener også det er viktig at forlaget fortsetter med sin utadrettede virksomhet.

– Det virker som forlaget har veldig god kontakt med forfatterne, og en god evne til å bygge tillitsforhold med dem, sier Ottersen.

Ledelsesoppgave

Han har en viss forståelse for forlagets frustrasjon over at tellekantsystemet i universitets- og høyskolesektoren har gjort det vanskeligere å motivere folk til å skrive norske lærebøker, i alle fall på enkelte områder. Han tror imidlertid at det verste som kan skje, er enda flere tellekanter og indikatorer.

– Det er umulig å legge insentiver på hver eneste ting universitetene skal gjøre, og vi er allerede ved et metningspunkt. Derfor syns jeg ikke insentiver for lærebokproduksjon er riktig vei å gå, sier Ottersen.

Han mener universitetene må finne andre måter å oppfordre til lærebokproduksjon på, og viser til prestisjen og styrkingen av utdanningskvaliteten som allerede eksisterende motivasjon.

– Jeg ser ikke så mørkt på lærebokproduksjonen, men det er en ledelsesoppgave å feire lærebokforfatterne ved universitetene mer. Man skal absolutt sprette sjampanjeflasken når en professor eller forsker kommer ut med en lærebok – like mye som når de publiserer et arbeid i et topptidsskrift, sier Ottersen.

Mangfold

Formidling har vært et stort satsingsområde for UiO de siste årene, men ikke med spesiell vekt på lærebøker. Satsingen har i hovedsak vært digital.

– Noe av det viktigste vi har fått til, er å samle Universitets-Norge bak nettversjonen av Store norske leksikon. Vi har også jobbet veldig aktivt med å få frem andre nettressurser, for eksempel Norgeshistorien på nett, som var en gave til det norske samfunnet i forbindelse med Grunnlovens 200-årsjubileum, sier den tidligere UiO-rektoren.

Ottersen tror også det kommer til å bli mer og mer vanlig at universitetene utvikler læremidler selv, for eksempel i form av store nettbaserte kurs som distribueres til studenter over hele verden. På engelsk kalles dette Massive Online Open Course (MOOC).

– MOOCs er en vesentlig satsing ved UiO. Vi trenger mangfold, og det er ikke slik at alle læremidler skal utvikles gjennom forlag, sier Ottersen.

0 kommentar(er).

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *