Lukk

Tannlegebor og lyden av oppkast

– Man kommer borti de merkeligste fenomener som lydforsker. Blant annet dukker fisk opp overraskende ofte, skriver Asbjørn Tiller.

dikatorer
For den lydopptatte: «Sliter du med å få den rette lyden når du hører talene til din favorittdiktator?» Foto: Sound of Power.

Tiller er forsker ved NTNU, musiker og særlig opptatt av lyd. Sammen med Gunnar Iversen har han skrevet boka Lydbilder. Mediene og det akustiske.

Vi er omgitt av lyd. Vi slipper ikke unna. Når vi legger oss for å sove, er det fortsatt lyd rundt oss. Øynene lukkes, men ørene er fremdeles åpne. Vi lever i en konstant kakofoni av lyd. Noen velger å stenge omverdens lyder ute. De lar sitt eget soundtrack komme inn gjennom hodetelefonene, på høyt volum. De stenger lydene ute ved hjelp av enda mer lyd.

Da Edison fant opp fonografen i 1877, var det vanskelig å forestille seg omfanget og utbredelsen innspilt lyd skulle få. Lydene skulle bli påtrengende, men på samme tid altoppslukende.  Lyd skulle engasjere.

Hifi-freaks

De audiofile blant oss har et ekstremt engasjement for lyd. De er opptatt av å lytte. De lytter til detaljer, gjerne i gjengivelsen av musikk på stereoanlegget. Når det går helt over styr for de audiofile, kaller vi dem hifi-freaks. De hører like mye på stereoanlegget som selve musikken.

Det er ikke grenser for hvor mye penger en hifi-freak er villig til å bruke for å få litt bedre lyd. Stua er helst modifisert slik at akustikken er optimal. En hifi-freak bruker gjerne 107 000 kroner på en ledning. Eller 370 000 på en ny platespiller som ser ut som en middels oljerigg.

Sound-of-power-diktatorer-Asbjørn-Tiller-Universitetsforlaget
Høyttalerserien Sound of Power. Nå også med Donald Trump. Foto: Sound of Power.

Putin på høytaleren

Jeg trodde jeg hadde sett det meste innen denne sjangeren, inntil jeg kom over en omtale av den nye høyttalerserien Sound of power. I omtalen kan vi lese: «Sliter du med å få den rette lyden når du hører talene til din favorittdiktator? Da har vi svaret: Høyttalerserien Sound of Power. » Høyttalerne er formet som byster. Og du kan velge mellom Zimbabwes president Robert Mugabe, Libyas avdøde leder Muhammad Gadaffi, Nord-Koreas kjære leder Kim Jung-un, Russlands president Vladimir Putin og faktisk også USAs president Barack Obama.

De håndlagde, nummererte og signerte porselenshøyttalerbystene koster 250 000 kroner og første opplag er allerede utsolgt.

Tannlegeborr og lyden av oppkast

Interessen for lyd begrenser seg ikke til de audiofile eller hifi-freakene. Lyd og støy engasjerer også forskere. Da verdens femten verste lyd ble kåret i regi av professor Trevor Cox ved universitetet i Salford, Manchester, deltok over 1,1 millioner mennesker i avstemningen.

På de tre siste plassene er det ingen overraskelser. Her finner vi klassiske ulyder som tannlegebor, isoporgnikking og fingernegler mot tavle. Dette er det lett å kjenne seg igjen i.  Tolvteplassen er imidlertid mer interessant: Her sidestilles katteuling, hosting og ringelyd fra mobilen. Og med en aktivt mobilbrukende tenåring i huset som har meldingslyden «You have got a new text message – nanananananananana» vet jeg at dette fort kan bli enerverende. Niendeplassen på listen deles mellom sus fra kraftledninger og diskusjoner om såpeopera. To like interessante lydfenomener, men jeg setter en knapp på suset fra kraftledningene.

På sjuendeplass finner vi litt overraskende promping. Prompelyden er en av de mest humoristiske lydene som finnes. Og en av de få lydene som har fått en spesiallaget gadget; prompeputa. Hysterisk morsomt.

Hvis vi gjør et lite hopp på lista, finner vi babyer som gråter, på tredjeplass. Ifølge undersøkelsen er det denne lyden som får flest menn til å skygge banen. På førsteplass i undersøkelsen fra University of Salford i Manchester ligger lyden av oppkast. Hvis man har vært ute en lørdagskveld i Manchester, bør ikke dette resultatet komme som noen stor overraskelse.

Lydbilder Ivesen og Tiller Universitetsforlaget
Vi har sterke tradisjoner med å analysere den visuelle siden ved film og fjernsyn, men studiene av lyd har vært mindre utviklet. «Lydbilder» av Gunnar Iversen og Asbjørn Tiller er en introduksjon til lyd i film, fjernsyn og moderne kunst.

Flyndrer synger og torsker knurrer som hunder

Man kommer borti de merkeligste fenomener som lydforsker. Blant annet dukker fisk opp overraskende ofte. Ett av kapitlene i Lydmedier har fått tittelen «Møte med Flyndra». Jeg har møtt flyndra. Det skjedde på Inderøya i Nord-Trøndelag. Og den synger. Overraskende pent. Små bruddstykker av melodilinjer. Korte strekk av forvridd barnesang, symbaler og annet pling- plong.

Flyndra er ikke den eneste fisken jeg har støtt på i min forskning. I forsøk på å identifisere kommunelyden for Vågan kommune i Nordland, gjorde lydkunstneren Siri Austeen, ved hjelp av en undervannsmikrofon, unike opptak av torsk. Jeg skal glatt innrømme at jeg ikke har reflektert mye over torskens lydverden og kommunikasjonsevner før dette, men det viser seg altså at torsken knurrer som en hund, et stykke informasjon som umiddelbart trigget vannskrekken i meg. Svømmer torsken rundt der under oss og knurrer? Hvor aggressiv er egentlig torsken? Og skrekkfilmreferansene strømmer på – Dun-Dun-Dun Dun! Med soundtracket «Torsken kommer nå» av Kirkvåg, Lysstad og Mjøen.

Torskens knurring er noe helt annet enn hvalsang som blir ansett for å være blant våre vakreste lyder. Så fundamental og vakker at opptak av hvalsang var en av de lydene som ble valgt ut til å være med på «The Golden Records» som ble sendt opp med romsonden Voyager i 1977, og som skulle formidle jordas lydlandskap til eventuelle andre siviliserte former den kunne støte på. Torsken nådde ikke opp i konkurransen om å bli med på den turen. Ikke flyndra heller.

Kyr med god musikksmak

I kombinasjonen av lydforskning og dyreverden finner vi «moosic studies». Studier som er foretatt ved Universitetet i Leicester, er entydige på at melkeproduksjonen hos kyr øker når de blir utsatt for visse typer musikk.

Studien sier lite om forholdet mellom easy listening og lettmelk, tungrock og helmelk og klassisk musikk og kulturmelk.  Men den sier noe om at ikke all type musikk øker melkeproduksjonen: Kyr produserer gjennomsnittlig to liter mer melk i døgnet når de hører på R.E.M.s Everybody Hurts enn om de hører på Beatles-låta Back in The USSR. En annen interessant observasjon i studien var at kyrne foretrakk å ikke høre musikk i det hele tatt dersom alternativet var musikken til Bananarama.

Da Thomas Edison for første gang festet lyd til sin fonograf i 1877, ante han vel knapt rekkevidden av merkeligheter i lydverden som kunne fanges og gjengis. Og ikke minst forskes på.

 

Asbjørn Tiller er førsteamanuensis i film- og medievitenskap ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU i Trondheim. Han har skrevet boken Lydbilder, sammen med Gunnar Iversen. 

Denne teksten er en omarbeidet versjon av et kåseri Tiller holdt under Universitetsforlagets årlige middag i Trondheim tidligere i år.

0 kommentar(er).

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *