Lukk

Årets tidsskriftartikkel: «Tausheten om Libya»

«Juryen har lagt betydelig vekt på avdekkingen av demokratisk underskudd som artikkelen dokumenterer.» Vinneren av årets tidsskriftartikkel er «Tausheten om Libya» av Terje Tvedt, publisert i Nytt norsk tidsskrift nr. 3-2015.

Terje Tvedt - Universitetsforlaget
Vinner av Årets tidsskriftartikkel Terje Tvedt.

Årets tidsskriftartikkel ligger åpent ute, les den her.

– Analysen av diskusjonen om Libya forutsatte en presentasjon av empiri som fjernsynet ikke kunne formidle. Tidsskriftformatet passet derimot optimalt, sier Terje Tvedt, professor i globalhistorie ved Universitetet i Oslo og professor ved Geografisk institutt, Universitetet i Bergen.

Hans vinnerartikkel Tausheten om Libya handler om de politiske prosessene – eller fraværet av sådanne – som fant sted i forkant av Norges militære deltagelse i Libya.

Styrken i det skrevne ord

I artikkelen spør Tvedt hva som egentlig skjedde da Norges regjering uten et kritisk spørsmål fra det politiske lederskap og uten et formelt møte i regjeringen, sendte F-16 fly til Libya.

– NRK Brennpunkt viste dokumentaren om Libya jeg hadde skrevet manus til og laget sammen med Per Chr. Magnus i 2013. De gode bombene fikk mye oppmerksomhet, men den ble ikke diskutert, eller forstått. Ikke noe skjedde.

Det er her styrken til det skrevne ord kommer inn, mener Tvedt.

– En bok om dette ville ikke ha tilført så mye i forhold til den tiden jeg ville ha brukt på den. Og en avisartikkel ville simpelthen bli for kort. Artikkelformen gjorde det mulig å unnslippe «synsing-syndromet». Og kronikken i Aftenposten som jeg skrev parallelt, ble mye lest og bidro nok til at flere søkte opp artikkelen.

Siden konklusjonen hans er at Libya-saken er et nasjonalt traume, hastet det dessuten å få studien publisert.

– Og Nytt Norsk Tidsskrift-redaksjonen med Cathrine Holst i spissen var svært oppmuntrende. Da ble det jo også morsommere å skrive den.

Den vanskelige virkeligheten

I artikkelen skriver han at «få ting er viktigere å forstå og å etablere kritisk distanse til enn samtidens herskende norske verdensbilder og selvbilder». Han mener tidsskriftene spiller en interessant rolle her.

– Tidsskriftene vil i det store og hele målbære og reflektere samtidens herskende tenkemåter. Det er jo uunngåelig. Det er blant annet nettopp derfor de er dominerende. Men de blir ikke mindre interessante av den grunn, særlig om man er opptatt av idéhistorie.

Nå håper han prisen for Årets tidsskriftartikkel kan bidra til at Libya-spørsmålet ikke blir glemt.

– Det er jo svært mange som har støttet behovet for nasjonal selvrefleksjon. Jeg ser prisen som en del av den prosessen. Hele ideen om Nytt Norsk Tidsskrift er vel nettopp å spille en slik rolle i samfunnsdebatten, mener han.

– Dessuten er det selvsagt hyggelig at den oppfattes som lesverdig, for lesverdighet er selvsagt like viktig for en forsker som for en romanforfatter. Det er bare vanskeligere for oss, fordi en fagartikkel jo samtidig er bundet til den vanskelige virkeligheten.

Juryen for Lærebokprisen 2016:

– Kristin Margrete Heggen, professor ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

– Cora Alexa Døving, seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

– Alf Petter Høgberg, professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Fra juryens begrunnelse:

«Artikkelen har en sterk slagkraftighet mot en politisk skråsikkerhet og krigseufori som hopper bukk over demokratiske prosesser som bruk av Stortinget. Artikkelen er lettlest og fascinerende, og juryen har lagt betydelig vekt på avdekkingen av demokratisk underskudd som artikkelen dokumenterer.»

«Tausheten om Libya» kan leses her.

Hederlig omtale

Juryen gir også hederlig omtale til artikkelen En sanselig kjole av Bjørn Sverre Hol Haugen, som ble publisert i Norsk Museumstidsskrift nr. 1 2015. Tidsskriftet er open access, og ble startet i 2015.

Fra juryens omtale:

«Med utgangspunkt i en kjole fra 1700-tallet handler artikkelen om nettopp kjolen; dens kvalitet, farge, stofflighet og lukt. Dette sanselige aspektet knyttes så til andre kilder, som historien om kvinnene som har eid den og brukt den ved viktige hendelser i sine liv.

Rundt kjolen får vi også en historie om klesbruk, gårdsbruk, giftermål og død på Ringerike. Teksten handler ikke bare om en sanselig kjole, men er en sanselig tekst. Den er poetisk og vakker samtidig som den er akademisk og kunnskapsbasert.»

Les artikkelen her.

1 kommentar(er).
  1. Så vi kan beholde et aldri så lite, spirende håp om at kritisk tenkning likevel er liv laga i Norge. Det har vært trykkende taust om disse krigsforbrytelsene – fra hele vårt politiske spektrum; SV og Krf og hele den samlede norske inderlige godhet stilte opp som ukritisk heiagjeng …

    10 Jun, 2016 kl 15:10

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *