Årets tidsskriftpris

Plast i hvalen, ekstremvær og Greenpeace Norge og Natur og ungdom som saksøker staten for å stanse oljeutvinning på den norske kontinentalsokkelen. Plutselig er klima og miljø på alles lepper. Vinneren av årets tidsskriftpris har skrevet en artikkel som umiddelbart ble en viktig del av den juridiske debatten.

Dine miljørettigheter

Hva vil det si at «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares», som det står i grunnlovens paragraf 112? Master i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Gøran Østerman Thengs, ser nærmere på dette spørsmålet i sin artikkel «En standardtilnærming til Grunnloven § 112», publisert i Tidsskrift for Rettsvitenskap 1, 2017.

Folk er opptatt av klima, men hva trenger mannen i gata å vite om denne artikkelen?

– Grunnloven er av og for folket, så ideelt sett skal jo folk flest ha et bevisst forhold til hvilke rettigheter som er, bør og ikke bør være nedfelt i Grunnloven, sier Thengs.

– Artikkelen drøfter blant annet om paragraf 112 i Grunnloven gir oss visse miljørettigheter. Hvis ja, betyr det at bestemmelsen kan danne et selvstendig grunnlag for domstolene til å sette til side grunnlovsstridige lover og vedtak.

Det bør folk ha en mening om, mener han.

– Det pågående klimasøksmålet er vel i stor grad folkefinansiert og har gjort at grunnlovsjuss plutselig er blitt tema på puber og rundt frokostbord. Det er jo litt artig.

«En virkning få juridiske artikkelforfattere kan drømme om»

For 29 år gamle Thengs er det en stor ære å tildeles årets tidsskriftpris for artikkelen. Han synes også det er stas at artikkelen allerede har spilt en viktig rolle i offentligheten.

I juryens begrunnelse heter det blant annet:

«Til tross for at artikkelen er ung, har den allerede hatt en virkning få juridiske artikkelforfattere kan drømme om. I tingrettens dom i det såkalte klimasøksmålet spilte den en rolle som sentral rettskilde når retten drøftet de prinsipielle spørsmål, dvs. om Grunnlovens miljøparagraf er å forstå som en faktisk rettighetsbestemmelse som kan prøves for domstolene.

Alt tyder på at artikkelen vil spille en sentral rolle som viktig argumentkilde i rettspraksis også i fremtiden, både i den pågående rettssak og for fremtidige søksmål.»

– Faglig sett er det veldig spennende at artikkelen blir lest, diskutert og kritisert, og særlig når det skjer i en rettssal, sier Thengs.

– Bare tiden vil vise hvilken virkning artikkelen eventuelt får, men på kort sikt er det å håpe at den ansporer til mer debatt.

Les vinnerartikkelen her.

Hederlig omtale

Hederlig omtale går til historiker Aina Shiøtz for artikkelen Rus i Norge – politiske og medisinske tilnærminger i historisk lys i Tidsskrift for velferdssforskning, 2017.

Fra juryens begrunnelse:

«Norsk ruspolitikk har vært gjenstand for opphetet debatt de siste årene. I denne artikkelen gir Aina Schiøtz et etterlengtet historisk bakteppe til denne diskusjonen. (…)

Som leser blir man slått av paradokset av at til tross for at alkohol er blant vårt mest helsefarlige rusmiddel, er bruk av alkohol regulert og legalisert, mens kriminalisering og et strengt strafferegime fortsatt står ved lag i narkotikafeltet.»

Hederlig omtale går også til Klaus Nielsen og Jacob Klitmøller for artikkelen Blinde pletter i den synlige læring – kritiske kommentarer til «Hattierevolutionen», Nordic Studies in Education, 2017.

Fra juryens begrunnelse:

«Denne artikkelen får hederlig omtale fordi den aktualiserer et ærbart prinsipp i vitenskapen: falsifisering. (…) Å etterprøve vitenskapelige funn av denne sorten er spesielt viktig fordi Hatties konklusjoner er blitt tatt til inntekt for en særskilt skolepedagogikk.

Da det metodiske grunnlaget for disse analysene ifølge forfatterne Nielsen og Klitmøller preges av ambivalens snarere enn sannheter, åpner det for nye forskningsspørsmål og politiske debatter om hva bruken av Hatties analyser kan medføre videre i skolesystemer i Norge og utenlands.»