Barn som nekter å gå på skolen

De fleste barn vil på et eller annet tidspunkt vise motvilje mot å gå på skolen. Det er helt normalt.

Men enkelte barn utvikler en sterk og vedvarende skoleangst. Disse barna har det svært tungt i skolehverdagen. Angsten går drastisk ut over hvordan de fungerer, både i skolemiljøet og hjemme, og de kan utvikle søvnproblemer og psykosomatiske lidelser.

– Dette er barn som har det svært tungt og vanskelig. Bare tanken på skolen kan gjøre at de går rundt og er konstant engstelige, sier forfatter Branca Lie, aktuell med boka Redde for skolen.

Lie er både lærer, spesialpedagog og pedagogisk psykolog, og hun bringer elementer fra alle disse faglige tradisjonene inn i boka.

Ifølge henne er det viktig å skille mellom skolevegring og skolefobi:

– I den pedagogiske faglitteraturen i Norge finner vi ikke noe klart skille, og norsk skole opererer kun med kategorien skolevegring, sier hun.

– Men i psykologisk forskning, som jeg baserer meg på, skiller man mellom skolevegring og skolefobi.

Hvis en elev nekter å gå på skolen som følge av prestasjonsangst, sosiale og faglige utfordringer eller en stressende familiesituasjon, kan man si at det dreier seg om skolevegring.

Skolefobi er mer alvorlig. Det handler om en angstlidelse i form av en vedvarende, irrasjonell eller rasjonell frykt for skolen.

Skillet er ikke svart-hvitt, påpeker forfatteren.

­– Skolevegring kan i noen tilfeller utvikle seg til skolefobi. Av og til kan man se utslag som psykosomatiske lidelser, sosial tilbaketrekning eller avhengighet av foreldre også ved skolevegring.

Følsomme barn

Men hvorfor utvikler enkelte barn skolefobi?

– Noen barn er disponert for å utvikle skoleangst, sier Lie.

Risikofaktorene disse barna er utsatt for – for eksempel hendelser og påkjenninger forårsaket av omgivelsene – er en del av forklaringen. Barn som vokser opp med flere risikofaktorer, har større risiko for å utvikle skoleangst.

Noe som er særdeles viktig å ta på alvor, er nedstemthet hos barnet.

Men det er også svært avhengig av egenskaper hos barnet, forklarer forfatteren.

– Barn med en personlighetsstruktur som er preget av sårbarhet og sensitivitet, har en økt fare for å utvikle både skolevegring og skolefobi, og særlig skolefobi, sier hun.

– Dette er barn som er følsomme og mottakelige, og som har problemer med å håndtere stressende situasjoner. De er spesielt følsomme overfor opplevelser og erfaringer i både skole- og hjemmemiljøet.

Nedstemthet er et faresignal

Både foreldre og lærere kan med fordel være oppmerksomme på tidlige faresignaler.

– Det kan være at barnet ofte kommer for sent på skolen, at barnet ofte ringer hjem eller stikker av fra skolen eller hjemmet, ikke vil være ute i friminuttet eller er avhengig av en bestemt voksen eller medelev, sier Lie.

Omsorg og støtte vil i de aller fleste tilfeller hjelpe.

Mer alvorlige tegn kan være fysiske plager som magesmerter, oppkast eller uforklarlig hodepine, utagerende adferd eller at barnet gjør hva som helst for å unngå visse timer og visse fag.

– Noe som er særdeles viktig å ta på alvor, er nedstemthet hos barnet. Hvis barnet virker følelsesmessig tomt, passivt og trist, er dette et alvorlig signal, sier forfatteren.

Skolen må følge med

Skolens ansvar er klart definert, påpeker Lie: Skolen skal sikre at barn utvikler seg faglig, sosialt og følelsesmessig, og den skal fremme barnets psykiske utvikling.

Dette ansvaret innebærer også å støtte elever som sliter med skolevegring og skolefobi.

– Skolen kan hjelpe disse elevene med å kartlegge årsakene til elevenes skoleangst som er skolerelatert. Skolen bør dessuten ha klare retningslinjer for skolefravær og overvåke elevens frammøte, men uten å være for streng med straffetiltak.

Søk hjelp

Mye kan også gjøres fra foreldrenes side.

– Omsorg og støtte vil i de aller fleste tilfeller hjelpe, og det hjelper med samtale for å normalisere barns angstfølelse. Mange barn synes det er en trøst å få høre at mange andre barn også er redde for skolen.

Når dette ikke hjelper, må foreldrene søke profesjonell hjelp.

– Jeg har mange konkrete forslag til dette i boka, sier Lie.

I Norge har det blitt forsket lite på årsaker til skolefobi og hvilke strategier skole og foreldre kan bruke til å støtte barna det gjelder.

– Dette er et felt vi trenger mer kunnskap om, sier forfatteren.

Les mer om boka og bestill den her.