Boka med oss rare i

Vi som vokste opp med Donald Duck & co., har møtt mange typer magi. Men den mektigste magien av alle befant seg ikke hos Magica fra Tryll eller Madam Mim. Selv Petter Smarts kreativitet og kraften i Skrues lykketiøring bleknet i sammenligning med det virkelig mirakuløse: Hakkespettboken, som hadde svaret på nær sagt alt.

I googlingens tidsalder er Hakkespettboken fortsatt unik, velsignet fri for grunnløse meninger, alternative facts og informasjonsoverfloden som drukner kunnskap i dumskap – om vi da bare kunne finne veien til Andeby.

For en førsteårs antropologistudent i kjempekullene på tidlig 90-tall var savnet av Hakkespettboken til å ta og føle på. Vi var nemlig prisgitt Cultural Anthropology av Roger Keesing for de avgjørende oversiktspoengene.

Det gikk bare sånn måtelig for de fleste. For meg, som begynte å lese for alvor først to måneder før eksamen, gikk det riktig dårlig.

Keesings knusktørre sakprosa var forsøkt spritet opp med erfaringsnære og kjære eksempler – for alle som har hatt en middelklasseoppvekst i forstedene til Smallville, USA. For oss som kjente den amerikanske småstedstilværelsen først og fremst gjennom åttitallets high school-filmer, var det i og for seg beskrivelser av en fremmed kultur – bare veldig mye døllere enn yanomamö i Amazonas eller bedamini på Ny-Guinea.

Var dette antropologi? I så fall hadde jeg bommet stygt.

Hakkespettboken

Og panikken steg. For ikke bare manglet jeg svarene, jeg visste knapt hva spørsmålene var. Samtidig begynte det å gå rykter om en ny innføringsbok: klar og oversiktlig og med hyppige referanser til pensumartiklene, skrevet av en avholdt foreleser med sans for gode poenger og treffende formuleringer.

En sammenligning av titlene sa egentlig det meste. Der Cultural Anthropology kun pekte tilbake på seg selv, var Små steder – store spørsmål (eller 4S, som den også kalles) både et lekkert bokstavrim og en presis oppsummering av det antropologiske prosjektet. Og til alt overmål var den på norsk!

Det var nesten for godt til å være sant.

For meg var det da også det. For 4S var utsolgt fra både bokhandler og forlag, og ventelisten på Universitetsbiblioteket var lang som det vonde året etter en strykkarakter (som på den tiden ikke het F, men immaturus, «umoden», bare sånn for riktig å gni det inn).

I mellomtiden lot det til at for alle som leste den, falt alt på plass. Selv satt jeg fast til livet i empirimyra, på desperat jakt etter det som kunne vise sammenhengen mellom artikler om spritsalg som kasteklatringsstrategi, mokkasinsying blant hopi-indianere, ritualisert homoseksualitet på Ny-Guinea og rolleforventninger på en norsk sildesnurper – og stadig mer stressa av tanken på at det store flertall hadde tilgang til de beste spørsmålene, formidlet i både dybde og bredde og på tilgjengelig vis.

Det finnes ingen kongevei til matematikken, heter det. Og sikkert ikke til antropologien heller. Men 4S måtte da være så nær en kunne komme.

Boken bak mytene

Av og til er lykken heldigvis bedre enn forstanden, og alle eksamenshindre ble forsert. Traumatisert av nestenulykken skulle jeg ikke få lest 4S i sin helhet før tyve år etter at jeg så sårt hadde trengt det, da jeg i 2013 tok over ansvaret for innføringsforelesningene ved Sosialantropologisk institutt, tilfeldigvis i tospann med forfatteren.

Det ble en lekse i ydmykhet.

Norske universitetsmiljøer har mange fortrinnligheter, men raushet regnes sjelden blant dem. Og frem til nå hadde jeg halvveis trodd på hviskingen om hvordan 4S bød på for mange lettvintheter, var for upresis og, aller mest alvorlig i antropologkretser, fremstilte verden som om den var ferdig utforsket.

Alles skikker, verdier og livsprosjekter blir underlige når de utsettes for antropologiens trollspeileffekt.

Det er et adelsmerke for en bok og dens forfatter at det går sport i å finne feil og kritisere dem. Men da jeg leste den, ble det tydelig hvor intellektuelt påholden kritikken var. Boken, som enkelte studenter refererte til som «Bibelen», Hakkespettbokens dennesidige forelegg, gav så definitivt rom for undring over bredden i menneskelig livsutfoldelse. At samme art kan finne så eksepsjonelt mange ulike måter å skaffe seg sitt daglige brød og skape mening i tilværelsen på, er og blir forbløffende for ethvert tenkende menneske.

Og det var nettopp denne forbløffelsens gave 4S formidlet til sine lesere. Om jeg kunne smitte studentene med en tiendedel av denne uærbødige lekenheten, ville jeg vært strålende fornøyd.

Innføringsbok for viderekomne

Hva som gjør en grunnbok god, er avhengig av øyet som ser. Studentene ønsker å finne alle svarene, mens foreleserne ønsker at studentene skal lære å stille de gode spørsmålene. 4S er et sjeldent eksempel på en vellykket kombinasjon som både gir trygghet gjennom oversikt og inspirerer til dypere dykk. Forskerspirens aftenbønn skal etter sigende lyde «gjør meg heller nysgjerrig enn flink». Med 4S er du ikke tvunget til å velge.

Derfor går også de oversatte versjonene sin seiersgang verden over. For kontrasten til konkurrentene er enorm. Denne lekenheten inspirerer til sluttføringen av det antropologiske prosjektet, som er å fremstille alle som like kulturlige: Alles skikker, verdier og livsprosjekter blir underlige når de utsettes for antropologiens trollspeileffekt.

4S viser at dette radikale (i betydningen dyptpløyende) likhetsbudskapet ikke nødvendigvis må fremstilles i gravtungt koksgrått, men at det snarere kler alle regnbuens farger. At «seriøsitet» er synonymt med «alvor», er en av akademias mest skjebnesvangre misforståelser. Å bryte med dette er 4S’ virkelig store nyvinning.

Antropologspirer som blir introdusert for faget gjennom en slik boblende formidlingstrang, penses inn mot andre mål på akademisk prestisje enn overlagt forvanskende tåkepratanalyser uten tydelig forankring i faktiske menneskers faktiske liv. Det setter en standard som blir en varig arv, og som har bidratt til at stadig flere norske antropologer evner å formulere klare tanker i et forståelig språk.

Det tror jeg ikke engang Hakkespettboken kan matche.

Thorgeir Kolshus er leder for Seksjon for mangfoldsstudier ved OsloMet.