13. mai 2026 ble Anna Luise Kirkengen utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Begrunnelsen var et 40-årig livsverk om hvordan krenkelser av integriteten setter seg i kroppen og blir kilden til sykdom.
Da telefonen kom fra kollegaen som ringte med beskjeden fra Slottet, hadde hun ikke en anelse.
— Det kom fullstendig overraskende. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg gjettet det, sier Kirkengen
Anna Luise Kirkengen er spesialist og tidligere professor i allmennmedisin. Som forsker og seniorrådgiver er hun fortsatt tilknyttet Allmennmedisinsk Forskningsenhet ved Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU i Trondheim. Hun kom til Norge fra Tyskland i januar 1972, gikk i turnus, fikk to barn, og åpnet egen praksis på Frogner i 1975. Der ble grunnlaget for et helt fagfelt lagt, lenge før språket fantes for å beskrive det. Boken hennes, Hvordan krenkede barn blir syke voksne, kom i fjerde utgave i 2021, og er fra 2015-utgaven skrevet sammen med Ane Brandtzæg Næss, som er spesialist i voksenpsykiatri.
Som ung lege på Frogner var Kirkengen lenge den eneste kvinnelige allmennlegen i bydelen. Pasientgruppen hennes var nær 85 prosent kvinner, og kvinnene kom med helseproblemer medisinstudiet ikke hadde forberedt henne på.
— Jeg hadde ikke hørt en eneste forelesning om partnervold, seksuelt misbruk, seksuell utnyttelse. Ordet trafficking var ikke en del av ordforrådet, sier Kirkengen.
Hun ble stadig oftere stående med pasienter hun ikke kom i mål med. Til slutt laget hun sitt eget spørreskjema og samarbeidet med en kvinnelig forsker i Trondheim. Skjemaet ble besvart av kvinner som hadde bestilt time for en gynekologisk undersøkelse. Men det var ikke selve svarene som ga henne aha-opplevelsen.
— Jeg hadde laget en liten åpning helt nederst på siste side: «Hvis det er noe mer du vil nevne som er viktig, så skriv det her.» Og det er det disse kvinnene gjorde. De skrev i margen. De skrev på baksiden av arket. Livet kom bokstavelig talt frem på baksiden av mitt lure spørreskjema.
Det var i andre halvdel av 1970-tallet. Det skulle ta 25 år til hun våget å skrive boken.
I 1998 disputerte Kirkengen med en avhandling basert på 34 dybdeintervjuer med voksne som hadde blitt seksuelt misbrukt som barn. Avhandlingen ble bok på Kluwer Academic Publishers i 2001. Det nederlandske forlaget ga ut Edmund Husserls samlede verker, Husserliana, og var en av verdens viktigste utgivere av fenomenologisk litteratur. Det var der hun ble oppdaget.
Da hun begynte å skrive Hvordan krenkede barn blir syke voksne i 2003, hadde hun nettopp lest de første resultatene fra ACE-studien (Adverse Childhood Experiences) i San Diego. Det var den første store studien som dokumenterte sammenhengen mellom tidlig belastning og senere sykdom. Hun reiste til Vincent Felitti i San Diego, Bruce McEwen i New York, Elissa Epel i San Francisco og deltok i seminarer ved King’s College i London. Hun bygget et nettverk av immunologer, endokrinologer, psykologer og filosofer som alle sirklet rundt det samme spørsmålet: Hva gjør erfaringer egentlig med kroppen?
— Jeg var ikke lenger en usikker, selvlaget vitenskapskvinne. Jeg hadde internasjonal ryggdekning. Men det visste ikke kollegene mine.
Førsteutgaven kom i 2005 med over 500 referanser. Påstanden var radikal: at krenkelser i barndommen utløser langvarige eller til og med vedvarende stressreaksjoner som forstyrrer immunsystem, hormonsystem og sentralnervesystem hos voksne.
Det var det springende punktet. Jeg påstod nemlig at krenkede barn blir syke voksne.
Fortsatt sant, og blitt sannereBoken er nå kommet i fire utgaver. For hver gang har Kirkengen og medforfatteren måttet ta historier ut for å gi plass til ny forskning. Men ingen påstander har måttet trekkes tilbake.
— Hver setning fra 2005-utgaven står fortsatt på egen kraft. Det er fortsatt sant. Og det har blitt sannere, sier hun.
Referanselisten har faktisk krympet, ikke fordi forskningen avtar, men fordi feltet har modnet. Der hun før måtte sitere primærstudier setning for setning, finnes det nå oversiktsartikler og paraplystudier som sammenfatter det samme.
Det andre grepet som har båret boken er de autentiske historiene. Kirkengen har aldri konstruert et eksempel.
— Jeg kan ikke bruke såkalte case. Historiene har sin egen overbevisningskraft, fordi de er troverdige.
Hvorfor ridderskapet kom akkurat nå, har Kirkengen tenkt over.
— Mens Ordensrådet jobbet med saken, så rullet jo dette ut. Det kom nærmest en virkelighetsorientering til alle som syntes at jeg hadde beskjeftiget meg 40 år med ett tema som var litt for smalt. Plutselig var det ikke til å overse lenger.
Da hun startet på Frogner, fikk hun spørsmål fra kolleger om hva slags praksis hun egentlig hadde, om hun nærmest tiltrakk seg pasienter med overgreps- og krenkelseserfaringer. De fleste hadde jo ikke sånne pasienter, sier hun. Det var fordi de ikke hadde spurt.
— Vår integritet krenkes ikke uten at det har konsekvenser. Hvis integriteten ikke blir gjenopprettet, så har det varige følger. Det å bli gjort til en ting, det rammer oss alle. Da trenger vi hjelp til å gjenopprette selvbildet og selvrespekten.
Til høsten skal hun igjen sitte på universitetsbiblioteket på Blindern for å lære seg de mest avanserte søkemetodene før neste utgave.
— Jeg er evig student.
Bli kjent med boka her:
