– Det ligger i yogaens tradisjon at den er i utvikling

– Skrytebilder på Instagram ligger et godt stykke unna yogaens opprinnelige hensikt, sier Jannicke Wiel.

I den nye boka hva er YOGA? gir Wiel et engasjert og kunnskapsrikt innblikk i yogaens mangfold, og utviklingen fra indisk visdomstradisjon til dagens moderne og fysiske yoga, som er slik vi kjenner den best i Vesten.

Selv har Wiel magistergrad i filosofi med indisk filosofi som spesialområde, og har praktisert yoga siden 1989. Siden 2002 har hun jobbet som yogalærer på fulltid.

– Kroppsstillinger og fysiske øvelser er en del av yogaens ytre uttrykk. Men yoga er også en indre praksis som handler om selverkjennelse og fordypning, sier hun, og legger til:

– Men å legge ut bilder av seg selv i oppsiktsvekkende stillinger på Instagram står ikke i motsetning til å ha en dyp indre yogapraksis, selvfølgelig.

Mangfold og forandring

Den aller eldste formen for yoga er det som kalles kunnskapens yoga, og handler om å besvare de evige spørsmålene: Hvem er jeg? Hvordan kan jeg bli fri? Finnes det et liv etter døden? Denne yogaen handler lite om de fysiske øvelsene vi forbinder med yoga i dag, og dreier seg om å oppnå høyere stadier av innsikt og selvrealisering.

Jeg vil være forsiktig med å omtale noe som ‘den sanne’ eller ‘den autentiske’ yogaen.

Ordet yoga ble brukt for første gang rundt 500 år før vår tidsregning, og betegnet da en hel disiplin for oppmerksomhetsteknikker, åndelig metode og frigjøring. Dette er fortsatt en viktig del av yogaens kjerne.

– Men jeg vil være forsiktig med å omtale noe som «den sanne» eller «den autentiske» yogaen, sier Wiel.

– Yoga har mange retninger, og i boka skriver jeg om hjertets yoga, handlingens yoga og fysisk yoga. Det ligger dessuten i yogaens tradisjon at den er i utvikling – også slik vi har adoptert den i Vesten.

Hjertet og nervesystemet

Yogaen i Vesten er både helseorientert og trendfølsom, og har i så måte tatt opp i seg tidsånden gjennom årene: I yogabøkene fra 1950- og 1960-tallet handler det mye om hormoner, siden hormonenes betydning for helsen fikk mye oppmerksomhet på denne tiden.

På 1990 tallet var det viktigere å tilskrive yogaen effekt på kondisjonen, siden man da var spesielt opptatt av kondisjon som viktig for god helse.

– Hva fyller vi yogaen med i 2020-tallets Vesten?

– Yogaens stressreduserende effekter. Dessuten er mange opptatt av effektene yoga har på nervesystem og mental helse. Stressreduksjonen har man vært opptatt av i to–tre tiår allerede, men nå ser vi en enda mer spesifikk interesse for å forstå og forklare hvordan yoga påvirker nervesystemet, sier Wiel.

Nyere forskning viser at yogaens rolige og oppmerksomme pusting har spesifikke positive helseeffekter: Den stimulerer den store nerven i ro- og hvilenervesystemet, og den øker hjertevariabiliteten.

– Man er også mer opptatt av yogaens evne til å hjelpe mot ulike psykiske plager nå, for eksempel angst, depresjoner, spiseforstyrrelser, posttraumatisk stress og søvnproblemer. Det kommer til å bli enda mer utstrakt bruk av yoga mot slike lidelser i framtiden, tror forfatteren.

Yoga kunne blitt et nyttig fag på lærerutdanningen.

Samtidig er yoga fortsatt en stor treningstrend i vestlige land.

– Ja, mange søker til yoga som en fysisk treningsform for å bli sterkere og mer fleksibel, og får den rogivende effekten med på kjøpet.

Tjene penger på forenklet yoga

Treningstrender blir som regel god business, og yogaen er intet unntak. Mister yogaen dybde og sjel når den kommersialiseres?

– Ja, i mange tilfeller. Når det blir økt etterspørsel etter yogainstruktører i de store treningskjedene, utdanner de av og til nye instruktører på et helgekurs. Det er problematisk av flere grunner, sier forfatteren.

Hun utdyper:

– Skadeforebygging er svært viktig i den fysiske yogaen, og en lærer bør ha kunnskap om når en øvelse bør unngås, og hvordan en øvelse kan tilpasses til den enkelte.

Den meditative delen er også viktig i den fysiske yogaen, påpeker Wiel:

– Og den lærer man ikke på en helg. Man rekker heller ikke å få så mye innsikt i yogaens tradisjon og visdom i løpet av to dager. Det er med dette jeg mener at yogaens sjel kan gå tapt hvis man bare ønsker å tjene penger på å selge en forenklet versjon av yoga.

Yoga som høyskolefag

På SOAS-universitetet i London tilbys det nå et kulturstudium i yoga hvor man forsker på den fysiske yogaens historie, tradisjon og opprinnelse.

Selv synes Wiel at yoga er for smalt til å utgjøre et kulturfag på universitetsnivå i Norge.

– Men jeg tror yoga kunne blitt et nyttig fag på for eksempel lærerutdanningen, som nå skal vie mer plass til folkehelse og livsmestring. Yogaens rogivende egenskaper gjør at den kunne passet inn i livsmestringsfaget, mener hun.

– Barn som vokser opp i dag, har også økt behov for å jobbe med bevegelse, koordinasjon og kropp som en motvekt til en stillesittende hverdag med mye skjermbruk.

Les mer om boka og kjøp den her!