Døden for dugnadsånden?

Visste du at alle skal ha premie om det er premieutdeling på et idrettsarrangement for barn under tolv år? Eller at et idrettslag må kreve politiattest fra personer som skal ha tillitsverv eller ansvar for mindreårige og/eller personer med utviklingshemming?

Regelverket for hvordan norsk idrett skal organiseres, blir stadig viktigere, mener Gunnar-Martin Kjenner, idrettsjurist og forfatter av Idrettslaget. Håndbok for tillitsvalgte, utøvere og ansatte. I dette intervjuet diskuterer han idrettslagenes utfordringer med sosiolog Hans Erik Næss.

I 2017 kom det tall som viste at 40 prosent av alle jenter og gutter slutter med fotball fra de er mellom seks og tolv år og til de blir 13–19 år. Fotballsosiologen Arve Hjelseth mener imidlertid at dette ikke behøver å være et problem, siden ungdom finner nye aktiviteter utenfor organisert idrett.

– Frafallet er nok mest omfattende i idretter som er svært synlige i mediene. Kritikk og trykk fra mediene mot enkelte idretter kan føre til at unge ønsker å unngå alt oppstyret som følger med, selv om de har lyst til å fortsette med trening. For idretten er det et tankekors at mange unge finner veien til helsestudioer i steder for å fortsette med sine aktiviteter i idrettslaget.

Grasrota og dugnadsånden

Du skriver om «den norske idrettsmodellen». Tenker du idrettslaget, slik vi kjenner det i Norge, er truet eller vernet av denne modellen?

– Idrettslagene vil nok overleve i mange år fremover. Men skal den norske idrettsmodellen bestå og utvikles videre, krever det at idrettslederne er i stand til å se de truslene vi står overfor. De må ha mot og gjennomføringsevne til fornyelse. Tiden står ikke stille, spesielt ikke innen idretten.

Det er et voksende omfang av regler og krav til idrettsledere. Tror du det kan komme i konflikt med de sentrale verdiene i norsk idrett: dugnad, frivillighet og grasrotdeltagelse? 

– Idretten har forandret seg de siste tjue årene: Medlemmer har blitt mer som kunder, og idrettslag en tjenestetilbyder mer enn deltagerfellesskap. Medlemmene forlanger stadig mer av dem som organiserer idrett, uten nødvendigvis å gi tilsvarende mye tilbake i form av dugnad, som trenere eller tilrettelegging av aktiviteter.

Så det er en helhetlig profesjonalisering det er snakk om. Samtidig kan man vel argumentere for at bedre kjennskap til idrettens regler og oppbygging er et vern mot mange av problemene ved dagens idrettsorganisasjoner?

– Absolutt. Vi ser en rekke utfordringer knyttet til økonomien. Det gjelder både underslag og kriminelle miljøer som forsøker å bruke idrettslag til å hvitvaske penger.

Åpenhet

Det bringer oss over til gjennomsiktighet, noe som er på vei inn som kjerneverdi i idrettens organisasjoner. Ser du for deg at åpenhetsdebatten som Norges idrettsforbund (NIF) er midt oppe i, vil påvirke lokale idrettslag?

– Det tror jeg bare er et tidsspørsmål, ja, siden idretten også på lokalt nivå mottar store bidrag fra fellesskapet. Og hva er poenget med å holde informasjon hemmelig, hvis man ikke har noe å skjule? Argumentet mot mer åpenhet er at det vil skape mer byråkrati og ta midler fra idretten selv.

– Men en god organisasjonsstruktur er forebyggende, ikke minst hvis storsamfunnet fremdeles ønsker å bruke idretten til sosialisering og barneoppdragelse, eller til helseaktivitetsfremmende politikk. Det krever at politikerne bidra mer, og idretten må svare med mer åpenhet. Jeg mener idretten bør innføre hovedprinsippene i offentlighetsloven i NIFs lov.

Jeg antar at koordineringen av denne utviklingen gjør at styrets rolle i idrettslaget blir desto viktigere. Hvilke konsekvenser mener du det vil ha?

– Utviklingen av idretten i dag gjør det spesielt vanskelig å rekruttere styremedlemmer og ledertyper som kjenner både idretten og næringslivet, som kan ivareta idrettens verdier og samtidig skaffe inntekter.

– Før var det prestisje knyttet til det å være leder i et idrettslag. I dag er det mer blandet. Flere idrettslagsstyrer kjemper dessuten om de samme personene, samtidig som arbeidsfordelingen mellom styret og administrasjonen i mange idrettslag er uavklart.

Les mer om Idrettslaget.

Hans Erik Næss førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania. Han er blant annet redaktør for Metodebok for kreative fag sammen med Lene Pettersen.