– Enormt krevende arbeid

Ikke som pasient, vel å merke. Johannessen har gjort feltarbeid på leger og sykepleiere ved en travel storbylegevakt, og ble overrasket over hvor utflytende grenser det var mellom legenes og sykepleiernes arbeid.

Resultatet er artikkelen «Flertydighet og fleksibilitet – en etnografisk studie av legevaktens profesjonsgrenser», som ble publisert i tredje nummer av Norsk sosiologisk tidsskrift i fjor.

Jeg ble sjokkert over å se legevakten fra de ansattes ståsted.

– Det er en stor overraskelse å vinne denne prisen, og jeg er selvfølgelig veldig glad, sier Johannessen, som til daglig forsker på profesjon, kultur og mikrointeraksjon ved OsloMet.

– Hvordan er det å gjøre feltarbeid i time etter time på legevakten – er det ikke en ganske anstrengende stemning der?

– Jeg har jo vært på legevakten som pasient tidligere, men jeg ble likevel sjokkert over å se legevakten fra de ansattes ståsted, sier Johannessen.

– Det er utrolig hvor mange pasienter de møter hvert døgn, og det er enormt krevende og omfattende å sortere og prioritere pasientene.

Ikke minst ble forskeren overrasket over hvor likt arbeid sykepleierne og legene på legevakten utførte:

– Jeg gjorde observasjoner av både legene og de såkalte triagesykepleierne – altså sykepleierne i frontlinja som sorterer innkomne pasienter etter hvor mye det haster, forteller Johannessen.

– Det var veldig interessant å se hvordan triagesykepleierne til stadighet gjorde en miniversjon av legevurderingen. Sykepleierne måtte kartlegge pasientenes sykehistorie, foreta undersøkelser og komme med medisinske vurderinger.

Dette er også kjernen i Johannessens undersøkelse: Sykepleierne på legevakten har ikke formelt lov til å diagnostisere pasientene. Likevel var realiteten at vurderinger på «diagnostisk vis» ofte forekom i løpet av den viktige sorteringsoppgaven sykepleierne hadde ansvar for.

Det er en utbredt idé at det er krystallklare grenser mellom hvem som gjør hva i helsevesenet.

Dette førte blant annet til mer presise prioriteringer, og sykepleiernes diagnostisering ble møtt med stor grad av uformell aksept hos ledelsen på legevakten, framgår det av den prisvinnende artikkelen.

Får ikke lov til å «leke doktor»

– Det er en utbredt idé at det er krystallklare grenser mellom hvem som gjør hva i helsevesenet, forteller Johannessen.

– På triagekursene ble sykepleierne advart mot å «leke doktorer». Det hersker generelt en slags tatt-for-gitt-het om at sykepleiere ikke stiller diagnoser – det er legens domene. Men mine observasjoner viste at det er en sannhet med modifikasjoner. Det var en tydelig kontrast mellom hva sykepleierne sa om egen praksis, og hva de faktisk gjorde.

Johannessen tror de rådende forestillingene rundt disse grensene bidrar til å underbygge en over- og underordning i helsevesenet, der forskjellene mellom yrkesgruppene oppleves som større enn de faktisk er.

Dette kan kanskje være formålstjenlig for legene, men ikke nødvendigvis for sykepleierne, mener han:

– På legevakten er det i mange tilfeller viktig at sykepleiere diagnostiserer for pasientenes skyld, slik at prioriteringen skjer raskt og presist nok og pasienten får korrekt behandling. Men siden det er utenfor grensene for hva sykepleierne skal gjøre, kan det også føre til sanksjoner fra helsemyndighetene. Dermed kan slike rådende forestillinger om klare grenser by på en del dilemmaer og problemer for de som ikke er på toppen av hierarkiet.

– Er det litt tabu å vedgå at også sykepleierne foretar diagnostisering på legevakten? Truer det hierarkiet?

– Ikke nødvendigvis. Blant klinikerne på gulvet er det en utbredt anerkjennelse av at det er slik. Men jo høyere opp i hierarkiet man kommer, desto mindre innsyn har man i hva som foregår på gulvplan. Og det finnes kanskje leger som ikke er så glade for at sykepleiere foretar diagnostisering og behandling.

I juryens begrunnelse for tildelingen heter det blant annet følgende:

«Artikkelen viser på en tankevekkende måte potensialet i sosiologisk forskning, og at det stadig er mulig å trenge gjennom institusjonelle myter, slik at de underliggende realiteter løftes frem og anerkjennes.»

Les vinnerartikkelen her.

Hederlig omtale

Hederlig omtale går til historiker Lise Camilla Ruud for artikkelen «Det museale maskineri. Fremstilling av ’primitive folkeslag’ ved Det Kongelige Frederiks Universitets etnografiske samlinger». Publisert i Norsk museumstidsskrift.

Også Lars Petter Gulbrandsen får hederlig omtale for artikkelen «Barnehagelærere – Fra mangel til overskudd». Publisert i Søkelys på arbeidslivet.