– Mange av spillerne som vi oppfatter som talentfulle i ung alder ender sjelden opp som profesjonelle spillere, sier Stig Arve Sæther, forfatter av «De norske fotballtalentene». Han mener vi leter etter fotballtalentene på feil måte.
Født sånn eller blitt sånn: Hva er talent?
– Sannsynligvis avskriver vi veldig mange utøvere på tynt grunnlag fordi vi legger for mye vekt på tidlige prestasjoner og resultater, sier Stig Arve Sæther, universitetslektor i idrettsvitenskap ved NTNU, og forfatter av De norske fotballtalentene.
– Et talent indikerer et potensial, noe som må realiseres og videreutvikles. I mange sammenhenger blir talent assosiert med nåværende ferdigheter, men talent handler egentlig om framtidige ferdigheter.
Høye ambisjoner, mindre selvtillit
Bakgrunnen for boka er et forskningsprosjekt gjennomført av Sæther, hvor han har fulgt et årskull spillere født i 1991 fra 2005 til 2015. Gjennom årlig oppfølging ville Sæther se om de spillerne som lyktes, var de som ble oppfattet som store talenter underveis.
Han fant blant annet ut at de som endte som profesjonelle spillere, hadde høyere ambisjoner enn de ikke-profesjonelle. Men samtidig følte de seg mindre suksessfulle som 13–15 åringer sammenlignet med de som ikke ble profesjonelle.
– Vi vet også fra dette prosjektet at det er en svak sammenheng mellom ferdigheter i ung alder og suksess som voksen. Utvikling tar tid, og da bør vi ha en dynamisk tilnærming til talentbegrepet. Et talent er noe du kan bli, om du ønsker det sterkt nok og holder på lenge nok.
Labre prestasjoner fra det norske landslaget
Mange vil hevde at timingen for en slik bok ikke kunne vært bedre. Med sine labre prestasjoner det siste tiåret er det norske landslaget egnet til å framkalle vinterdepresjoner selv på sommerstid. Men hvorfor er det slik?
– Når det gjelder vårt A-landslag, sliter vi fortsatt med selvbildet som verdens nest beste fotballnasjon fra en gang på 1990-tallet, mener Sæther.
– I denne perioden overpresterte vi, var tidlig ute med fokus på fysisk kapasitet, og var taktisk kloke. I dag underpresterer vi, og har ikke lenger de to andre fordelene.
– Skal vi lykkes, må vi få fram flere talenter. Men forskning viser at disse ikke nødvendigvis dyrkes fram fra tidlig alder. Spillerne som vi oppfatter som talentfulle i ung alder, ender sjelden opp som profesjonelle spillere. Utvikling av spillerne, godt hjulpet av en trener som vil bidra, må være i fokus. Vi må i mindre grad være opptatt av seleksjonsprosessen.
For resultatorientert
Hvordan kan dette foregå innenfor en såpass egalitær idrettsmodell som vi har i Norge?
– Den norske barneidretten er en enorm suksess målt i antall medlemmer. I overgangen til ungdomsidretten endres premissene og innholdet vesentlig, og halvparten av ungdommene forsvinner fra idretten. Spillerutvikling handler om å legge til rette for utvikling av så mange som mulig, ut fra de forutsetningene og ferdighetene de har, sier Sæther.
Det betyr ikke at man ikke skal sette krav og ha forventninger til utøverne, bedyrer han, men utviklingen må være sentrert rundt spilleren, ikke resultatene til treneren. Han mener det er mye som tyder på at vi er for resultatorientert i denne fasen, og konsentrerer oss for lite om individuell utvikling.
Med andre ord: Dersom vi vet mer om spillerutviklingens mange fasetter, er det kanskje ikke noen nødvendig motsetning mellom elite og bredde?
– Av de 31 000 guttene jeg fulgte i forskningsprosjektet, var det 19 personer som endte med å spille i Tippeligaen i juli 2015. Altså er det få forunt å ende opp som profesjonell fotballspiller. Spillerutvikling blir ofte utfordrende fordi man tar utgangspunkt i å finne og utvikle de 19 spillerne innenfor et årskull med gutter. Det er åpenbart at fotballen må klare både å utvikle de 19 spillerne (eller forhåpentligvis noen flere), og samtidig gi de barna og ungdommene som ønsker det, en mulighet til å drive på med den idretten de synes er morsom.
Dette blir ofte framstilt som et klart motsetningsforhold, sier Sæther. Han mener det heller handler om å se alle utøverne og være åpen for at ferdigheter utvikler seg i faser og kan være uforutsigbare.
– Læring + mestring = ferdigheter. Dette betyr at så mange som mulig må få lære og så mange som mulig må få mestre, så vil mange utvikle de ferdighetene som kreves.
Nordisk spillestil?
Et beslektet spørsmål er om denne ferdighetsutviklingen henger sammen med en «nordisk» spillestil? I kommende Norsk sosiologisk tidsskrift 2–17 (temanummer om sport) hevder Frode Telseth at spilleforståelse og individuelle egenskaper er nedprioritert i norsk fotball. Spørsmålet er om spillestil kan «korrigere» eller «forverre» talentutviklingen i lys av dette?
– I fotball er man avhengig av spillere som står fram når det virkelig er avgjørende. Det så vi mange eksempler på rundt 1990-tallet, som Rekdal, Solbakken og Bratseth. Som fotballnasjon er man avhengig av å utvikle ulike spillertyper som kan supplere hverandre og gjøre hverandre gode. På 1990-tallet var våre spillere gode nok til å spille i Premier League, og jeg tror ikke at ferdighetene til dagenes spillere er så mye dårligere enn de var da.
Sæther poengterer at A-landslaget er ganske ungt, og han har tro på at mange av spillerne fortsatt er i utvikling som profesjonelle spillere.
– Når det gjelder spillestil, er det vel grunn til å hevde at det islandske landslaget de senere årene har hatt suksess med en spillestil relativt lik den vi hadde i vår mest suksessfulle periode for landslaget.
Men det skader ikke å kunne dempe en ball selv om man spiller midtstopper?
– Det må vel kunne sies at de tekniske ferdighetene til dagens internasjonale spillere er betraktelig bedre enn for et par tiår siden, så det er klart at det er tøffere å hevde seg, sier Sæther.
Likevel er hans inntrykk at det trenes mer på tekniske ferdigheter i norsk fotball. En godt utviklet spilleforståelse kan kompensere mye for manglende ferdigheter, men man er avhengig av å ha en klar taktikk eller spillestil som er forutsigbar for spillerne.
– Jeg tror ikke vi står i fare for å utvikle «feil» type spillere. Men spillestil, taktikk og spillernes tekniske ferdigheter må stå i forhold til hverandre. Jeg tror Fotballforbundets satsning på «Landslagsskolen» har til hensikt å se på denne helheten i et spillerperspektiv, det tror jeg er et viktig grep i spillerutviklingen.
Les mer om De norske fotballtalentene.
Hans Erik Næss er seniorrådgiver for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid ved Westerdals Oslo ACT. Han er blant annet redaktør for Metodebok for kreative fag sammen med Lene Pettersen.
