– Følelser og moral svekker innvandringsdebatten

Med boka Migrasjonsforståelse ønsker Fuglerud å løfte fram aspekter ved temaet som sjelden får plass i «Dagsnytt atten».

– Innvandringsdebatten dreier seg i stor grad om moral. Holdning til innvandring brukes til å framvise moralske kvaliteter. Det er uheldig, sier Fuglerud, som er professor i sosialantropologi ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

Innvandring og migrasjon har lenge vært en av de aller viktigste sakene i norsk og europeisk politikk.

I 2015 var det 244 millioner migranter i verden, ifølge tall fra FN. En migrant er en person som har reist fra landet der hun eller han er født, ofte for å få arbeid, og nærmere en tredel av migrantstrømmene har gått til Europa.

En mindre andel av verdens migranter har status som flyktninger. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er det i dag 22,5 millioner flyktninger i verden. Europa, Tyrkia inkludert, hadde ved utgangen av 2016 tatt imot 5,2 millioner av dem.

Symboldebatt med mye moral

Fuglerud mener at ordskiftet om migranter og flyktninger ofte blir en symboldebatt mellom politikere som flagger at de vil ha en «sjenerøs» politikk, og andre som i stedet vil vise «handlekraft». Disse markeringsbehovene burde skrelles vekk. I stedet bør innvandring etter hans syn diskuteres mer nøkternt.

– Det ville gjøre det enklere å gjøre gode politiske vedtak. Jeg tror at samarbeidsklimaet blir vanskeligere når vi legger for mye moral inn i migrantspørsmålet. Det gjelder både for Norge og Europa, sier Fuglerud.

Han viser til at sosiologen Ottar Brox allerede på 1990-tallet snakket om norsk innvandringsdebatt som et «moralmesterskap».

Trussel fra svensk innvandring

Med boka ønsker Fuglerud å bidra til en bedre debatt. Et av temaene han omtaler, er de store endringene i synet på hva en innvandrer er.

Også her i Norge har slik endring skjedd: For hundre år siden var det innvandring fra Sverige som ble ansett som en av de store innvandringspolitiske utfordringene.

Fuglerud har dedisert boka til sin morfar, Ragnar Carlson, som var en av disse svenske innvandrerne. Morfaren reiste til Norge fra Sverige som ung og ble maskinist og seinere krigsseiler.

I 1910 var det i overkant av 30 000 svensker i Norge. Svenskene var den største gruppa av utlendinger her i landet, og forfatteren mener det liten tvil om at mange oppfattet dem som en trussel.

– På den tida da min morfar kom hit, ble svenske innvandrere sett på som et samfunnsproblem. Dette viser hvordan oppfatningen av hvem som er migranter, skifter over tid, sier Fuglerud.

I dag ser vi knapt på andre skandinaver som utlendinger. Men den gangen ble svenske innvandrere oppfattet som en del av det man kalte et «omstreiferonde». Historikere som har gransket denne delen av norsk historie, kan fortelle at mange ble utvist. I 1915 argumenterte den norske regjeringen for strengere regler for innvandring. Dette for å unngå at Norge skulle tiltrekke seg kriminelle elementer utenfra og bli «Europas kloak».

Vil gi innblikk i forskningen

Fuglerud skriver også om EUs asylpolitikk, ulike syn på om migrasjon er bra for utviklingsland eller ei, og hvordan både lovlige og illegale aktører bidrar til å kontrollere og styre dagens migrasjonsstrømmer gjennom det man kan kalle en «migrasjonsindustri».

En av bokas deler er viet islam og forskning på forholdet mellom storsamfunnet og muslimske minoriteter i Europa og Norge.

Målet med Migrasjonsforståelse er å gi et innblikk i temaer som til vanlig behandles av forskere innen avgrensede fagfelt som «integrering», «utviklingsforskning» eller «kulturell globalisering». Boka er en utvidet, oppdatert og omskrevet versjon av første utgave som kom i 2001.

Fuglerud, som er ekspert på Sør-Asia, har i tillegg til akademisk karriere også praktisk erfaring med asylpolitikk etter å ha arbeidet som rådgiver i Utlendingsdirektoratet i flere år.

Ingen enkle løsninger

Mye tyder på at migrasjonen i verden vil fortsette å øke. 14 prosent av verdens befolkning kunne tenke seg å være arbeidsmigranter i utlandet – om de fikk muligheten. Det tilsvarer 630 millioner mennesker. I Afrika sør for Sahara kan én av tre tenke seg å migrere.

Tallene er fra en undersøkelse gjennomført for International Organization for Migration i 2011.

Heller ikke flyktningestrømmene fra land i krig vil stoppe med det første.

– Det finnes ingen enkle løsninger. De aller fleste mennesker i verden ønsker ikke egentlig å være migranter. De må møtes med langsiktige, godt uttenkte strategier, sier Fuglerud.

De fleste som drar fra hjemlandet, gjør det fordi de føler at de ikke har noe valg, understreker sosialantropologen. Han mener vi burde være mer opptatt av årsakene til at folk reiser, ikke bare hva som skjer når de setter føttene på norsk jord:

– Jeg mener ikke at folk skal ta inn over seg all verdens ulykke hver dag. Men politikere og ikke minst journalister kunne prøve å gi et saklig og mindre følelsesladet bilde av hva som gjør at folk legger ut på vandring.

Norsk kultur skapes hver dag

I boka beskriver Fuglerud hvordan globalisering og større økonomisk ulikhet fører til et sterkere behov for kulturell identitet. Han ser Brexit i Storbritannia og Donald Trumps valgseier i USA som uttrykk for dette.

Fuglerud mener at også politikere her hjemme slår mynt på å framstille norske verdier om likhet og fellesskap som noe trygt som ligger fast og ikke endrer seg. Innvandring settes opp som en trussel mot et velferdssamfunn bygd på disse verdiene.

– En altfor omfattende innvandring vil være en utfordring for vår samfunnsmodell. Det jeg har problemer med, er å gjøre denne samfunnsmodellen til et spørsmål om opprinnelig norskhet, sier han.

– Velferdsstaten, slik den fungerer i dag, har alle glede av og gir tilslutning til. Vi er ikke tjent med at de underliggende verdiene begrunnes i vage antagelser om en slags mytologisk opprinnelse, sier Fuglerud.

Norge har ikke alltid vært enhetlig fellesskap basert på likhet, heller ikke i nyere tid. I boka viser Fuglerud til sin farfar, som var av husmannsslekt, gikk i lære som grovsmed, og ble arbeider ved Grorud Jernvarefabrikk i Oslo. «Jeg fikk aldri inntrykk av at han oppfattet seg som en del av et likhetsbasert nasjonalt fellesskap», skriver Fuglerud i boka.

De som snakker om det norske velferdssamfunnet som noe tidløst, hopper bukk over mer enn hundre år med klassekamp og sosialdemokratisk utjevningspolitikk, mener han.

– Norsk kultur i dag er ikke det samme som for 200 år siden. Samfunn og kultur er i kontinuerlig endring, og innvandring til Norge er ikke noe nytt. Det norske samfunnet har uomtvistelige kvaliteter, men det er et fellesskap alle innbyggere – både nye og gamle – må bidra til hver dag, hele tiden, sier Fuglerud.