Folkeretten har kommet til Norge

– Ambisjonen vår er å forklare folkerett, spesielt krigens folkerett. Vi har ikke nøyd oss med hva reglene er, men også hvorfor de er som de er, sier Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen.

De har skrevet boka Krigens folkerett. Norge og vår tids kriger, som er den første norskspråklige læreboka om krigens folkerett på 40 år.

– Målet med denne lille mursteinen, som vi egentlig mener er ganske lettlest, er å gjøre norske jurister sterkere på krigens folkerett. Men vi ønsker også å få statsvitere, politikere og journalister til å forstå rettsfeltet, sier forfatterne.

Stadig mer relevant i Norge

Et felt som en gang var for spesielt interesserte, har blitt stadig mer aktuelt i den norske samfunnsdebatten.

Før var folkerett noe jurister satte seg inn i hvis de ville jobbe i UD, FN eller Europarådet. Nå dukker folkeretten opp i norske domstoler på jevnlig basis. For ikke lenge siden avgjorde Høyesterett en sak om deltakelse i terrororganisasjon, hvor en av de relevante kildene var en resolusjon fra Sikkerhetsrådet – FNs mektigste organ.

Krig burde vært forbudt, men for å regulere krig må vi akseptere at den finner sted.

Men det er lite norsk faglitteratur på feltet.

– Norske dommere og advokater trenger en terminologi på norsk, sier Hellestveit.

– Krigens folkerett har blitt mer og mer relevant i Norge, blant annet fordi vi har fått forbud mot deltakelse i væpnet konflikt.

I boka går Hellestveit og Nystuen gjennom Norges nesten hundre militære operasjoner fra andre verdenskrig og fram til i dag.

– Operasjonene har blitt stadig skarpere, spesielt fra og med Kosovo-operasjonen i 1999. Men journalistene som skriver om dem, er ikke blitt spesielt mye skarpere, sier Hellestveit.

– Da Forsvaret selv evaluerte Kosovo-operasjonen, der Norge ikke overholdt folkeretten og brukte militær makt uten folkerettslig hjemmel, skrev de at de hadde forventet mer pågang fra pressen, forteller hun.

Pakt med djevelen

Statene er blitt enige om regler i krig, selv om dette i realiteten er regler om drap satt i system og bevisst ødeleggelse av infrastruktur.

Dette kalles folkerettens «faustianske pakt». Krig burde vært forbudt, men for å regulere krig må vi akseptere at den finner sted.

– Krigens folkerett rammer inn krigen og begrenser partenes muligheter til å gjøre hva som helst for å knuse fienden, sier Hellestveit.

– Den gir krigførende parter et visst handlingsrom der og da, men hindrer også at voldsbruken eskalerer slik at den truer hele vår orden. Krig i våre dager er kontrollert maktbruk som stort sett holder seg innenfor grensene folkeretten setter.

Svekkelse av Vestens verdensorden anno 1946

I boka skriver Hellestveit og Nystuen også om usikkerheten rundt NATO og påstander om at folkeretten er under press eller svekkes.

–  Akkurat nå er vi en brytningsfase, særlig fordi amerikanerne snur seg vekk fra store multinasjonale organisasjoner Norge har hatt stor glede av, som WTO og GATT, sier forfatterne.

Vi ser også framveksten av viktige strukturer der Vesten ikke har plass: Russland, Kina og Iran har for eksempel hatt felles marineoperasjoner utenfor Iran.

Norge bør sko seg med flere folkerettsjurister.

Kineserne er dessuten til stede i Bagdad som en del av Shanghai-organisasjonens RATS, et slags russisk-kinesisk-indisk anti-terror-program.

– Disse er langt fra å være utfordrere til den vestlige alliansen NATO, men det skjer ting her som påvirker globale maktrelasjoner, sier Hellestveit.

Samtidig mener forfatterne at FNs Sikkerhetsråd er viktigere enn noen gang, fordi rådet er designet for den multipolare verdenen vi nå beveger oss mot.

Norge bør sko seg med flere folkerettsjurister

Norges problem i denne «vidunderlige nye verden» er at vi får langt mindre innflytelse, fordi tyngdepunktet flyttes fra multilaterale arenaer til mer bilaterale forhold.

– I denne situasjonen kan Norge fort miste den uforholdsmessig tunge innflytelsen vi har hatt i det internasjonale systemet i etterkrigstiden, mener Hellestveit.

Norge bør sko seg med flere folkerettsjurister både i forsvar, departementer og utenrikspolitiske forskningsinstitusjoner, ifølge forfatterne.

– Det er også store deler av det juridiske miljøet som ikke kan dette godt, mener Hellestveit.

– Det er gode folkerettsjurister i Forsvaret, men de er altfor få. I en stadig mer rettsliggjort verden må Norge forstå folkeretten bedre fordi vi er så avhengig av den. Ikke minst må vi unngå å spenne ben på oss selv.

Les mer om boka og bestill den her.

Denne teksten er en forkortet versjon av en lengre artikkel på Juridika Innsikt, der krigens folkerett blant annet diskuteres i lys av drapet på den iranske generalen Qasem Soleimani i januar 2020. Les hele teksten på Juridika Innsikt.