Lukk

Formidling av kunnskap i 70 år

Universitetsforlaget har endret det norske kunnskapssamfunnet. Gjennom 70 år har forfatterne våre formidlet kunnskap som åpner og utvider. Ingen andre norske akademiske forlag kan oppvise en tilsvarende historie preget av innovasjon og gjennomslag.

Jubileer er alltid en anledning til å se seg tilbake. «Vi snur oss og ser tiden som den veien vi har gått for å komme dit vi er i nå,» skriver Erling Sandmo i 1998. Han minner oss om at historien også rommer alle de veiene som ikke leder mot vår samtid.

Universitetsforlagets historie er tett sammenvevd med oppbyggingen av det moderne utdanningssamfunnet, skriver Hege Gundersen. Foto: Kilian Munch.

Universitetsforlagets historie rommer så mye. Hvilke spor har vi satt, hvilke veier skal tilbakeblikket falle på? Fantastiske utgivelser, trøblete eierkonstruksjoner, vekst i alle retninger, samfunnsengasjement eller vilje til nyskaping?

Et naivt praktforlag

Universitetsforlaget var «eit praktforlag som stod for ein naiv sosialdemokratisk draum», skriver Andreas Hompland i en Prosa-artikkel i 2009. Prakten fant han i en lang strøm toneangivende utgivelser, skrevet av landets fremste folk og redigert med solid kompetanse.

Den sosialdemokratiske drømmen handlet om et samfunnsengasjement med ambisjoner om at kunnskapen – med gode kulturpolitiske rammer – skulle nå ut i alle hjørner. Naiviteten kunne nok litt for ofte handle om manglende økonomisk realitetsorientering.

Universitetsforlaget har flere røtter. Den eldste går tilbake til 1950: Jusstudenten Tønnes Andenæs startet forlag med god hjelp og støtte fra lederen i Studentsamskipnaden ved Universitetet i Oslo, Kristian Ottosen.

Navnet kom noen få år seinere, da forlaget fikk lov av Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo å kalle seg Universitetsforlaget. Det ble inngått avtale om at rektor ved UiO skulle ha fast plass i styret. Denne tradisjonen er videreført, og nåværende rektor, Svein Stølen, sitter i dag i forlagets styre.

Forlaget ble til fordi det var skrikende mangel på pensumlitteratur.

Eierhistorien til Universitetsforlaget er lang og broket. Det siste store skiftet skjedde i 2000, da forlaget ble kjøpt og delt mellom Aschehoug og Gyldendal. Aschehoug fikk navnet, deler av bokporteføljen og tidsskriftene. Den andre delen av bokporteføljen gikk til Gyldendal. De internasjonale tidsskriftene ble solgt til Taylor & Francis.

Aschehoug hadde den gang allerede et akademisk forlag. Forlaget Tanum-Norli ble opprettet i 1976 da Johan Grundt Tanums forlag og Olaf Norlis forlag slo seg sammen. Tanum-Norli ble overtatt av Aschehoug i 1982 og ble døpt TANO Aschehoug. I 2000 flyttet altså Universitetsforlaget fra Tøyen til Sehesteds plass og ble slått sammen med TANO.

Studentene først

Siden starten har Universitetsforlaget utgitt fagbøker og lærebøker. Forlagets historie er tett sammenvevd med oppbyggingen av det moderne utdanningssamfunnet. Studentenes kår var viktige i 1940- og 1950-årene, og forlaget ble til fordi det var skrikende mangel på pensumlitteratur.

Studenter ved Norges tekniske høyskole i 1945. (Foto: Ingeborg Ranum / Trondheim Byarkiv)

Det var behov for et bokutsalg der studentene ferdes, så i mange år drev Universitetsforlaget også bokhandel. Og ikke nok med det: Forlagssjefen i Universitetsforlaget fikk ansvaret for melkebutikk, varehus, deretter både et parfymeri og et skomakerverksted. Brød og ånd, hånd i hånd.

Da behovet for akademiske publiseringskanaler ble presserende, startet også Universitetsforlaget med tidsskriftutgivelser. Det har vært en viktig vitenskapelig bærebjelke i forlaget siden. Og selv etter avskallingen til Taylor & Francis i 2000, har forlaget fortsatt å være Nordens største tidsskriftutgiver.

Seriegull

Siden 1950 har Universitetsforlaget fortsatt å pløye ny mark i det moderne kunnskapssamfunnet, blant annet ved å være først ute med kvalitetspocketbøkenes inntog i Norge. Tønnes Andenæs var inspirert av Penguins serie Pelican Books da han lanserte serien U-bøkene i 1961, med Andreas Holmsens og Magnus Jensens Norges historie som første bok ut.

Serien tilbød kvalitet for en billig penge, og rommet epokegjørende titler og forfattere som Arne Næss’ Gandhi og atomalderen, Dag Østerbergs Metasosiologiske essays, Jens Arup Seips Fra embedsmannsstat til ettpartistat og andre essays og Betty Friedmans Myten om kvinnen. Til sammen 260 titler ble utgitt med denne U-logoen før serien ble avsluttet etter omtrent 20 år.

Billigbokrevolusjonen startet i Norge med Universitetsforlagets serie U-bøkene. Her er et knippe som fremdeles pryder en vegg i forlagets lokaler på Sehesteds plass.

Forlaget satset etter hvert også både på internasjonal utbredelse og på forskningspublikasjoner. Serien Scandinavian Library sørget for at utgivelser fra forfattere som Tove Stang Dahl, Dag Østerberg, Vilhelm Aubert og Helga Hernes fikk et større engelskspråklig publikum.

Forlagets lister og serier var – som resten av det akademiske livet – sterkt preget av menn. Men glitrende kvinnelige forskere fikk også muligheten til virkelig å sette agendaen. En av dem var Harriet Holter, som med sitt vitenskapelige arbeid og rolle som veileder la grunnlaget for norsk kvinne- og kjønnsforsking. Serien Kvinners livskår og livsløp kom ut i 17 bind og ble innledet i 1982 med Holters bok Staten – kvinner ingen adgang?.

I 1986 lanserte U-forlaget, som det ofte ble kalt den gangen, også Det Blå Bibliotek med Rune Slagstad som redaktør. Dette var en prestisjeserie med titler fra de tyngste forfatterne i juss, samfunnsfag og humaniora, som Stein Rokkan, Johan P. Olsen, Marianne Gullestad og Per Lønning. Serien levde lenge og ble i 1990-årene også supplert med utgivelser fra blant annet Dag Østerberg, Tove Stang Dahl, Erling Sandmo og Narve Fulsås.

Tidlig på 2000-tallet tok hva er-serien form. Landets fremste fagformidlere ble bedt om å gi brede, personlige innføringer i fag og temaer. Vi ville tilby høy kvalitet til lav pris, og oversikt i en tid da grunnfagene ble delt opp i mindre bacheloremner. Serien lever i beste velgående og rommer i dag over 70 titler.

Jakten på det moderne

Hva karakteriserer dette forlaget i dets første førti år, spør Marianne Egeland i sin bok om Universitetsforlagets historie. Jo: «mest påfallende gjennom hele historien er da hangen til vekst og ekspansjon», svarer hun, og hele tiden koblet til «en jakt på det moderne: ønsket om ikke bare å være på parti med fremtiden, men også å påvirke og styre den».

Allerede i 1965 lanserte Andenæs og forlaget et av landets aller første audiovisuelle læremidler, en TV-serie i logikk for examen philosophicum. Fire år senere hadde Universitetsforlaget sin egen audiovisuelle avdeling, og i 1982 ble det kultur- og kunnskapsorienterte videoselskapet A/S Vida opprettet, med Trond-Viggo Torgersen som en sentral figur. Selvforståelsen som teknologisk pioner ble trolig også forsterket av at forlaget innførte EDB i sin daglige drift allerede i 1984.

Lærebøkene kan i lykkelige øyeblikk gjøre at vi ser verden litt annerledes.

Også de fysiske omgivelsene skulle være i tråd med tiden. Da Universitetsforlaget flyttet inn på Tøyen i 1980, fikk arkitektduoen Jan & Jon oppdraget med å innrede. Resultatet ble et spektakulært, postmoderne lokale med asymmetriske kontorgater i det som skulle mime en slags travel liten forlagsby, rikt utsmykket med søyler, bueganger, gull og speileffekter.

Også i mer klassiske lokaler på Sehesteds plass har orienteringen mot ny teknologi og nysatsninger preget forlaget. I 2004 lanserte Universitetsforlaget tidsskriftplattformen Idunn og startet som det første forlaget i Norden å parallellpublisere alle tidsskrift digitalt og på papir. Noen år senere startet digitaliseringen av Universitetsforlagets blå lovkommentarer, en serie som i flere tiår har vært grunnstammen i forlagets store jussportefølje og vel også i norsk juridisk litteratur.

Lærebøkenes lange liv

Det er nok særlig lærebøkene våre som har satt de dypeste sporene. Det er kanskje lett å glemme hvor formative de er. Hver og en er på sin måte med på å forme studentenes forståelse, kunnskap og faglige identitet.

Lærebøkene utvikler utdanningene og også samfunnet. Lærebøkene gir kunnskap, de sosialiserer leserne sine inn i et faglig fellesskap, og de kan i lykkelige øyeblikk gjøre at vi ser verden litt annerledes.

Og de virkelig gode utgivelsene lever lenge. For eksempel ex.phil.-klassikeren Filosofihistorie av Gunnar Skirbekk mfl., som i år kan feire 50-årsjubileum, og som foreligger på 18 språk. Vår lengstlevende lærebok er Knophs oversikt over Norges rett, som har kommet i 15 utgaver siden Ragnar Knophs første versjon i 1934.

Et levende norsk fagspråk er viktig for studentene, arbeidslivet, politikkutviklingen og kulturen vi lever i. Gode lærebøker på norsk er et vesentlig bidrag til utviklingen av norsk fagspråk. Dette har Universitetsforlaget forsynt det norske samfunnet med siden starten.

Her på Ublogg har vi trukket frem noen få utgivelser som har preget det norske – og i flere tilfeller også det internasjonale – kunnskapssamfunnet i disse 70 årene. Det kunne vært andre, og det kunne vært veldig mange flere. Det er like fullt enkelte utgivelser som ruver – på svært ulike vis. Noen er fagbøker, andre er lærebøker, og heldigvis er det ikke alltid lett å se forskjell. I november vil vi publisere tekster om Arne Næss’ En del elementære logiske emner, Marianne Gullestads Kitchen Table Society, Per Fugellis Døden, skal vi danse?, Tove Stang Dahls Kvinnerett I og II, Nils Christies Pinens begrensning – og trolig enda flere.

Allerede nå kan du lese om noen av de nærmest kanoniske tekstene i forlagets portefølje. Thorgeir Kolshus forklarer den nærmest mytiske statusen til Thomas Hylland Eriksens bok Små steder – store spørsmål med at det er en grunnbok som har alt. Tine Prøitz har skrevet om hvordan Gunn Imsens bok Elevens verden har preget flere generasjoner med lærere. Boka Stat, nasjon, klasse av Stein Rokkan, mener Stein Kuhnle, er både et klassisk referanseverk og eksemplarisk i sin vitenskapelige åpenhet.

Modig og aktivt

Formidling av kunnskap og fag skjer i stadig nye fasonger, på nye plattformer og med ny teknologi. Det har bidratt til at antall ansatte i Universitetsforlaget er doblet de siste seks årene. I dag er forlaget Nordens største på åpen publisering, og i 2017 lanserte vi vår største satsning noensinne: jusstjenesten Juridika. Snart tre år senere er tjenesten blitt uunnværlig for alle som driver seriøst med juss, med sine over 60 lovkommentarer, flere hundre fagbøker, seriøse jussnyheter og drøyt 9000 tidsskriftartikler.

Debattene om åpen tilgang, tellekantsystemer og akademisk frihet engasjerer oss.

Rollen som en sentral samfunnsaktør er viktigere enn noen gang, ikke minst med en universitets- og høyskolesektor som jobber under mer politisk styrte rammer enn tidligere. Debattene om åpen tilgang, tellekantsystemer og akademisk frihet engasjerer oss. Vi jobber hele tiden for bedre kår for norsk som fagspråk. Studentene trenger norskspråklige lærebøker – på nynorsk og bokmål – og de skal være av høy kvalitet. Rammene for utvikling av gode læremidler er i dag ikke gode nok, og jobben med å påvirke tar dermed heller aldri slutt.

Vi er forhåpentligvis ikke økonomisk naive i Universitetsforlaget, men drømmen om et praktforlag i god sosialdemokratisk ånd, den slipper vi ikke.

Om dagens valg er modige og riktige, og om utgivelsene er vesentlige, får ettertiden bedømme. Vi legger fremdeles ut hver eneste morgen med ambisjonen om å sette varige spor i kunnskapssamfunnet.

 

Litteratur:

Egeland, Marianne (1996): Med kunnskap skal landet bygges. Universitetsforlaget 1950–1990. Oslo: Universitetsforlaget

Gundersen, Bjarne Riiser (2017): Da postmodernismen kom til Norge. En beretning om den store intellektuelle vekkelsen som har hjemsøkt vårt land. Oslo: Flamme Forlag

Hompland, Andreas (2009): «Et forlag i slaktetida. Då det akademiske Norge mista sin økonomisk-moralske dyd», i Prosa nr. 3, 2009

Sandmo, Erling (1998): Morderens forventinger. Kriminalitetshistoriske essay. Oslo: Universitetsforlaget

2 kommentar(er).
  1. LEnKXSpl

    11 Dec, 2020 kl 09:58
  2. mlkbanDNPBrITp

    17 Dec, 2020 kl 23:44

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *