Lukk

Fornuft og følelser

Bør vi la affekt påvirke avgjørelsene våre? Ifølge forfatter Elisabeth Norman er det nettopp det vi gjør hele tiden.

Illustrasjon: Cecilie Mohr

– Samspillet mellom hodet og hjertet er med oss i alle beslutninger vi tar, både store og små, sier professor i psykologi Elisabeth Norman.

– Skal jeg velge den ene eller den andre buksa i dag? Skal jeg si opp jobben min eller ikke? Skal jeg utsette en arbeidsoppgave til i morgen, eller skal jeg få den unna før jeg går hjem?

I de aller fleste beslutninger påvirker affekt hvordan vi tenker og vurderer, ifølge professoren:

– Det kan være humøret vårt der og da, eller en magefølelse som bygger på tidligere erfaringer. Det kan også være forventninger til hva vi kommer til å føle i framtiden.

Norman er forfatteren bak den rykende ferske læreboka som nettopp handler om hvordan følelser og tanker – affekt og kognisjon, som både fagfeltet og Normans bok heter – spiller sammen på en rekke områder av menneskets ferd gjennom livet. Affekt og kognisjon er den første norskspråklige læreboka som gir en samlet oversikt over feltet.

– For meg er dette feltet kjernen i hva psykologi handler om: samspillet mellom tanker og følelser. Jeg har alltid vært veldig fascinert av hvordan vi mennesker kan være flinke til å tenke og vurdere hva som er lurt, og samtidig noen ganger kjenne en sterk dragning mot det motsatte, kanskje så sterk at vi tar irrasjonelle valg, sier forfatteren.

Affekt kan føre til dårlige valg, men de kan også bidra til at vi tar bedre valg.

Kjærlighetssorg og beslutninger

Men bør vi ikke i det minste prøve å sette følelsene våre til side når vi tar avgjørelser? Ikke nødvendigvis, forklarer Norman:

– Affekt kan absolutt føre til dårlige valg, men de kan også bidra til at vi tar bedre valg. Det kommer blant annet an på om følelsene er knyttet til selve beslutningen, eller om de kommer fra en irrelevant kilde.

Forestill deg at du nettopp har blitt forlatt av en du er veldig forelsket i, til fordel for en annen. De siste dagene har du ligget rett ut i senga og vært lammet av smertefull kjærlighetssorg. Om halvannen måned skal du ut på en lenge planlagt reise sammen med fire venner.

Du har gledet deg til turen, men nå ser den nære framtiden med ett annerledes ut: Selv om du vet at kjærlighetssorg går over, kan du umulig forestille deg at livet skal være bra igjen om så kort tid. Du innser at du ikke kommer til å få noen glede av reisen, og tror heller ikke du kommer til å være noe hyggelig å være sammen med. Du bestemmer deg for å trekke deg fra turen, og avbestiller billetten.

– Fortellingen din er et eksempel på hvordan affekt spiller inn i beslutningene våre på ulike måter: det vi føler her og nå, men også det vi forventer oss å føle i framtiden, sier Norman.

– Generelt kan begge disse formene for affekt være kloke å lytte til, men begge kan også være misvisende.

Elisabeth Norman er professor i generell psykologi ved Universitetet i Bergen og UiT Norges Arktiske Universitet. Foto: Privat

Store og små affekter

For la oss si at kjærlighetssorgen utvikler seg slik: Halvannen måned senere ser verden annerledes ut. Du er fortsatt lei deg av og til, men den intense smerten har sluppet taket, og livet er merkelig nok ikke så verst. Heldigvis finner du restplasser til samme reisemål og får dratt på turen likevel. Når du sitter på toget sammen med vennene og prater og ler, lurer du på hvordan i all verden du kunne feilbedømme dine framtidige følelser i så stor grad. Hvordan kunne du ta så feil?

– Hvordan kunne hun ta så feil?

– Når vi befinner oss i en emosjonell tilstand her og nå, for eksempel sterk kjærlighetssorg, kan det være vanskelig å forestille seg hva vi kommer til å ønske og gjøre når vi ikke lenger er like emosjonelt aktivert, forklarer Norman.

Dette kalles på engelsk for «hot-to-cold empathy gap». Vanskene med å forestille seg hvordan vi vil komme til å føle i fremtiden, handler også om det man innen forskningen kaller «skjevhet i affektive prediksjoner»:

– Personen med kjærlighetssorg klarte ikke forestille seg at turen kunne bli hyggelig, fordi hun feilvurderte varigheten og intensiteten til emosjonene hun opplevde der og da.

Begrepet affekt omfatter både emosjoner og humør, påpeker forfatteren.

– Humør kan også påvirke beslutningene våre. Det å være i et positivt humør kan for eksempel gjøre oss bedre i stand til å fokusere på helheten i en situasjon. Et negativt humør gjør oss derimot mer detaljfokuserte.

Dårlig magefølelse

– Så når er affekt en god informasjonskilde, og når er den en dårlig?

– I eksempelet over, der personen valgte å avbestille turen, kan vi si at affekt var en feilkilde. Men forskning har vist at affekt også kan hjelpe oss til å ta gode beslutninger.

Den amerikanske forskeren Roy Baumeister mener blant annet at vår hukommelse for hva vi følte da vi valgte det ene eller det andre i fortiden, kan hjelpe oss til å ta bedre beslutninger her og nå.

Norman utdyper:

– La oss si at jeg har første arbeidsdag etter ferien. Jeg sitter og drikker kaffe ved frokostbordet, og synes det virker fornuftig å gi meg selv en myk start og komme litt senere på jobb. Jeg sjekker busstidene og ser at det kan gå helt greit å ta bussen om en time, men så får jeg med ett en dårlig følelse.

– Den følelsen handler om at jeg har utsatt ting mange ganger før og erfart at jeg angrer. Jeg bestemmer meg for å hive meg på neste buss likevel. Etterpå er jeg glad over valget. Affekten jeg opplevde her og nå, kom fra en pålitelig kilde og fikk meg til å ta en klokere beslutning.

For meg er affekt og kognisjon kjernen i hva psykologi handler om.

På den andre siden kan denne typen magefølelse også komme fra et irrelevant sted, og dermed komme i veien for gode beslutninger, ifølge forfatteren:

– Si at jeg har bestemt meg for å kjøre alene over fjellet dagen etter. Midt på blanke dagen tenker jeg at morgendagens kjøretur kommer til å gå helt fint. Samme natt våkner jeg av en lyd i huset, og blir liggende uten å få sove igjen. Jeg begynner å revurdere kjøreturen, som plutselig ikke virker så enkel og grei likevel. Jeg bekymrer meg for tungtrafikken og ser for meg hva som ville skje om min lille Yaris frontkolliderte med en større bil. Jeg begynner å grue meg for turen, og føler plutselig at jeg tar en risiko ved å kjøre.

Ifølge professoren er dette et eksempel på affekt som feilkilde:

– I dette eksempelet kan revurderingen av kjøreturen være et resultat av flere forskjellige faktorer som ikke har noe med selve kjøreturen å gjøre. Det kan være nattemørket, trøtthet, en uro på grunn av lyden som vekket meg eller fysiologiske reaksjoner i kroppen.

Engasjement i eget liv

Det store spørsmålet synes å være: Kan vi lære oss å vurdere om affekt er en god eller dårlig informasjonskilde når vi skal ta beslutningene våre?

Ja og nei, ifølge forfatteren:

– Vi kan lære oss å reflektere mer over tankene og følelsene våre og hva de betyr: «Nå har jeg det fælt og ser mørkt på livet, men jeg vet at det kommer til å gå over,» sier Norman.

Evnen til å reflektere rundt egne tanker og følelser innebærer det som kalles metakognisjon (tenkning om tenkning) og metaemosjoner (emosjoner om emosjoner).

Har vi egentlig lyst til å bli helt presise i evnen til å forutsi våre egne emosjoner?

– Til en viss grad kan vi øve opp evnen til å tenke at våre emosjonelle reaksjoner vil være mindre intense og mer kortvarige enn det kanskje føles her og nå. Alder er en viktig variabel her, noe mange sikkert har erfart. Likevel er svaret: Litt flinkere, men ikke nødvendigvis så veldig, mener hun, og fortsetter:

– Men dette synes jeg er et tankekors: Har vi egentlig lyst til å bli helt utlært i dette? Har vi lyst til å bli fullstendig presise i evnen til å forutsi våre egne emosjoner?

For Norman selv er svaret definitivt nei:

–Jeg gruer meg til den dagen jeg eventuelt er så gammel og klok at jeg våkner og vet at nærmest uansett hva som skjer av positive eller negative hendelser i dag, kommer følelsene mine til å returnere til det vanlige nivået, sier hun.

– Overvurdering av emosjonelle reaksjoner i framtiden har helt klart en motivasjonell funksjon. Langt på vei er det denne skjevheten som hjelper oss til å stå opp om morgenen og velge å engasjere oss i store og små hendelser i vårt eget liv.

Affekt og kognisjon er den første norskspråklige innføringsboka i feltet. Les mer om den her!

0 kommentar(er).

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *