Forsvinner norsk språk fra utdanningen?

Hva om hele pensum i norsk høyere utdanning var på engelsk?

Hva om det også ble slik at absolutt all undervisning var på engelsk, at studentene snakket engelsk sammen og kun skrev engelskspråklige oppgaver, og at alle norske forskere publiserte på engelsk? Hva om all kunnskapsproduksjon som kom fra norske universiteter, var engelskspråklig?

Akademia har et samfunnsoppdrag i å opplyse og formidle kunnskap til allmennheten – på norsk.

– Vi ser klare tendenser til mer og mer overgang til engelsk i universitets- og høyskolesektoren, sier Nina Teigland i Språkrådet.

– Jeg tror ikke at det er fare for at absolutt alt vil foregå på engelsk, men vi risikerer det vi kaller et domenetap, altså at et språk gradvis trenges til side av et annet innenfor et bestemt samfunnsområde. Hvis vi skal ha et norsk levende fagspråk, er det viktig at motkreftene snart begynner å virke, mener Teigland, som er seksjonssjef for fagspråk og språk i samfunn og høyere utdanning.

Viktig funksjon i samfunnet

Det innledende scenarioet er ikke helt søkt: På flere fag i norsk høyere utdanning er så godt som hele pensum på engelsk, for eksempel informatikk, psykologi, kjemi og filosofi. Dette er også en tendens som har økt: fra knappe 9 prosent i 2007 til nærmere 20 prosent av fagene i 2016.

Norske lærebøker treffer bedre når det gjelder kulturell kontekst og relevante eksempler.

Dette reflekteres også i antall engelskspråklige masteroppgaver fra norske læresteder: I 1986 var andelen på 9 prosent, i 2007 på 33 prosent, mens 43 prosent av studentene skrev masteroppgaven sin på engelsk i 2016.

– Internasjonalisering er selvfølgelig viktig, men det gjør det også desto viktigere å sikre gode vilkår for norsk språkrøkt. Vi trenger norske fagbegreper, norske lærebøker og ikke minst en strukturert og systematisk sikring av norsk fagspråk som kommer ovenfra, sier Teigland.

En fortrenging av norsk som fagspråk er problematisk av flere årsaker: Én ting er at læringsutbyttet blir bedre når større deler av pensum er på norsk. Man lærer best på sitt eget morsmål, og norske lærebøker treffer bedre når det gjelder kulturell kontekst og relevante eksempler. Et annet problem er at dersom norske fagbegreper ikke utvikles, får vi et arbeidsliv uten et presist fagspråk.

I tillegg har akademia et samfunnsoppdrag i å opplyse og formidle kunnskap til den norske allmennheten – på norsk. Da er et levende og tilgjengelig norsk fagspråk viktig.

– Kunnskapen som kommer fra universitetene, er viktig for politikkutvikling og opplyste samtaler i samfunnet. Det er dermed avgjørende at universitetene ikke kapsles inn i engelsken. Men de trenger støtte for å få satt det bedre i system, og det bør utvikles ordninger rundt universitetene, mener Teigland.

Kjemi på norsk

Førsteamanuensis og lærebokforfatter Alexander H. Sandtorv synes også at engelskdominerte pensumlister er problematisk.

– Så mange som 94 prosent av de som avlegger mastergrad ved norske universiteter, ender opp med å arbeide i Norge etter utdannelsen. Hvis vi tilrettelegger for en framtid med fagpersoner som ikke klarer å kommunisere faget sitt på norsk, oppstår det problemer i mange sammenhenger, mener han.

Derfor har Sandtorv selv lagt ned mye tid og krefter på å skrive norskspråklige lærebøker innen sitt eget fag, som er kjemi: Både Organisk kjemi, Kjemi for ingeniører og Reaksjoner og mekanismer i organisk kjemi kom ut på Universitetsforlaget i 2019, mens Kjemi – enkelt forklart fra 2016 kom ut i ny og oppdatert utgave i høst.

Podkast: Hør Alexander H. Sandtorv snakke om Organisk kjemi her!

Sandtorv er opptatt av at ivaretagelse av norsk fagspråk og internasjonalisering ikke trenger å stå i et motsetningsforhold til hverandre.

– Internasjonalisering av forskning og fag er positivt og viktig, og universitets- og høyskolesektoren skal også gi opplæring i å uttrykke seg faglig på engelsk. Det er bra og naturlig at man bruker både norsk og engelsk, sier Sandtorv.

– Men la meg si det sånn: Innen kjemifaget kan vi velge og vrake mellom over ti engelskspråklige bøker til mange kurs på bachelornivå. Her lider vi virkelig ingen nød. På norsk, derimot, har vi så godt som ingenting. Så hvis vi ønsker å ivareta norsk som fagspråk, sliter vi.

Ny språklov på vei

Norske utdanningsinstitusjoner er faktisk lovpålagt å ivareta norsk som fagspråk: I Universitets- og høyskoleloven § 1-7 slås det fast at universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk.

I praksis er det ikke like enkelt: En NIFU-rapport fra 2018 konkluderte med at arbeidet for å ivareta norsk fagspråk er implisitt, lite synlig og har en svak kobling til overordnet strategiarbeid.

Teigland kjenner til problemet:

– Vi ser at det er foreløpig lite strukturert arbeid for å oppfylle denne paragrafen. Derfor jobber vi i Språkrådet strukturert opp mot institusjonene for å bidra til mer systematisk sikring av norsk fagspråk.

Vi har foreslått en egen paragraf for ivaretagelse av norsk fagspråk.

Høsten 2019 sendte regjeringen ut forslag til en ny, helhetlig språklov på høring. Den nye loven skal gi norsk språk en lovfestet status og et sterkere vern.

I november skrev Språkrådet et høringssvar der de blant annet kritiserer lovforslaget for å mangle et særskilt søkelys på norsk fagspråk og terminologi. Språkrådet har også foreslått en helt egen paragraf for ivaretagelse av norsk fagspråk.

– Et viktig prinsipp i argumentasjonen vår er ordlyden regjeringen selv bruker: De skriver at norsk skal være et fullverdig språk. Fullverdig innebærer jo at det skal finnes norsk på alle samfunnsområder, og det er ikke tilfelle nå.

Mye arbeid uten uttelling

Det hjelper ikke på situasjonen at skriving av lærebøker ikke meritteres og gir poeng, slik for eksempel publisering av vitenskapelige artikler gjør.

Skriving av lærebøker og utvikling av norske fagtermer burde vært meritterende.

Utviklingen av norskspråklige lærebøker blir dermed fort et idealistisk overskuddsarbeid. Alexander H. Sandtorv mener det bør tas grep og skapes et meritterende system som også gir uttelling for skriving av lærebøker:

– I praksis trenger det slett ikke være vanskelig å få til. Den samme ordningen som allerede finnes, kan utvides til å gjelde tiltak som fremmer norsk som fagspråk, mener han, og utdyper:

– Når man for eksempel skal søke opprykk til professor, er det mange krav som er i sving: krav til formidling, krav til undervisning og krav til publisering. Her mener jeg man kunne utvidet med et ekstra punkt som gjelder fagspråk. Både skriving av lærebøker og utvikling av norske fagtermer kunne vært meritterende i et slikt system.

Teigland er helt enig med Sandtorv:

– Man burde absolutt vurdere en ordning som gir uttelling for norskspråklige lærebøker og terminologiarbeid. At skriving av lærebøker blir et overskuddsfenomen, er ikke gunstig, og vi trenger grep som gjør det mer attraktivt for yngre og kommende forskere å skrive lærebøker.

Den norskspråklige læreboka er en bærende kraft for et levende norsk fagspråk, understreker Teigland:

– Lærebøker, tidsskriftartikler og leksikonartikler på norsk er avgjørende for at norsk fagspråk skal være levende. Dette er skriftfestede sjangre som er kvalitetssikret av redaktører, ofte også fagfellevurderte, sier hun.

– Det er viktig for norsk som samfunnsbærende og fullverdig språk at vi kan uttrykke oss presist og godt om kunnskap og fag. Det er i lærebøkene det blåses liv i det norske fagspråket.

Lærebøker er formidlingsarbeid

Også Hege Gundersen, forlagssjef i Universitetsforlaget, ser behovet for et system som ivaretar utviklingen av norsk som fagspråk ved at forskere får uttelling for å skrive læreverk på norsk:

– Akademikere skal både forske og formidle som en del av jobben, og formidlingsbiten fyller de nå opp med undervisning og veiledning. Er ikke utvikling av gode norskspråklige læringsressurser et like viktig formidlingsarbeid?

Gundersen foreslår at skriving av lærebøker sidestilles med undervisning.

– Slik kan dette viktige arbeidet som nå ofte er fortrengt til ferier og helger, gjøres i arbeidstiden og få status som meritterende, sier Gundersen.