Gi meg de samfunnsengasjerte

– Jeg går inn i rollen med ydmykhet. Kirke og Kultur har hatt få redaktører. Inge Lønning holdt på i hele 50 år. Jeg er stolt over å være den første kvinnelige redaktøren – og den første nynorskbrukeren!

Anne Veiteberg er utdannet idéhistoriker. Hun har jobbet med bistand i Kirkens Nødhjelp, vært generalsekretær i Norske kirkeakademier, og i de siste årene har hun vært forlagssjef i Verbum. Som ny redaktør av Kirke og Kultur er hun opptatt av hvordan tidsskriftet kan bidra positivt i et polarisert ordskifte, preget av mye kunnskapsløshet.

– Jeg synes det er skremmende å se så mye fordommer og hat, særlig rettet mot muslimer. Vår oppgave er å fortsette å analysere hva som skjer med det norske samfunnet framover, og særlig se på hvilken plass og rolle religioner og livssyn har. I Kirke og Kultur skal det være rom for nyansene, de store linjene.

«Vår» kristne kulturarv

Veiteberg reagerer på de som snakker med stor selvfølgelighet, nesten triumferende om «vår» kristne kulturarv.

– Det kan virke tilslørende å bruke et sånt «vi». Vi-et blir brukt politisk og retorisk for å lage et «oss mot resten». Vi ser mer og mer av det i en Europa. Slike uttalelser tilslører at det alltid har vært motsetninger i kirka, og mellom statskirka og andre minoriteter.

– En slik bruk av «vår» og «vi» skaper inntrykk av enighet og likhet innad i kirka som kanskje aldri har vært der.

Spiselige husdyr

I første nummeret med Veiteberg som redaktør er hun opptatt av å vise at Kirke og Kultur favner bredere enn navnet skulle tilsi.

– Her er det artikler om religion, kultur og samfunn. Vi ønsker å nå både de kulturinteresserte, de samfunnsengasjerte og de som er nysgjerrige på religion og livssyn. Vi henvender oss ikke bare til «menigheten».

Hennes første nummer inneholder blant annet en debattartikkel av Ingvill Thorson Plesner der det hevdes at en ny lov om tros- og livssynsamfunn vil føre til større forskjellsbehandling av trossamfunn, en historisk artikkel om hvordan kirken i middelalderen har hatt betydning for hvilke dyr vi synes det er greit å spise i dag, og et litteraturessay av Marta Nordheim om virkelighetslitteraturen og sannhetsbegrepet.

– Det at vi ikke kan tro på fakta, er ikke det en større utfordring enn at det er virkelighet i fiksjonen? spør Veiteberg.

Halvor Moxnes skriver om Jesus-forskning og viser hvordan en særlig i europeisk og tysk forskning har vært opptatt av å avskrive Jesus som jøde, forteller redaktøren.

– En periode ble Jesus til og med fremstilt som arisk, den jødiske avstammingen måtte bort. Dette viser hvordan det man kanskje tenker på som ufarlig og nøytral forskning, kan være til de grader politisk og verdiladet.

Student på heltid

Veitebergs samfunnsengasjement og faglige nysgjerrighet har hun med hjemmefra. De fire søstrene Veiteberg gikk i hver sin yrkesmessige retning. Jorunn studerte kunsthistorie, Åse sykepleie og Kari ble nylig valgt som biskop i Oslo.

– Det fører til interessante diskusjoner å ha ei søster som er teolog, ei som er psykiatrisk sykepleier og ei som er kunsthistoriker. Jeg tror vi har støttet hverandre i mye og utfyller hverandre godt.

Den faglige nysgjerrigheten har dessuten gjort at Anne Veiteberg har satt seg tilbake på skolebenken.

–  Jeg tar praktisk-pedagogisk utdanning. Jeg har lyst til å bli lektor på videregående og ser på det som en svært viktig oppgave.

Nylig var hun i praksis og underviste om krig, konflikt og terrorisme.

– Da var det nærliggende å ta opp 22. juli. Jeg underviste en førsteklasse på videregående, så elevene var ti år da det skjedde. De har noen minner, men husker samtidig veldig lite. Den type formidling merker jeg er ekstremt givende og meningsfull. At vi kan hjelpe ungdommen til å skjønne at terroranslag ikke bare noe som skjer langt borte. Terrorisme er også noe som har skjedd her.

Les mer om Kirke og Kultur, og les Veitebergs første leder: Kyrkje og kultur: Oppdraget fullført?