Lukk

God leseopplæring med nasjonale prøver

Nå gjennomføres nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn. Nesten 60 000 elever på hvert trinn tar en leseprøve på 90 minutter. Men hva skjer når prøven er gjennomført og resultatene foreligger?

IMG_2105
– De nasjonale leseprøvene har en unik posisjon i skolen i dag, fordi de er like relevante for alle faglærere, skriver Jostein Andresen Ryen og Cecilie Weyergang.

Å kunne lese er en grunnleggende ferdighet og en forutsetning for læring i de fleste fag. Dette er den viktigste årsaken til at norske myndigheter har innført obligatoriske nasjonale leseprøver. Prøvene gir lærere, skoleledere, skoleeiere og foreldre vesentlig kunnskap om elevenes grunnleggende leseferdigheter.

Vi er en del av et team som utvikler nasjonale leseprøver. Sammen med Astrid Roe har vi nylig skrevet boka God leseopplæring med nasjonale prøver. Om elevers leseutfordringer i et mangfold av tekster. I boka viser vi hvordan du som lærer kan følge opp elevene dine i etterkant av disse prøvene, og bruke resultatene på en konstruktiv og læringsfremmende måte.

Alle lærere er leselærere

De nasjonale leseprøvene har en unik posisjon i skolen i dag, fordi de er like relevante for alle faglærere. Prøvene inneholder nøye utvalgte tekster fra alle fagområder og bør brukes aktivt i klasserommet. Å utvikle bred tekstkompetanse, slik læreplanen vektlegger, er et tverrfaglig ansvar. I de nasjonale leseprøvene ivaretas det tverrfaglige i prøvens tekstutvalg, og oppgavene representerer også leseutfordringer som er relevante på tvers av fag. Målet er at de ulike tekstene i prøven skal vekke interesse hos ulike faglærere, samtidig som lærerne kan enes om fagovergripende leseutfordringer for elevene.

I boka God leseopplæring med nasjonale prøver viser vi hvordan du som faglærer kan arbeide med viktige sider av elevenes leseforståelse samtidig som du underviser i faget ditt. Vi illustrerer også hvordan arbeidet med resultatene på de nasjonale leseprøvene er velegnet for å utvikle et felles språk om lesing som går på tvers av fag, og en felles kultur for å vurdere elevenes sterke og svake sider som lesere. I analysene har vi blant annet studert hvilke tekster og oppgaver som har vært lette og vanskelige for elevene, og hvorfor. Slike analyser kan fortelle mye om elevenes leseforståelse.

Nyttige tekster og oppgaver

Det er et mål at tekstene i de nasjonale leseprøvene skal speile tekster elevene vil møte også utenfor skolen. De er derfor ikke laget spesielt for prøven, men er hentet fra bøker, aviser, tidsskrifter, blader, internettsider og andre kilder. Tekstutvalget er bredt og omfatter sjangre som fagartikler, debattinnlegg og korte skjønnlitterære tekster, men også informasjon av allmenn interesse, som kan være kart over museer, rutetabeller eller meteogrammer fra yr.no. Du som lærer kan altså være trygg på at prøvetekstene stiller varierte krav til elevenes lesekompetanse.

Målet med oppgavene i leseprøvene er å dekke sentrale sider av tekstenes form og innhold, og slik hjelpe elevene til å forstå hva som er viktig i de ulike tekstene. Oppgavene er ment å være overførbare til situasjoner både i og utenfor en skolefaglig kontekst, der elevene skal lese tekster som er skrevet med ulike hensikter, og de skal åpne for tolkning, refleksjon og kritisk lesing. Analyser av elevens svar, ikke minst når de har svart feil, gir verdifull kunnskap om hva lærere må arbeide med i klasserommet for å videreutvikle elevenes lesekompetanse.

Hvordan tekster og oppgaver avslører sentrale leseutfordringer

Følgende eksempel fra nasjonale prøver kan illustrere hvordan prøveresultatene gir informasjon om hvilke leseutfordringer elevene står overfor.Verden, tett og tom,

Teksten over var med i leseprøven for 8./9. trinn i 2017, og var opprinnelig publisert i Morgenbladet. «Verden tett og tom» har til hensikt å vise at verdens befolkning er svært ujevnt fordelt på planeten vår. De blå områdene på kartet viser hvor fem prosent av verdens befolkning er bosatt, noe det røde området også viser. En av oppgavene ba elevene om å identifisere hva de hvite områdene på kartet viser:

Hvilken påstandProsenttallene bak svaralternativene viser hvor stor andel av alle elevene som valgte hvert alternativ. Det riktige svaret er C: «Det er her flesteparten av verdens befolkning bor». I underkant av 40 prosent av elevene fikk til oppgaven. Vi kan se ut fra svarfordelingen at mange elever også valgte de andre alternativene. 26 prosent av elevene mente for eksempel at det mangler oppdaterte befolkningstall for de hvite områdene. Lærerne vil etter prøvegjennomføringen ha tilgang både til hvor stor andel av alle elevene som besvarte oppgaven rett, og hvor stor andel av deres egen elevgruppe som fikk til oppgaven. Denne informasjonen er et godt utgangspunkt for å diskutere både elevenes leseferdigheter og hvordan lærerkollegiet bør legge opp leseopplæringen videre. Elevenes svar peker på hva i teksten som er vanskelig, og hvilke leseutfordringer som bør arbeides med på tvers av fag.

«Verden tett og tom» representerer en teksttype som er relevant i mange fag. Elevene trenger å kunne lese tekster som er satt sammen av ulike elementer, i dette tilfellet et kart og en kort verbaltekst. Studier viser at noen elever tillegger verbalteksten størst vekt når de leser sammensatte tekster, og at de overser informasjonen som ligger i grafiske elementer som bilder, kart og figurer selv om disse har en fremskutt plassering. Dersom det er slik at mange elever forsøkte å lete etter svaret på spørsmålet om de hvite områdende i verbalteksten, er det ikke overraskende at de svarer feil på oppgaven. Det er også mulig at elevene ikke forstår at denne oppgaven krever at de tolker informasjonen i teksten, svaret på oppgaven er ikke direkte uttrykt. Det vil være relevant for alle faglærere å lese sammensatte tekster med elevene sine og bevisstgjøre dem på at viktig informasjon også forekommer utenfor verbalteksten. Det er viktig at elevene trenes i å reflektere over hva de ulike tekstelementene viser, både hver for seg og i sammenheng.

 

Artikkelforfatterne Jostein Andresen Ryen og Cecilie Weyergang er ansatt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo. Sammen med Astrid Roe har de skrevet boka God leseopplæring med nasjonale prøver. Om elevers leseutfordringer i et mangfold av tekster.

0 kommentar(er).

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *