Hva trekker ungdom til ekstreme miljøer?

Viggo Vestel, forfatter av I gråsonen, har lang erfaring med forskning på ungdomsmiljøer gjennom sin tilknytning til Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har særlig forsket på flerkulturelle miljøer i Groruddalen, og hvordan ungdom der ser på egen identitet.

Hvordan havner unge mennesker her?

– Hvordan gjør de det når de bor et sted hvor alle har helt ulike geografisk referansepunkt? Hvordan blir de venner og kjærester, og hvordan danner de fellesskap? Jeg har vært opptatt av ungdomskulturer og estetikken ved den, forteller han.

– Som hiphop, svartmetall, skateboard og snowboard, og hvordan slike ungdomskulturer har vært viktige byggesteiner for å lage fellesskap.

Mot rasisme, mot islam

Ungdomskulturer skaper ikke bare fellesskap, disse er også redskaper for å skille mellom oss og dem. Black metal har for eksempel blitt brukt i nasjonalistisk og rasistisk kontekst. Men det er lang vei fra fellesskapsfølelse knyttet til musikk og skatekultur til det å havne i miljøer som kan lede mot ekstremisme. Hva er det med de ekstreme miljøene som tiltrekker? Hvordan havner unge mennesker her?

I gråsonen inneholder intervjuer Vestel har gjort med ungdommer og voksne som er tett på dem, både fra ytterliggående miljøer på høyresida og i radikal islam.

– Jeg mener det har vært en fordel å se på begge disse subkulturene. Jeg har ikke studert utvalgte organisasjoner, men fikk kontakter assosiert med Norwegian Defence League (NDL) og SIAN, Stopp islamiseringen av Norge, som kanskje er de viktigste miljøene i nyere tid. Kildene innen islam er unge og voksne som har hatt nær kontakt med ulike ekstreme grupperinger.

Møtet med kontaktene ga Vestel noen overraskende glimt inn i hvilke verdier islamkritikerne kombinerer.

– En av kontaktene mine fortalte at han var mot rasisme og for menneskerettigheter. Han var for likestilling mellom kjønnene, positiv til alternative seksualiteter, men samtidig var han veldig nasjonalistisk. Og han var ekstremt mot islam. Han var særlig mot islamister – folk som tar religionen helt bokstavelig.

Bortsett fra motstanden mot islam, som var ganske innbitt, er dette verdier som ganske mange kan skrive under på, mener Vestel.

– Veien inn i miljøet for denne personen var at han vokste opp i ei lita grend hvor det ble bygd et asylmottak, og asylantene oppførte seg visst ganske dårlig. De kom med nedsettende slengbemerkninger til de lokale jentene, de røyka hasj, de sloss og de satte fyr på mottaket sitt. Det var ganske kraftig kost for en liten gutt. Så han begynte å tenke på hva dette skyldtes, og kom fram til at det handlet om islam.

Identitetspakke

Flere av Vestels informanter kunne fortelle om lignende opplevelser med muslimer eller det de har antatt er muslimer. En annen kilde hadde vært mobbeoffer i oppveksten, og så blitt angrepet av en gjeng muslimer. I etterkant ble han med i Vigrid.

‒ Der var det store fester med nazi-symboler, Ku Klux Klan-musikk, våpen og mye dop. Han steg i gradene, og sa han fikk en følelse av makt. Mobbeofferet hadde blitt transformert og fikk en ny identitet. Han gikk svartkledt med nazisymboler, og folk unngikk ham på gata.

Vestel mener at det ikke alltid er ideologien som er viktigst i slike grupperinger.

– Det kan handle vel så mye om å komme inn i en ekstremistisk gruppe som kan tilby en solid identitetspakke.

Å gripe til våpen

En av informantene fra det muslimske miljøet fortalte at han anså seg selv som radikal, men ikke likte hvordan ordet radikal ofte blir brukt i sammenheng med vold.

– Han mente ordet er blitt kuppet. For ham betyr ordet «radikal» noe positivt. Dessuten var han mer opptatt av vold brukt mot muslimer, som under invasjonen av Tsjetsjenia, Irak og Afghanistan, og fangebehandlingen i de amerikanske fengslene som Abu Ghraib og Guantanamo. Store hendelser der muslimer har blitt angrepet, torturert og drept.

Når det gjelder de høyreekstreme miljøene, sier flere av Vestels informanter at det er mange våpen i omløp. De mener folk bevæpner seg fordi de blir utsatt for trakassering fra antirasister eller muslimske ekstremister. Men i samtalene med Vestel er det ingen som sier de støtter vold, eller ser på det som noen løsning.

‒ I de høyreekstreme miljøene var det etter Breivik og Utøya en frenetisk aktivitet for å finne ut hvem han var. Informantene mine var ganske opprørt over det som hadde skjedd på Utøya. De mente han hadde satt kampen mot islam tilbake mange år. Likevel var det noen som hevdet at de kunne se for seg at samfunnet ville gå så langt i framtiden at de ville gripe til våpen.

Å være muslim i Norge

– Ungdommer i radikale islamske miljøer opplever at unge muslimer som vokser opp i Norge, føler seg mistenkeliggjort, sier Vestel.

– De får i økende grad negative blikk og opplever mistenkeliggjøring. Ikke bare av mannen i gata, men også av politikere og PST som utroper ekstremistisk islam som det vi må passe oss mest for. Det kan godt være det er riktig, men som unge muslimer sier: Breivik er jo det verste som har skjedd på norsk jord, hvorfor følger de ikke mer med på de høyreytterliggående miljøene? En følge av denne mistenkeliggjøringen er at enkelte unge muslimer blir nyfundamentalister og ekstreme, også som en form for ungdomsopprør.

klimaet i Norge har blitt mer muslimkritisk og islamkritisk

Vestels kilde som mente radikaliseringsbegrepet var kuppet, fortalte at han opprinnelig følte at Norge var et bra sted å være. Han opplevde seg ønsket velkommen av politikerne, helt til han ble mer politisk bevisst og følte seg mer og mer utenfor. Det kom delvis på grunn av utenrikspolitiske hendelser, men også fordi klimaet i Norge har blitt mer muslimkritisk og islamkritisk.

‒ Globaliseringen er jo en sentral del av disse tingene. Mange unge muslimer har familie i utlandet. En av informantene hadde en venn fra Tsjetsjenia. Hele familien hans hadde blitt drept av russerne. Når du opplever slikt med familie og nære venner, blir konfliktene en større realitet. Det skaper mange følelser. Og vi lever i en flerkulturell verden – det som kan virke ganske fjernt for noen, kan bli veldig nært for mange av disse ungdommene.

Konfliktbildet blir i tillegg forsterket gjennom internett og stadige rapporter fra ulike krigssituasjoner, som kan få konfliktene til å oppleves nære.

– Det gir en emosjonell dimensjon, mener Vestel.

– Og det gjelder også for dem på den høyreytterliggående siden. Når konfliktene føles tettere, og grufulle terroraksjoner utføres av ekstremistiske muslimer i europeiske land, blir folk redde, og noen blir sittende igjen med følelsen av at «nå kommer de og tar oss».

Les mer om I Gråsonen. Ungdom og politisk ekstremisme i det nye Norge.