I drømmelærerens klasserom utgjør de trygge og varme relasjonene både læring og omsorg i ett.
Hvordan bli en drømmelærer?
Som lærer er du utvilsomt den viktigste personen for elevenes læring og trivsel i skolen. Den gode lærer utgjør gjerne forskjellen mellom trivsel og mistrivsel, mellom elevens opplevelse av vellykkethet og mislykkethet.
Dette sier noe om lærerens viktige rolle, men det forteller oss også noe om en enorm makt og et ansvar overfor barn og unge.
Raus og lyttende
«Lærerne må vise at de bryr seg om oss, og at de vet hvem vi er også utenfor skolen. Hvilke interesser vi har og sånne ting.»
Dette er et typisk elevutsagn som setter ord på hva elevene er opptatt av for å trives i skolen: relasjoner og anerkjennelse av at de hører til. Læringen blir en konsekvens av det relasjonelle arbeidet som investeres i skolen – i hver klasse og for hver enkelt elev. Læring er personlig av natur, og må derfor tilrettelegges den enkelte.
For å lykkes må læreren etablere et forhold til elevene som er trygt, raust, lyttende, medbestemmende, viser evne til fleksibilitet og gir rom for ulikheter. Man lykkes først når den enkelte elev gleder seg til møtet med lærer og medelever i klasserommet hver dag. I drømmelærerens klasserom utgjør de trygge og varme relasjonene både læring og omsorg i ett.
Motivasjonen synker
Dette er godt kjent og en selvfølgelighet, vil mange mene. Samtidig er tilbakemeldingene fra elevene i elevundersøkelser og helsekartlegginger at motivasjonen synker. Den synker også tidligere enn før blant både jenter og gutter. Motivasjonen er aller dårligst på 10. trinn. Da er det kanskje ikke så rart at frafallsandelen i videregående skole er høy. De unge nevner selv manglende relasjoner til lærerne og påfølgende demotivasjon som hovedårsak til frafallet.
Relasjoner er en ramme for alle karaktertrekk ved drømmelæreren.
Noen lærere får elevene til å elske klasserommet og undervisningen. Hvordan kan dette ha seg når andre lærere som gjerne prøver ut det samme, ikke lykkes? Hvis det bare handlet om personligheten til læreren, ville vi hatt få verktøy til å utvikle oss som lærere. Lærerrollen som er ettertraktet av elevene, har en blanding av faglighet, humor, formidlingsevne og omsorg. Så hvordan kan læreren utvikle disse sidene ved seg selv i praksis?
Relasjoner kan øves på
Relasjoner ser ut til å være en ramme for alle karaktertrekk ved drømmelæreren. Forskningen gir ingen gode svar på hvordan relasjoner i klasserommet kan utvikles og øves på i praksis. I en studie gjort blant lærere – både nyutdannede, erfarne og svært erfarne – mente hele 93 prosent av lærerne selv at entusiasme, omsorg, humor og evnen til å se hver enkelt var det som betydde mest for elevene. Samtidig mente de samme lærerne at det var disse egenskapene de var dårligst på.
Elevene på sin side fremhever flere egenskaper, men det er særlig lærernes personlighet, humør, empati, undervisningsform og metoder som står sentralt. Lærernes sosiale egenskaper og respons på elevenes personligheter, interesser og følelser ser ut til å oppfattes som langt viktigere enn fagene i seg selv.
Lærerrollen må endres i takt med elevenes behov for faglig psykososial støtte.
Den britisk-australske forfatteren og pedagogen Paul Ramsden (2003) viser i et sammendrag av forskningsstudier hva som karakteriserer god undervisning ut fra den enkelte lærers utgangspunkt i klasserommet. Disse punktene handler blant annet om at den gode læreren har et ønske om å dele sin kjærlighet til faget med elevene, og at han har en evne til å gjøre undervisningen stimulerende og interessant.
Andre viktige punkter er at læreren har en evne til å interagere med elevene på deres nivå, klarer å forklare ting enkelt og viser omtanke og respekt for elevene.
Disse punktene er basert på forskning på undervisning i høyere utdanning. Uansett alder: Det faglige og sosiale samspillet mellom lærer og elev er fortsatt avgjørende for trivsel og læring.
Vi må unngå tomme begreper
I august 2020 innføres nye læreplaner i norsk skole. I Fagfornyelsen er dybdelæring, innovasjon og ny kompetansedefinisjon aktuelle begreper. Det er det grunn til å tro at dette blir tomme begreper hvis de ikke samtidig fylles med et innhold og en aksept for at det relasjonelle og det faglige for elevene er ett.
Skal vi ha ambisjoner om å oppnå dybdelæring og en mer helhetlig forståelse blant elevene i og på tvers av fag, må lærerrollen endres i takt med elevenes behov for faglig psykososial støtte. Vi må se enkelteleven – ikke bare elevgruppen.
Les mer om boka og bestill den her!
