En bacheloroppgave er en sjanger de fleste har liten erfaring med første gang de setter seg ned for å skrive en selv. Her kommer Aage Rognsaa med gode råd til arbeidet med oppgaven.
Hvordan skrive en bacheloroppgave?

Hva er en bacheloroppgave?
En bacheloroppgave kan på mange måter betraktes som en rapport. Du forteller noen, vanligvis sensor eller en oppdragsgiver, hva du har undersøkt, og hvorfor du har funnet dette emnet interessant. Undersøkelsen baserer du på et spørsmål du vil finne svaret på. Det er problemstillingen.
Deretter redegjør du for du metoden du har brukt for å få tak i informasjonen, og hva resultatet av undersøkelsen ble. Til slutt diskuterer du med deg selv hvordan resultatet skal forstås og hvilke slutninger du kan trekke.
Når du har gjort alt dette, skal du bringe (rapportere) den kunnskapen du har fått tilbake til noen som skal lese den. Den rapporten blir bacheloroppgaven din.
En slik oppgave har gjerne en lengde på 30—40 sider, noe som kan virke uoverkommelig før du har begynt. Men etter hvert som du samler informasjon om temaet du har valgt, oppdager du nok at stofftilfanget ikke er noe problem. Det kan derimot være vrient å finne en god struktur på framstillingen og å få alle detaljene til å henge sammen til en leservennlig helhet.
I boken om bacheloroppgaven får du mange tips om hvordan en slik oppgave bør struktureres, og om teknikker for å skape god flyt og sammenheng i teksten. Et eksempel på en slik teknikk er å bruke ulike akademiske fraser.
Hvordan starte skrivingen av bacheloroppgaven?
Selve skrivearbeidet kan være en utfordring. Mange lurer på hvordan de skal starte. Svaret er at det kommer litt an på hvilken skrivestrategi du er vant til å bruke. Men et godt råd er å finne et rolig sted uten forstyrrelser, formulere de tankene du har i hodet uten å sensurere, skrive i vei og så bearbeide teksten etterpå.
De som skriver mye, som forfattere og journalister, jobber ofte sånn. De skriver noen tanker de har i hodet og så ser de etterpå om det skal stå sånn. Ofte tar de utgangspunkt i noen stikkord eller en grov disposisjon.
Min erfaring er at det første jeg skriver, ikke er godt nok. Derfor må mye av teksten omskrives. All skriving er omskriving! Det kan dessuten være hardt og tidkrevende arbeid. Noen ganger kan det heldigvis også være morsomt.
Hva bør en bacheloroppgave inneholde?
Innholdet i en bacheloroppgave skal på en logisk og systematisk måte formidle den vitenskapelige undersøkelsen du har gjennomført. Det betyr at oppgaven på overordnet nivå skal inneholde disse hoveddelene:
- en innledning med presentasjon av tema, problemstilling og teoretisk forankring
- et metodekapittel som beskriver framgangsmåten du har brukt for å samle informasjon
- en presentasjon av dine funn (resultatene)
- en drøfting av hva resultatene betyr, inkludert en konklusjon
Det er ikke alle oppgaver som har en disposisjon i samsvar med disse innholdsmomentene. Noen oppgaver, for eksempel litteraturstudier, skrives i essayform. De kan struktureres noe annerledes. Men alle oppgaver må ha en problemstilling som skal besvares på en systematisk måte og ende med en konklusjon. De må også ha en diskusjonsdel.
Er du redd for å stryke på oppgaven? Min erfaring er at man sjelden stryker på en bacheloroppgave, så lenge alle de nevnte delene er med. Det eneste som kan føre til stryk, er plagiat. Det vil si at du gjengir tekstutdrag fra andre uten å oppgi kilden. Da vil det se ut som at det andre har skrevet er noe du har funnet på selv, men en slik gjengivelse av andres arbeid er ikke lov.
Hvordan skrive diskusjonsdel?
Den delen som kalles diskusjon eller drøfting kan være en utfordring å få til. I diskusjonsdelen av bacheloroppgaven skal du nemlig ikke bare gjengi fakta og synspunkter i en objektiv stil. Her skal egne holdninger og vurderinger komme fram. Det betyr at du for eksempel må bruke formuleringer som «på den ene siden, på den andre siden», «mot dette kan hevdes», eller «en mulig kritikk av X er».
Drøftingen må også basere seg på en analyse av de ulike sidene ved problemet. Det betyr at du må ta for deg ett og ett deltema og forsøke å stille deg kritisk til allment godtatte sannheter eller påstander om virkeligheten.

Et nyttig hjelpemiddel til skrivingen av bacheloroppgaven
Kjennskap til akademisk språk og form er nødvendig enten du skriver en bacheloroppgave i sykepleie, økonomi og administrasjon, barnehagepedagogikk, sosialt arbeid, ingeniørfag eller sosiologi. I boken Bacheloroppgaven. Skriveråd og regler for utformingen får du svar på alle spørsmål du har om oppgavens utforming. Både struktur, innholdselementer i de ulike delene av oppgaven, referansehåndtering og ikke minst anbefalinger om godt akademisk språk blir behandlet. Og kanskje får du også svar på noe du aldri hadde tenkt å spørre om.
Du finner boken Bacheloroppgaven – Skriveråd og regler for utforming her.