Å lese litteratur og forstå fortellinger er viktigere enn noensinne, mener litteraturprofessor Per Thomas Andersen.
Hvorfor lese litteratur når det er klimakrise?

Tenk deg at du er på vei hjem og akkurat har passert Joker-butikken ved lyskrysset. Plutselig ser du et lite barn falle midt i fotgjengerfeltet idet lyset skifter til rødt. En bil kommer i stor fart inn mot lyskrysset. Hva skjer? Tenk bevisst på varighet og rekkefølge. Hvordan kan du få det til å inntreffe noe uventet?
Fortell historien en gang til, men denne gangen er du sjåføren i bilen. Hvordan ser hendelsene ut nå?
– I denne boka har jeg valgt å legge inn mange kreative litterære øvingsoppgaver, forteller Per Thomas Andersen, som er forfatter av den nye læreboka Forstå fortellinger.
Boka inneholder ikke bare en innføring i analytiske verktøy, men også eksperimentelle innganger til å forstå hvilke aspekter og effekter en fortelling består av – som eksempelet innledningsvis.
En litterær fortelling demonstrerer selve evnen til å forestille seg verden annerledes enn den er.
– Disse oppgavene forestiller jeg meg at lærere og seminarledere kan bruke konkret i klasserommet, sier forfatteren.
Per Thomas Andersen er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, og er en særdeles produktiv lærebokforfatter. Han har blant annet utgitt det omfattende verket Norsk litteraturhistorie, som strekker seg fra norrøn litteratur til vår egen samtidslitteratur, Hvor burde jeg da være?, som handler om kosmopolitisme og postnasjonalisme i litteraturen, og Fortelling og følelse, som tar for seg litteraturens følelsesmessige dimensjoner gjennom en studie i såkalt affektiv narratologi.
Det å kunne forestille seg en annen verden er viktigere i dag enn noensinne, mener professoren:
– En litterær fortelling demonstrerer selve evnen til å forestille seg verden annerledes enn den er, sier han.
– Uten fantasi og evnen til å forestille oss at verden kan være annerledes – eller til og med må være annerledes – vil vi mennesker være enda tregere til å endre oss, og det vil bli for sent, sier Andersen.

Fellesskap, følelser og fantasi
– Når jeg sier «for sent», sikter jeg naturligvis til klimaendringene. Vi må simpelthen forsøke å foregripe framtiden ved å gjøre ting annerledes – tenke annerledes, kjøpe annerledes, spise annerledes, leve annerledes, sier han.
Dette kan lesing av litteratur gjøre oss bedre rustet til, mener forfatteren.
– Litteraturen er en viktig informasjonskilde og en historisk kilde, men den er også perspektivutvidende og åpnende. Litteraturteoretikeren Viktor Sjklovskij beskrev litteraturen som underliggjørende, altså at den får oss til å se det velkjente på en ny måte.
Betydningen av å kunne forestille seg en annen verden begrenser seg ikke til klimaendringer, understreker forfatteren:
– Verden er i ferd med å endre seg voldsomt på mange områder. Ting er i stor omveltning sammenliknet med for bare noen tiår siden, verden utvider seg og fellesskapsfølelsene endrer seg. Klimaendringene medfører dessuten konflikt og folkevandringsproblematikk, påpeker han.
Det er avgjørende for oss mennesker å kunne forstå andres følelser.
– Jeg skriver mye om viktigheten av å tenke kosmopolitisk i Hvor burde jeg da være?, og også i Forstå fortellinger går jeg inn på litteraturens evne til å utvikle nye fellesskapsforestillinger i en utvidet verden.
I den nye boka lanserer Andersen også det han kaller de fire fundamentale f-er, hvor nettopp fellesskap er en av dem. De andre er følelser og fantasi, som i likhet med fellesskap kan knyttes til fortellingen.
– Det er avgjørende for oss mennesker å kunne forstå andres følelser, og fortellinger gir oss kort oppsummert trening i å forstå andres liv, sier forfatteren.
På samme måte kan fortellinger øve opp evnen til fantasi, nærmere bestemt å se verden fra andre perspektiver, eller til å forestille seg en fortid eller framtid.
Den stille krisen
Humanistiske fag har en vesentlig rolle å spille i løsningen av vår tids store samfunnsutfordringer, deriblant klimaendringer, migrasjonsbølger og kjappe teknologiskifter. Det slås fast i en Stortingsmelding om humaniora som ble lagt fram i 2017.
Interessen for skjønnlitteratur lever i beste velgående.
Mange vil nok si at dette står i nokså skarp kontrast til statusen humaniora og litteratur generelt har i dag, og at de siste tiårenes ensidige orientering mot økonomisk vekst har svekket og marginalisert fagfeltet. Internasjonalt omtales dette som humanioras «silent crisis».
– Den stille krisen er absolutt reell. Men for å holde meg på den positive siden vil jeg påpeke at interessen for skjønnlitteratur lever i beste velgående, sier Andersen.
– Og utvider vi til å snakke om fortellinger, som min bok jo gjør, er vilkårene enormt gode. Se bare på hvor opptatt folk er av tv-serier, se hvordan den norske serien Skam tok helt av og erobret halve verden. Det er ingen tvil om at fortellinger betyr mye.
Medieforhold er i stadig endring, og når nye former kommer til, tror man ofte det nye vil avløse det gamle, påpeker professoren.
– Men vi vet jo at det er sjelden det som skjer. Som regel kommer ting inn og blir et tillegg til det vi allerede har. Bilen erstattet ikke sykkelen, for å si det på den måten. Men av og til skyves tidligere fenomener over i en nisjetilværelse og blir noe for spesielt interesserte.
Det tror imidlertid ikke Andersen kommer til å skje med litteraturen:
– Nei, den har eksistert i for lang tid og vist seg å være et varig medium. Litteraturen blir ikke borte.
Les mer om boka og bestill den her!