– Idealet om den informerte borgeren er urealistisk

Mange av oss har opplevd overgangen fra en tid der det falt seg naturlig å se Dagsrevyen hver eneste kveld, til en tid der kjappe nyhetsvarsler på mobilen er dagens nyhetskonsum. Vi leser færre aviser enn før, og vi bruker mer tid på sosiale medier.

Og kanskje går vi rundt med den nagende følelsen av at viktige politiske hendelser, omveltninger og debatter farer forbi i høyt tempo mens vi bare får med oss en brøkdel.

Er vi gode nok borgere for demokratiet vi lever i?

– Veldig mange oppfatter det som en borgerplikt å følge godt med på nyhetene, og vi vet at mange bebreider seg selv fordi de synes de følger for dårlig med. Det gjelder også våre egne informanter, sier Hallvard Moe, som er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Sammen med et knippe andre forskere har han skrevet den nyutgitte boka Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati.

Boka baserer seg på fersk empirisk informasjon om nordmenns mediebruk. Forskningen er blant annet basert på en landsdekkende spørreundersøkelse, informantintervjuer og mediedagbøker.

Forfatterne tar til orde for at de hastige medievanene mange av oss har i hverdagen, absolutt kan være gode nok.

– Vi argumenterer ikke bare for at idealet om den bredt informerte borgeren er urealistisk. Vi spør også om det ikke er et direkte uproduktivt ideal å forholde seg til, sier Moe.

– Har medieforskere vært i overkant opphengt i å teste folks evne til å hoste opp konkret politisk kunnskap? Er det ikke andre ting vi også bør måle? I boka foreslår vi å erstatte idealet om den informerte borgeren med en idé om offentlig tilknytning, altså hvilke ulike veier borgeren har til å engasjere seg i samfunnet når det er nødvendig.

Nyheter er flere ting

Idealet om den informerte borgeren er en grunnleggende idé i demokratisk teori, og er sentral i vår egen grunnlovs paragraf om ytringsfrihet. Regner man det som en borgerplikt å delta i demokratiet, for eksempel å stemme ved valg, er det også en borgerplikt å være informert om hva som skjer i samfunnet.

– Vi tar til orde for at det å være noenlunde informert, kan være godt nok for en borger, sier professoren.

Det er ikke unikt for vår tid å være bekymret over informasjonsoverflod.

Forfatterne viser dessuten at det medieforskere gjerne kaller «sjeldenbrukere av nyheter», altså de som får med seg nyheter maks tre–fire ganger i uka, ikke nødvendigvis er personer med lav nyhetsinteresse:

– Det å «følge med på nyheter» er nemlig ikke én bestemt ting, sier Moe.

– En nyhetsinteresse eller offentlig tilknytning kan rette oppmerksomheten mot mange ulike områder, temaer og maktsentere. Folk kan dessuten ha mange ulike veier og nettverk for å holde seg oppdatert på disse sakene. Det må vi anerkjenne for å forstå kompleksiteten.

– Har det klassiske idealet om den informerte borgeren vært realistisk i tidligere tider?

– Nei. Og det er ikke unikt for vår tid å være bekymret over informasjonsoverflod og mene at det er vanskelig å være godt informert. Det er slett ikke noe nytt, påpeker forfatteren.

– Vi finner mange eksempler på disse bekymringene på 1950-tallet. Vi finner dem også på tidlig 1800-tall ved det liberale demokratiets fødsel.

Facebook og TV-serier

I tråd med sin egen nytenkning rundt borgere og mediebruk, har forfatterne vært opptatt av ikke å begrense seg til medieforskningens usual suspects. For eksempel vier de stor plass til folks bruk av kultur og sosiale medier som kilde til samfunnsorientering.

Suksesserien Skam har stimulert til samfunnsaktuell diskusjon.

– Kort fortalt viser sosiale medier som Facebook seg å være en viktig nyhetskilde for folk, mens skjønnlitteratur, festivaler, teater og TV-serier kan forsterke, fordype eller forlenge vår orientering mot samfunnsrelevante temaer, sier Moe.

Særlig TV-serier viser seg å fungere som en vei til offentlig tilknytning: I boka får vi eksempler på hvordan serien House of Cards forlenger en persons interesse for politikk og samfunnsliv, NRKs Nobel bidrar til nye refleksjoner rundt norsk militær deltakelse i andre land, mens den norske suksesserien Skam har stimulert til både tilhørighetsfølelse og samfunnsaktuell diskusjon.

– I hvilken grad kulturbruk fungerer som en forsterkende vei til samfunnsorientering, avhenger av mange faktorer og varierer blant annet med utdanningsnivå og andre ressurser, forteller Moe.

– Men det er ikke tvil om at kulturbruk generelt kan bidra til folks mulighet til å fungere som samfunnsborgere.

Mediekompetanse er viktig

– Men er denne borgeren god nok når hun står overfor falske nyheter og desinformasjon?

– Vi friskmelder ikke samtlige norske innbyggere og sier at alle er gode nok borgere. Vi identifiserer også punkter der veiene til offentligheten ikke fungerer godt nok, sier Moe.

– Et viktig stikkord her er mediekompetanse: evnen til å analysere, vurdere og forstå mediene vi faktisk gjør bruk av. Det er viktig særlig for at sosiale medier skal fungere godt som informasjonskanal.

Les mer om boka her!