Lukk

Jakten på det evige liv

- Udødelighet er ubehagelig, både innenfor vitenskapen og i samfunnet generelt, sier forsker og forfatter Annelin Eriksen. Men hvor nære evig liv har vitenskapen egentlig kommet?

Forfatter og forsker Annelin Eriksen

Ideen om å forlenge levetiden og overvinne døden, har vært en drivkraft bak mye av menneskets søken etter kunnskap og teknologisk fremgang. I dag ser vi vitenskapen møter en ubehagelig situasjon, i en stadig mer kompleks dans mellom håndfaste fakta og grunnleggende eksistensielle spørsmål.

Det er her, i dette grenselandet, at vi finner boka «Evighetsmennesket» og forfatter Annelin Eriksen. Eriksen har forsket på ideologier som utfordrer det tradisjonelle synet på død og evighet. Grupperinger som utfordrere hvordan vi tenker om hva et menneske er, og jakten på det evige livet.

Det evige spørsmålet

Tradisjonelt sett har spørsmål om evighet og dødelighet vært forbeholdt religionen. Troen har vært vårt vindu til å forstå disse konseptene om evig liv. Men nå ser vi en overgang der vitenskapen begynner å berøre disse sfærene på en måte som tidligere var uventet. Vitenskapen, som i sin kjerne er opptatt av det håndfaste og det bevisbare, begynner å snakke om udødelighet og evighet. Dette skaper et ubehag, både innenfor vitenskapen selv og i samfunnet generelt, sier forsker og forfatter Annelin Eriksen.

– Det er ofte religionen som skal snakke om disse type tingene; «Er det et liv etter døden?» Disse spørsmålene hører til der, ikke vitenskap. Vitenskapen er det motsatte faktisk, vitenskapen skal snakke om det som er håndfast, det som kan bevises.

Det er tydelig at vi står overfor et paradigmeskifte, der vitenskapen, teknologien og kulturen smelter sammen på nye og uventede måter. Jakten på evig liv har aldri vært mer aktuell, men den åpner også opp for etiske dilemmaer og filosofiske spørsmål.

– Det som skjer nå, er at mennesket møter sin begrensning gjennom teknologi. Hva er mennesker når vi lager våre tvillinger i maskinen? Det naturlige ved død er i ferd med å bli unaturlig. Dette åpner opp for et paradoks.

Vitenskapens «breaking point»

Det er noe ubekvemt for vitenskapen med spørsmålene om døden. Kunstig intelligens er et eksempel på denne debatten. Slik som da en av Google-ingeniørene begynte å merke at språkmodellen han jobbet med utviklet egne følelser og bevissthet.

– I 2022 var det en Google-ingeniør som fikk sparken etter han mente at språkmodellen han jobbet med hadde blitt selvbevisst. Han varslet innad i Google, hvor han mente Google nådde et «breaking point», hvor kunstig intelligensen begynte å bli bevisst. Et par måneder senere kom Chat GPT.

Så i den utrolig raske teknologiske utviklingen står vi overfor et helt nytt sett med spørsmål. Hva er egentlig menneskelig? Kan maskiner bli menneskelige? Disse spørsmålene griper dypt inn i vår forståelse av identitet og bevissthet. Samtidig ser vi ideologiske grupper som utfordrer vårt syn på kroppen og livet selv.

– I undersøkelsene for boka var jeg Tyskland, hvor de utvikler teknologi for nedfrysning av folk som ikke tenker at døden er uunngåelig. Her kutter de opp halsvenen og tømmer for blod og erstatter med frostvæske. Deretter fryser de ned hodene for fremtiden.

Alt for å leve evig.

Det vitenskapen kan «love» oss

I en tid med økende teknologisk fremskritt er det viktig å huske på at menneskeheten alltid har søkt etter svar på de store spørsmålene: Hvem er vi? Hvor kommer vi fra? Og hvor går vi? Jakten på evig liv er bare den siste inkarnasjonen av denne søken, og de samme spørsmålene dukker opp i ny form.

– I den moderne verden er det vitenskap som sier oss hva vi er og hvem vi er. Får du influensa så går du ikke til presten, men du går til legen. Det er som om vitenskapen, og spesielt den medisinske vitenskapen, har gitt et slags løft til menneskeheten.

Det er som om at vitenskapen sier; «Dette er kunnskapen og teknologien til de viktige medisinske og vitenskapelige utviklingene. Dem satser vi på, og de skal være tilgjengelige for alle. Hvis du tror på oss, skal teknologi gi deg et bedre og lengre liv med mindre lidelse, mener Annelin Eriksen.

– Men hvor lange liv da? Hvor langt går det løftet? Det er dette med udødelighet rett der, men det uttales liksom ikke.

«Evighetsmennesket» prøver å vise at udødelighet og jakten på evighet gjennom vitenskapen, som tidligere var forbeholdt religion, har begynte å bli tydelig utfordret. Hvert kapittel i boka «Evighetsmennesket» handler om ulike prosjekter som har som mål å gjøre mennesker udødelig. Det eksisterer en vitenskapelig jakt på det evige liv, som vi kanskje trodde vi hadde lagt fra oss når vi ikke lengre var religiøse.

Kjøp boka her:

Om forfatter:

Annelin Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen. Eriksen har forsket på globale religiøse bevegelser, kjønn, sosial og kulturell endring, fremtid og kosmologi. Siden 2019 har hun arbeidet etnografisk med transhumanisme og udødelighetsbevegelser i USA.

Hun har nylig endret forskningsfokus til forestillinger om fremtiden, og siden 2018 har hun arbeidet med å beskrive og forstå utviklingen av bioteknologi og AI teknologi som skal forsterke menneske på ulike måter: øke levetid vesentlig («reversering av aldring») og det man kan kalle «teknovitenskapelige former for udødelighet». Denne forskningen har nå blitt bok; Evighetsmennesket.

I Evighetsmennesket gir Annelin Eriksen et portrett av mennesket som ikke vil dø, som vil bli noe annet enn den aldrende, biologiske kroppen.

 

Hold deg oppdatert på det nyeste fra Universitetsforlaget! Meld deg på nyhetsbrevet til Universitetsforlaget her.

0 kommentar(er).

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *