– Juss er et samfunnsfag

Det er med en viss ærbødighet jeg møter Matningsdal. Bare det å befinne seg i landets høyeste domstol føles veldig stort.

Men selv om det er ærverdige Høyesterett, og sikkerhetsrutinene likner sikkerhetskontrollen på Gardermoen, er stemningen inne hyggelig og avslappet.

Høyesterettsdommeren ønsker smilende velkommen, og vi går sammen til kontoret hans. Her får han se boken sin for første gang. Dette er andre bind av et tobindsverk han har jobbet lenge med: Straffeloven, de spesielle bestemmelsene, kommentarutgave.

Nå kjenner han på boken og vipper den opp og ned, som for å gjette hva den veier. Svaret er 2,14 kg. Deretter blar han, sjekker bak i boken om registeret stemmer, og undersøker sideantallet.

Vår tids Andenæs

I 2005 ble det vedtatt ny straffelov, som trådte i kraft i 2015. Bind to av Matningsdals verk inneholder kommentarer til straffelovens andre del – de straffbare handlingene.

Juridisk metode bygger blant annet på en rangordning av rettskilder. Mange mener at litteraturen har plass et stykke ned på den lista, men en kommentarutgave av dette kaliberet vil nok få en spesiell posisjon.

Matningsdal nyter nemlig stor respekt i jussmiljøet. Han er 66 år, har arbeidet som høyesterettsdommer i 20 år, og er Høyesteretts eldste dommer. I siste nummer av Advokatbladet kalles han «vår generasjons Johs. Andenæs». Andenæs var en nestor innen norsk juss, og døde i 2003.

Advokat Svein Kjetil Stallemo sier til Advokatbladet at Matningsdal har «en evne til å gjøre kompliserte problemstillinger oversiktlige, og at mange dommere i ting og lagmannsrett finner løsninger i hans teori og kommentarer når de avgjør kompliserte spørsmål. Han er dessuten høyst jovial overfor oss dødelige».

Troverdighet

Våren og forsommeren 2015 gjennomførte Matningsdal en omfattende forelesningsserie om den nye loven for dommere, statsadvokater, politijurister og advokater i hele landet.

For ham innebærer muligheten til å påvirke andres synspunkter på hva som er gjeldende rett, et stort ansvar.

– For det første stiller det krav til nøyaktighet og etterrettelighet. Videre må man ta et valg: Enten må man gi beskjed på en akademisk måte om avgjørelser man ikke er enig i. Eller så må man la være å skrive. Faglig troverdighet er kort sagt viktig, sier høyesterettsdommeren.

Han forteller at det ikke er grunnleggende forskjeller mellom ny og gammel straffelov, men at noe gammelt er tatt ut, og noe nytt er kommet inn.

– Uaktuelle straffebud er ikke videreført, samtidig som samfunnsutviklingen har skapt behov for enkelte nye straffebud. Videre har straffenivået særlig for volds- og seksuallovbrudd blitt betydelig skjerpet ved den nye loven, sier han.

– Dyrk andre interesser!

Matningsdal mener at jurister og jusstudenter bør være oppmerksomme på at juss er et samfunnsfag som illustrerer ulike problemstillinger hver eneste dag. Høyesterettsdommeren forteller at han selv var en hardtarbeidende student, men at han tok seg tid til andre ting også.

– Jeg leste ikke bare pensum, men også annen aktuell litteratur. Jeg deltok i tillegg i studentidretten i Bergen, forteller han.

Der var han med på omfattende fotballturneringer både vår og høst. Matningsdal spilte på det laget som normalt minst kom til semifinale, kalt «Jæren stein og grus». Han spilte også volleyball for «Bryne exil», men først og fremst drev han med mye uorganisert løpetrening.

– Det er viktig å også dyrke andre interesser slik at livet får et innhold utenom jussen. Ved siden av dette bør studentene selvfølgelig arbeide systematisk, og i likhet med meg ikke begrense seg til pensumlitteraturen. Jeg bestrider at jeg er fagidiot, sier han.

Fra 1987 til 1989 var Matningsdal professor i strafferett og prosess ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Han har fortsatt å forelese ved siden av jobben som høyesterettsdommer.

– Etter hvert som jeg ut over på 1990-tallet fant dommerjobben mer og mer meningsfylt, ønsket jeg å bli dommer i Høyesterett, hvor man får mulighet til å bidra til rettsutviklingen på en helt annen måte enn i de lavere domstoler, forteller han.

– Hva ville du jobbet som hvis du ikke var høyesterettsdommer?

– Jeg er oppvokst på et gårdsbruk. Hadde jeg vært eldste sønn, ville jeg sannsynligvis vært bonde. Et annet fysisk yrke ville vært tømmermann. Ellers er jeg historisk interessert, så arkeolog kunne også vært interessant.

Tar vare på tiden

Ved siden av sitt virke som dommer representerer Matningsdal Høyesterett i anledninger der høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie ikke har mulighet til å delta. I tillegg foreleser han rundt omkring i hele landet, og pendler Oslo–Bryne hver uke.

Å skrive en kommentarutgave i to bind til den nye straffeloven har vært et formidabelt prosjekt som har tatt mange år. Hvordan har han fått tid til det, innimellom alt det andre?

– Jeg har bygd kompetanse og trent på skriving over en mannsalder før jeg gikk i gang med dette arbeidet. Jeg jobber lange dager, men begrenser meg til de fem virkedagene, sier Matningsdal.

– Dessuten er jeg nok dyktig til å ta vare på tiden og kaster den ikke bort på Facebook og lignende. Men jeg følger nøye med på sport og på hva som ellers rører seg i samfunnet og ute i den store verden, sier han.