Kunsten å leve et godt digitalt liv

En ungdomsskoleklasse får i oppgave å finne informasjon om Shakespeare, blant annet ved å søke etter kunnskap på nettet. Flere elever klager over at det er vanskelig, og sier at de ikke finner noe aktuelt på Google.

Etter hvert skjønner læreren at det faktisk stemmer: Det viser seg at elevenes søketreff skiller seg kraftig fra treffene han får selv. De er mindre relevante, og treffene varierer dessuten fra elev til elev.

Det kan være lett å glemme når vi bruker søkemotorer og kanskje føler at vi har hele verdensveven tilgjengelig: Vi ser ikke lenger det samme når vi beveger oss rundt på nettet. Søketreff er basert på vår egen digitale historikk og profil, og handler mer om hva du har likt og lest tidligere enn hva som regnes som viktig dannelse eller litterær kanon.

– Dette er et godt eksempel på hvorfor både lærere og elever må være mediekritiske: De største søkemotorene drives av kommersielle interesser. De er ikke designet for å gi best mulig kunnskap, men for å holde deg på nett, sier Leonora Bergsjø.

Bergsjø forsker på etiske aspekter ved ny teknologi og digitalisering: hvordan teknologien fungerer, mulige konsekvenser av bruk for den enkelte og samfunnet, og hvordan teknologi bør utvikles og benyttes.

Teknologi er ikke verdinøytralt.

Hun er også en av forfatterne bak den nye fagboka Barn og unges digitale dømmekraft, som drøfter en rekke problemstillinger knyttet til et godt og trygt digitalt liv.

Boka inneholder dessuten flere konkrete eksempler lærere har delt med stiftelsen Barnevakten, som møter tusenvis av barn og foreldre hvert år gjennom foredrag om nettvett og som formidler råd om trygg og bevisst mediebruk.

De grunnleggende spørsmålene

Mediekritikk og kritisk tenkning er bare én av mange aktuelle problemstillinger knyttet til unges bruk av digital teknologi.

– Barn og unge bruker ikke bare nettet, de opplever ting på nettet som kan forme hvordan de handler og hva de interesserer seg for. Det som skjer på nett, har en økende betydning for hele barndommen, sier Bergsjø.

Fagbøkene om digital dømmekraft som finnes fra før, tar for seg enkeltsaker som personvern og juridiske aspekter. Dette er viktige saker, men det digitale livet er så mye mer, påpeker Bergsjø.

– Derfor har vi skrevet en bok som favner helheten, altså hvordan vi kan bidra til at barn og unge får et godt digitalt liv. Vi har skrevet med utgangspunkt i grunnleggende temaer som menneskeverd, dannelse, den gylne regel, kritisk tenkning og demokrati, forteller forfatteren.

Digital dømmekraft er nemlig mer enn bare sjekklister for nettvett og personvern. De etiske, sosiale og verdimessige aspektene er like viktige, ifølge Bergsjø:

– Konkrete tips og triks finnes det allerede mye av på nettportaler som barnevakten.no og slettmeg.no. Lærerne trenger flere redskaper for å snakke om digitalt liv med utgangspunkt i grunnleggende holdninger og verdier reflektert i deres egen formålsparagraf. Det var den boka vi ville skrive.

Apper er ikke verdinøytrale

Mye av teknologien som er tilgjengelig for norske barn og unge i dag, er utviklet og produsert i land preget av andre verdimessige forutsetninger enn det de unge lever under selv.

– I boka gir vi eksempler på apper fra Kina og Saudi-Arabia som reflekterer verdisyn som kollektivistisk tankegang og forskjellsbehandling av kjønnene – verdisyn som går på tvers av formålsparagrafene i norsk skole.

– Poenget er at teknologi ikke er verdinøytralt. Barn og unge vil bruke teknologi som utfordrer verdiene vi mener må til for at de skal bli demokratiske medborgere.

Er vi mediemyndige?

Et viktig aspekt ved digital dømmekraft er mediemyndighet, altså å være moden nok til å bruke digitale medier på en trygg måte.

– Mange voksne har problemer med å skille falske nyheter fra troverdige og fakta fra fiksjon når de ferdes på nett. Er det da realistisk at skoleelever kan klare det?

– Ja, dette kan både barn og voksne klare. Men det er ikke sånn at de kan det uten videre. Mange sier at dagens unge er født digitale, men de er ikke født mediekritiske, sier Bergsjø.

– Det vi kaller mediemyndighet, handler ikke om alder. Det er mye mer innfløkt enn som så, og er knyttet til blant annet mediekritikk og forståelse av hvordan teknologi fungerer, som i eksempelet innledningsvis. Det handler om å forstå digitale medier slik at du kan bruke dem uten at de bruker deg.

Les mer om boka og bestill den her.