La barna utvikle seg til å bli digitale borgere

I sommer har det vært mye debatt rundt barns bruk av Internett. Flere har tatt til orde for et forbud mot sosiale medier før fylte 13 år, deriblant skuespiller Ane Dahl Torp. Vi som har skrevet boka Barn på nett, mener at et forbud ikke løser noe. Vi må heller forberede barna på en utfordrende verden gjennom digital dannelse og tilrettelegging av deres erfaringer på sosiale medier. Slik kan de møte den digitale verden på en trygg måte.

Uklare grenser

Store norske leksikon definerer sosiale medier som nettsider og apper som tilrettelegger for å skape og dele innhold, og å delta i sosiale nettverk. Felles for de fleste sosiale medier er at man må opprette en digital identitet, og det er gjennom de digitale identitetene at man blir borger i den digitale verden.

Facebook er åpenbart et sosialt medium. Det samme er Snapchat, Instagram og Moviestarplanet. Andre tjenester er ikke like lette å definere. Mange tenker kanskje ikke på YouTube som et sosialt medium, men til ethvert videoklipp følger et kommentarfelt der man ofte kan finne ufine og krenkende kommentarer. Kanskje har tiåringen din laget en kort Lego Star Wars-film han stolt vil vise frem. Da er det greit å huske at skaperverket hans fort kan bli utsatt for brutale kommentarer fra hele verden.

De fleste vil trolig definere Spotify som en strømmetjeneste for musikk, men den digitale identiteten på Spotify kan også være din Facebook-identitet. Når tjenester som Spotify kobles til sosiale medier som Facebook, gir det brukerne mulighet for blant annet å lage egne spillelister (skape innhold) og dele disse med andre brukere i Spotify, på Facebook eller andre sosiale medier.

For barn og unge er det digitale og det fysiske smeltet sammen.

Mange dataspill har innebygde chatte-tjenester, noe som betyr at det foregår mye sosial interaksjon mellom barna inne i eller rundt spillingen. Med andre ord inkluderer dataspill ofte sosiale medier, fordi det for mange gir en bedre spillopplevelse.

Stadig flere tjenester på Internett vil inkludere eller kunne kobles til sosiale medier for å øke brukeropplevelsen. Da blir det ikke så lett å definere hva sosiale medier er, og hva som konkret bør forbys.

Hvorfor 13 år?

Det er hovedsakelig tre grunner til at det er 13 års aldersgrense på sosiale medier: For det første skal barns personopplysninger beskyttes, for det andre er innholdet i mange tjenester uegnet for barn under 13 år, og for det tredje forhindrer lovverket i mange land at leverandører kan inngå avtaler med barn som er under 13 år. Det siste kan du for eksempel lese om i betingelsene man må godta for å bruke tjenestene fra blant annet Snapchat, Instagram og Facebook.

Det finnes også andre hyppig brukte argumenter for et forbud mot sosiale medier for barn under 13 år: at barn ikke er modne nok til å forholde seg til to virkeligheter (fysisk og digital), at skolen bruker mye tid på å løse konflikter som har opphav eller foregår på nett, at barn ikke klarer å vurdere konsekvensene av ondsinnede forespørsler og forslag, at barns personopplysninger må beskyttes, og at foreldre ikke har kompetanse til å veilede sine barn i sosiale medier.

Hva går barna glipp av med et forbud?

Å tilrettelegge sosiale medier for barn har mange fordeler. Sosiale medier spiller en viktig rolle i utviklingen av barnas sosiale ferdigheter og deres kreativitet. De bruker dem til å underholde seg selv og hverandre, til å pleie vennskap og familierelasjoner og til å utforske sin identitet. Sosiale medier representerer en forlengelse av relasjonene i den fysiske verden.

Sosiale medier gir barna mulighet til å knytte kontakter med likesinnede, for eksempel andre barn med samme kulturelle bakgrunn, samme funksjonshemminger, eller mer trivielle møtepunkter som at man liker de samme spillene, TV-seriene eller hobbyene.

Barna får gleden av å skape og dele, lære språk, diskutere lekser og utvikle de ferdighetene som skal til for at de kan bruke nettet på en trygg måte. Kanskje mobbes sønnen din på skolen? Da kan gode venner i spill og sosiale medier være en trygg havn.

Et alternativ til forbud

Vi mener at barn ikke lever i to forskjellige virkeligheter som man enkelt kan separere fra hverandre. Ting de har opplevd på skolen eller gjennom fritidsaktiviteter, blir senere snakket om på sosiale medier, og det er helt vanlig at man bruker sosiale medier til å avtale aktiviteter i den «fysiske virkeligheten». For barn og unge er det digitale og det fysiske smeltet sammen.

Det betyr imidlertid ikke at de er født med den kompetansen som skal til for å bruke sosiale medier på en måte som ikke er skadelig for seg selv og andre. De er fremdeles avhengig av veiledning fra kompetente voksne.

Når barn og unge skal utvikle seg, har de behov for dannelse. I dannelsen formes personlighet, holdninger og oppførsel, slik at barn og unge settes i stand til å søke kunnskap, tenke selv, ta egne beslutninger, skape noe nytt og se sin rolle i et fellesskap. Dette krever at barn tilegner seg kunnskap og utvikler ferdigheter fra tidlig alder – også digitale ferdigheter.

Utdanningsdirektoratet beskriver digitale ferdigheter som «å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser». I dette ligger det at barn og unge skal kunne bruke digitale ressurser hensiktsmessig og ha utviklet digital dømmekraft for å oppføre seg og unngå uønskede hendelser på nett. Hensiktsmessig bruk og dømmekraft er ferdigheter barn og unge blir vurdert etter på skolen, og vi mener barna må øve på dette fra tidlig alder med tilpassede sosiale medier.

Det er bedre å bruke ressurser på opplæring fremfor forbud.

Digital dannelse omfatter mer enn ferdigheter innen bruk og dømmekraft. Det inkluderer også kulturen du ønsker barn og unge skal ta med seg inn i den digitale verdenen – altså normer, holdninger, tradisjoner og verdier. Dette mener vi også må øves på fra tidlig alder, og her er det nok først og fremst foreldrene som må stå for veiledningen.

Det er klart at digital dannelse krever kompetanse hos voksne som skal veilede barna, og det er etter vår mening bedre å bruke ressurser på opplæring fremfor forbud. Noen sosiale medier har egne løsninger for barn, der foreldrene får innsyn og mulighet til å kontrollere og veilede hvordan barnet skal bruke det sosiale mediet. Se for eksempel https://messengerkids.com/ eller https://www.youtube.com/kids/.

Dersom en griper til forbud fordi man som voksen mangler den kompetansen som skal til for å veilede, gjør man etter vår mening barna en stor bjørnetjeneste. Sørg heller for at du selv har satt deg inn i hvilke muligheter og begrensninger de sosiale mediene har, og hvordan du synes at dine barn bør bruke dem på en trygg måte.