Lærebokprisen: tre kontrastfylte nominasjoner

De nominerte verkene til Universitetsforlagets Lærebokpris har et par ting til felles: Omsorg for å fylle udekkede lærebehov. Og glødende originale innfallsvinkler med gnist til å fyre opp minst et par debatter.

Boken «Lek og læring i et nevroperspektiv», med den skarpladde undertittelen «Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst», gyver løs på et bredt, brennende tema ved hjelp av et friskt fagperspektiv.

Forfatterne, Charlotte Lunde – lege som snart er ferdig spesialist i barne- og ungdomspsykiatri – og Per Brodal, professor emeritus i nevrobiologi ved Universitetet i Oslo, har fått knallsterke anmeldelser og bred omtale

Hvilken enkeltfaktor utløste trangen til å skrive boken?

– Det var en bekymring over forverring av barns oppvekstsvilkår de senere årene, hvor tap av tid og rom for lek er en viktig faktor, svarer Brodal.

Bokens budskap er ment som et konkret verktøy for å bedre elevers skolehverdag.

– Ja, ved at den understøtter tiltak for å ta vare på leken som en livsnødvendig aktivitet. Som forfattere håper vi også at vårt brede perspektiv på læring og hva som fremmer barns vekst og utvikling kan bidra til nødvendige endringer i hvordan skolen møter barna.

Siden den vårlige utgivelsen har forfatterne fått en stri strøm av varme reaksjoner som langt overgår vanlige fagbøker.

– Vi setter jo spesielt pris på positive tilbakemeldinger fra mange barnehagelærere og lærere, som tydeligvis oppfatter boken som en støtte og ikke et kritisk blikk utenfra, fastslår Brodal.

Den andre av tre nominerte bøker, «Innføring i Kjemi for lærere», har et betryggende antall forfatterstemmer: Solveig Karlsen, Magne Olufsen, Jan Höper og Mona Kvivesen. Denne siste beskriver forfatter-kollegiet – med stor entusiasme – som «et sterkt kjemididaktisk miljø på lærerutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet».

– Vårt ønske med boka var å vise lærere at kjemifaget er en stor del av alle moderne menneskers liv. Eksempelvis har litiumbatterier totalt endret hvordan vi jobber og kommuniserer. Kunnskap om kjemi er avgjørende for å løse verdens utfordringer ved produksjon av mat, medisin, transportmidler, klær og annet, minner Kvivesen om.

Forfatterne ønsker – med denne andre boken i et to-binds læreverk – å gi fremtidige lærere inspirasjon til å endre egen kjemiundervisning.

– Som gjennom å ta kjemiundervisningen fra laboratoriet og ut i naturen. Dette har vi et eget kapittel om.

Hver enkelt har nytte av grunnleggende kjemiforståelse for å ta bærekraftige valg.

– Når du kjøper drikke, vil papp, plast, glass eller glassemballasje gi lavest karbonavtrykk? spør Kvivesen.

I boken «Teaterhistorie: Vestens teater gjennom tidene» pløyer regissør og teaterforsker Lars Harald Maagerø stødig gjennom 2500 år – fra antikkens Athen til nåtiden.

– Jeg fikk lyst til å skrive boken fordi jeg underviste i teaterhistorie og opplevde selv at jeg ikke fant en oppdatert, konsis norsk fagbok om emnet.

Målet var en introduksjon for bachelorstudenter og andre nysgjerrige sjeler, et verk som levendegjør den ferskeste forskningen innenfor teaterhistorie.

Han mener teater fortsatt har uant livskraft i en digital tidsalder:

– Teater har fordelen av å være en kunstform for levende møter, en type arenaer som stadig blir færre.  Under koronapandemien ble vi minnet om hvor viktig fysiske møtepunkter er. Men teatret må selvfølgelig alltid reflektere samtiden, og det er spennende å observere hvordan en ny digital hverdag utvikler nye teaterformer.

Han bruker likefullt nominasjonen av boken til å komme med en advarsel:

– Jeg ser med bekymring på den planlagte nedbemanningen av teatervitenskap ved Universitetet i Bergen. Dette er eneste studiet i Norge i sitt slag, og viktig for scenekunstfeltet som helhet, forklarer Maagerø.

Vinneren er kåret og det ble Teaterhistorie med Lars Harald Maagerø som vant lærebokprisen.