Med praktisk grep om jussen

– Jeg synes det er forferdelig morsomt å skrive. Selve gleden er å mestre stoffet og å skrive noe andre vil ha glede av. De skal lese dette og skjønne at jo, sånn er det, sier Thor Falkanger, professor emeritus ved Nordisk institutt for sjørett ved Universitetet i Oslo.

– Far har jo skrevet om det meste, supplerer hans sønn Aage Thor Falkanger.

– Først og fremst sjørett og tingsrett – og deretter områder som tvangsfullbyrdelse, odelsrett, løsningsrett og allmenningsrett. I en alder av 81 kommer han i år med fire nye utgivelser. Det vil jeg tro antagelig er norgesrekord, uavhengig av alder.

Fast underlag

En av bøkene Falkanger kommer med er den åttende utgave av Tingsrett, revidert av far og sønn. Aage Thor Falkanger har tidligere blant annet vært lagdommer og professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. I 2010 ble han utnevnt til dommer i Høyesterett, hvor han har hatt permisjon siden 2014, da han ble utnevnt til sivilombudsmann.

– Både far og jeg søker å ha et praktisk grep om jussen. Det håper vi fremstillingen i boken bærer preg av. Det skal være knyttet opp til høyesterettspraksis og praktiske spørsmål. Selvfølgelig med et teoretisk grunnlag i det hele.

– Men det er ikke teori for teoriens skyld, legger hans far til. – I denne boken har vi hatt et praktisk siktemål.

Den mer enn 800 sider lange boken omhandler retten til å råde over fysiske ting, som fast eiendom og løsøre.

– Vi er jo alle sammen helt avhengig av fast eiendom, enten vi er gårdbrukere eller yrkesutøvere ­– vi er alle avhengig av fast underlag under beina, sier Thor Falkanger.

Dette dreier seg først og fremst om feste for bolig eller fritidshus, og da blir følelsene ganske sterke

En av de mer kjente konfliktene innenfor tingsretten i nyere tid er saken fra 2012 hvor den norske stat tapte i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Domstolen slo fast at tomtefestelovens paragraf 33 ikke oppfylte kravet til økonomisk balanse mellom grunneier og tomtefester.

– Tomtefeste er et veldig politisk betent spørsmål. Dette dreier seg først og fremst om feste for bolig eller fritidshus, og da blir følelsene ganske sterke, sier Thor Falkanger.

– Det har vel også vært en politisk vilje til å sørge for at hytteeiere eller boligeiere får det rimelig greit. Og det har kanskje i noen utstrekning gått utover grunneierinteressene. Det var i hvert fall det domstolen i Strasbourg sa: Her har man tatt for meget fra grunneieren. Da blir det ikke en rimelig balanse mellom de to partene.

Eiendomsrett i dybden

Aage Thor Falkanger mener jussen rundt fast eiendom er spesielt intrikat fordi eiendom er knapphetsgoder.

– Derfor blir det ofte konflikt om dem, og stadig større press på dette feltet. I tillegg kommer nye utnyttelsesmuligheter til, som gjør at faget utvikler seg.

– Se bare på varmebrønner, fortsetter hans far.

– Nå kan man bore seg mange hundre meter ned i bakken og plukke opp varme derfra – eller vann. Det var en utnyttelsesmåte som ikke fantes tidligere. Og det reiser noen nye spørsmål. Hvor langt ned går egentlig overflateeierens eiendomsrett?

å lete etter kors i berg oppover i fjellsiden er utrolig morsomt

Nettopp denne praktiske siden ved tingsretten er noe de begge trekker frem som særlig interessant arbeid.

– Jeg jobbet som lagdommer noen år, og det var ingen saker som var så morsomme som å trekke grenser i utmark, forteller Aage Thor Falkanger.

– Det er ofte en praktisk oppgave. Du går rundt og leter etter kjennemerker som er beskrevet i kontrakter eller skylddelingsforretninger. Kors i berg, for eksempel – å lete etter kors i berg oppover i fjellsiden er utrolig morsomt. Og far, du har jo fortalt om da du jobbet med slike ting sammen med din far?

– Ja, min far var sorenskriver, og jeg var med ham som protokollskriver i alle år. Det som Aage beskriver om grenseoppgang, stemmer helt med min erfaring. Det var veldig spennende og morsomt.

Fagene de andre ikke ville ha

Med Falkangers mange artikler, antologibidrag, bøker, revisjoner og andre utgivelser må han være en av landets mest produktive fagforfattere.

– Men det å utforme tankene krever veldig mye arbeid, i hvert fall for meg. Det blir nokså mange omskrivinger. Man tar en utskrift, og tror at «nå var det den siste». Så begynner man å lese, og ser at det nok likevel kan gjøres litt annerledes.

At han har skrevet om så mange ulike sider av jussen, mener han kommer av at han finner det meste spennende, bare han kommer under overflaten.

– Da jeg ble professor, hadde jeg sjørettslig bakgrunn. Men jeg måtte ha noen andre fag også. Da fikk jeg kastet til meg en del fag som ingen andre ville ha, blant annet odelsrett, vassdragsrett og allmenningsrett. Jeg måtte lære meg odelsrett og fant etter hvert ut at det var et veldig spennende fag. Interessen vekkes til live når du arbeider med stoffet.

– Far har skrevet bøker om odelsrett, men som leder av odelsrettsutvalget foreslo du at odelsretten skulle oppheves. Nå kom dere i mindretall, men forslaget ville jo ha underminert bøkene dine, skyter sønnen inn.

– Ja, det var ikke et salgsfremmende forslag, medgir hans far.

– Men jeg synes jo ikke riktig det passer i våre dager at man skal være født med visse privilegier.

Varsku fra sivilombudsmannen

Både far og sønn har hatt bemerkelsesverdige karrierer innenfor jussen. Det er resultat av et ønske om å ha innflytelse på noe, ifølge sønnen.

Når du får en sak, går du jo til litteraturen, du er hjelpeløs uten

– Når det gjelder skrivingen, er det ikke nødvendigvis for å forandre på noe, men for å føle at man bidrar. Det har jeg kanskje fra den praktiske siden som dommer. Når du får en sak, går du jo til litteraturen, du er hjelpeløs uten. I min jobb som sivilombudsmann handler det mer om å endre ting i en fornuftig retning.

Tidligere i vår ble sivilombudsmannen gjenstand for oppmerksomhet da han sendte en særskilt melding til Stortinget der han meldte fra at hans uttalelser i to tilfeller ikke hadde blitt fulgt.

– Sivilombudsmannen er Stortingets representant, en tillitsmann som skal sikre at borgernes rettigheter overholdes av forvaltningen. Sånn sett er jobben en del av den konstitusjonelle maktfordelingen, forklarer han.

– Som sivilombudsmann gir jeg juridiske uttalelser om borgernes rettigheter i gitte saker, og ser på om deres rettigheter er krenket eller ikke. Men hele ordningen med sivilombudsmann er basert på den forutsetningen at mine uttalelser følges. Det gjør de nesten alltid.

Unntaket var to saker hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Det var for så vidt et tingsspørsmål, to saker av plan- og bygningsmessig art. Da mine uttalelser ikke ble tatt til følge, synes jeg at jeg burde sende en melding til min oppdragsgiver, som er Stortinget. Jeg ville gjøre dem oppmerksom på at her hadde jeg problemer med å utføre mitt oppdrag. Det står i ombudsmannsloven at man kan sende særlige meldinger til Stortinget om det er formålstjenlig, og det synes jeg det var her.

Den forrige, og på det tidspunktet eneste, gangen en sivilombudsmann sendte en slik melding, var i 2009.

– Så var jo dette også på et nokså sensitivt område, legger hans far til.

– Det dreide seg om bygging i strandsonen, noe folk er veldig opptatt av.

For å bli en god jurist

Om de skal komme med råd til kommende jurister, mener far Falkanger at det viktigste er å få god nok ballast i studietiden.

– Så kan man lære mer når man kommer ut i det virkelige liv. Det er ikke så enkelt å lage den riktige sammensetningen av hva man må lære, men studentene trenger i det minste en forståelse av metoden for hvordan man skal tenke og argumentere. Og kanskje en porsjon etikk i tillegg.

Sønnen mener den juridiske metoden vil hjelpe studenten et stykke, men ikke helt frem.

– Akkurat den juridiske metoden er ingen heksekunst. Den er nokså enkelt å lære seg. Men det holder ikke å bare kunne den. For å ha et morsomt liv som jusstudent må man kunne gjøre problemstillingene til sine egne.

Om du får du får et avstandsforhold til jussen blir den bare noen tørre regler. Men klarer du å leve deg inn i de bakenforliggende problemstillingene som rettsreglene skal løse, så kommer du inn i en mye mer spennende verden, mener han.

– Og i tillegg må du kunne skrive. Du må kunne formidle. Hvis ikke hjelper det ikke om du sitter der som en eremitt med din kunnskap. Kan du ikke skrive, blir du ikke en god jurist.

I tillegg til Tingsrett 8.utgave, kommer Thor Falkanger med Lufttransport av gods, kommentarutgave til Tomtefesteloven, og Fast eiendoms rettsforhold 5. utgave.