Menneskene bak sosiologien

Vi har skrevet en bok om de verdenskjente sosiologene. I boka Moderne sosiologer om samfunn og religion samler vi dem vi mener har hatt størst betydning for hvordan vi ser på dagens samfunn, både i sosiologien og i religionsvitenskapen.

Vi presenterer den enkelte sosiologens samfunnsanalyse og hvilke temaer hun eller han er opptatt av. Men vi skriver også litt om livene deres fordi det spiller inn på måten den enkelte reflekterer og tenker om samfunnet på.

Sosiologiens bidrag til forståelse av religion

Vi er opptatt av hvorvidt disse sosiologene har skrevet om religion. Vi ser på hvordan andre sosiologer har brukt deres perspektiver til å forske på religiøst liv og kommer selv med forslag til hvordan sosiologenes perspektiver kan brukes i studier av religion.

Hvem har vi tatt med i boka? Flere av dem er vanskelige å komme utenom når en skal gi et bilde av moderne sosiologi, slike som Erving Goffman, Zygmunt Bauman, Michel Foucault, Jügen Habermas, Pierre Bourdieu og Anthony Giddens. De eneste religionssosiologene som har fått et eget kapittel, er Peter Berger og Thomas Luckmann, mye fordi de også er sentrale i den generelle sosiologiens utvikling.

Men så har vi tatt med tre som kanskje ikke er fullt så kjente, men som vi selv har stor sans for – og som også viser at sosiologers bidrag inn i aktuell samfunnsdebatt kan være viktige ut over interne fagkretser. Disse tre er Patricia Hill Collins, Arlie Hochschild og Richard Sennett.

Utenforskap på innsiden

Patricia Hill Collins er mest kjent for sine arbeider om hvordan undertrykkelse basert på rase, klasse, kjønn og seksualitet og nasjon er interseksjonell i den forstand at disse ulike formene for undertrykkelse er overlappende og danner maktstrukturer.

Collins har spesielt vært opptatt av afrikansk-amerikanske kvinners feministiske tenkning, men har også skrevet om populærkultur, seksualitet, nasjonalisme, institusjonell diskriminering og nyrasisme.

Hun har også utviklet begrepet «outsider within», som bygger på den situasjonen hun ofte selv har befunnet seg i ved å være «innenfor» som professor, men allikevel være «utenfor» som afrikansk-amerikansk kvinne med arbeiderklassebakgrunn.

Collins har ikke skrevet systematisk om religion, selv om temaet dukker opp flere steder. Mens feminismen ofte har operert med en dikotomisert tenkning om religion, der religion enten er undertrykkende for kvinner eller frigjørende i de tilfellene kvinner undergraver og endrer religionen, har Collins et langt mer nyansert syn. Religion kan være undertrykkende, slik kristendommen ble brukt til å legitimere slaveri og segregasjon. Med utgangspunkt i de svarte kirkene i USA mener hun imidlertid at kvinners selvrealisering også kan finne sted innenfor religiøse institusjoner.

Religion kan skape etiske ideer om sosial rettferdighet og likestilling, og de religiøse institusjonene kan være basis for politisk aktivisme, skape solidaritet og bidra i kampen mot sosial ulikhet og rasisme.

Følelser, fortolkinger og fellesskap

Arlie Hochschild er mest kjent som den sosiologen som for alvor introduserte følelser som et sosialt fenomen. For henne er ikke følelser noe som veller fritt ut av det enkelte menneske, innenfra og ut. Følelser oppstår i samkvem mellom mennesker, og er tett knyttet til fortolkninger av sosialt liv. Ut fra dette har Hochschild formulert begreper som følelsesregler og følelsesarbeid.

Mye religion støter opp om en nostalgisk drøm om tradisjonelle familieverdier, noe Trump visste å utnytte.

Hochschilds mest kjente studie handler om hvordan servicepersonell på fly forventes å være hyggelige og smilende, selv i møte med farlige situasjoner og vanskelige passasjerer. Hun har en tydelig kjønnsdimensjon i sin sosiologi. Det er ulike følelsesregler for kvinner og menn, og i ulike samfunnsklasser. Mange kvinner arbeider i serviceyrker og forventes å kunne kontrollere sine følelser, med andre ord å drive et aktivt følelsesarbeid.

Hennes senere bidrag forsøker å analysere hvorfor Trump ble så populær i den fattige hvite befolkningen i strøk der kapitalismens har herjet med miljøet. Boka Strangers in their own land handler igjen om følelser, mye om følelser av å være forbigått. Her spiller religion en tydelig rolle, ifølge Hochschild. Abortsaken blir viktig, og mer generelt støtter mye religion opp om en nostalgisk drøm om tradisjonelle familieverdier, noe Trump visste å utnytte. I tillegg peker vi på hvordan følelser er viktige i det religiøse liv, og hvordan ulike religiøse miljøer har til dels svært ulike følelsesregler.

Intimitet som valuta

Richard Sennett er mest kjent for å ha skrevet om intimitetstyranniet. Han har beskrevet hvordan politikere og andre ledere i vår tid måles på hvordan de «gir av seg selv», slik at debatten om politikkens saksinnhold og konsekvenser kommer i bakgrunnen.

Sennett beskriver en offentlighet preget av personlighetsdyrkelse, der deltakerne kommer med selvsentrerte personlige bekjennelser og virker som om de er spontant opptatt av trivielle ting, alt for å knytte bånd mellom dem selv og deres følgere.

Sennett viser også hvordan medlemmer av eliten kan tjene på å fremstille seg som anti-elitister. Sennett skrev om dette på 1970-tallet, og alt da omtalte han hvordan politikere og medier dro i samme retning. Med sosiale mediers innmarsj er hans kritiske analyser mer treffende enn noensinne. Men denne interessante sosiologen, som kombinerer en viss kulturkonservatisme med et marxistisk inspirert syn på økonomien, har også skrevet om andre emner, blant annet om hvordan den nye fleksible kapitalismen uthuler folks evne og vilje til å påta seg langvarige forpliktelser. Hvordan kan lojalitet og tillit opprettholdes i institusjoner som stadig oppløses eller redesignes?

I boka skriver vi blant annet om hvordan Sennetts perspektiver på intimitetstyranniet kan være relevante i studiet av nye typer karismatiske religiøse ledere som vet å benytte seg av moderne medier. Ikke bare moderne arbeidsliv, men også enkelte former for religiøst liv, preges av forbrukermentalitet, så her er det også overføringsmuligheter fra Sennett til studier av religion.

Sosiologenes sosiologi

Dette er bare noen eksempler på de samfunnsanalysene vi presenterer. Vi har fått spørsmålet om hvorfor vi tar utgangspunkt i personer når vi skriver om moderne sosiologi. Hvorfor ikke heller skrive om ulike retninger i sosiologien? Vi har flere svar på det. Et praktisk svar er at det allerede finnes på markedet et utall innføringsbøker som gir oversikt over moderne sosiologi. Det er også slik at vi knytter tråder mellom de ulike sosiologene, og setter dem inn i en bred faghistorisk sammenheng.

Dessuten ser vi en bestemt fordel med å skrive om «sosiologenes sosiologi»: Vi får frem at også sosiologer har menneskelige trekk, i den forstand at deres sosiale og intellektuelle bakgrunn og erfaringer preger deres sosiologi, både hvilke emner de er opptatt av, og hvilke spørsmål de stiller.

Bestill boka her!