Lukk

Mennesker er alltid i en sammenheng

Det er viktig å huske at psykisk uhelse oppstår i relasjonen mellom individ og samfunn.

Psykisk uhelse handler i stor grad om samspillet mellom mennesker og omverdenen, sier forfatteren av en ny grunnbok i psykisk helsearbeid.

– Tradisjonelt har psykiatri handlet mest om at sykdommen er noe som befinner seg inni deg, en slags feil som gjør deg syk, sier forfatter Arnhild Lauveng.

– Men de siste årene har vi blitt mer oppmerksomme på at psykisk uhelse i stor grad handler om samspillet mellom mennesker og omverdenen.

Lauveng er spesialist i klinisk samfunnspsykologi med en doktorgrad fra Universitetet i Oslo, og er aktuell med den nye læreboka Grunnbok i psykisk helsearbeid.

– Da sikter jeg til samspill med andre mennesker, og dessuten til praktiske forhold som økonomi, arbeid, ensomhet, migrasjon og større samfunnsstrukturer. Man må ha med seg innsikten i at psykisk uhelse handler om mye mer enn sykdom inni mennesket.

Velfungerende på Katthult

Det er viktig å forstå mekanismene mellom hvem som faller utenfor og hvem som fungerer i samfunnet. Det er også viktig å være bevisst på at dette ikke er statisk: Samfunnets krav endrer seg.

– Her har jeg blant annet brukt tjenestejenta Lina fra historiene om Emil i Lønneberget som eksempel, sier Lauveng.

Alle som er kjent med Astrid Lindgrens historier om familien på gården Katthult, husker nok Lina. Hun var ikke særlig smart, hun var impulsstyrt, hun forsto seg dårlig på regning, lesing og planlegging, og hun hadde begrensede evner til å ta til seg og huske informasjon.

Grunnbok i psykisk helsearbeid kan bestilles her.

Likevel fungerte Lina godt innenfor sine gitte rammer og samfunnet hun var en del av: Hun sto opp klokka fem hver morgen og melket kyr, hun skurte gulv og var hardtarbeidende og nevenyttig. Hun hadde alt i alt en viktig funksjon for at livet på gården Katthult skulle gå rundt. Lina i Astrid Lindgrens bøker er begrenset, men fungerende og viktig.

– Poenget med å bruke Lina-eksempelet er selvfølgelig ikke at jeg ønsker meg tilbake til et samfunn med tjenestejenter. Jeg vil snarere understreke at vi er mennesker i et landskap, og at landskapet forandrer seg, sier forfatteren, og fortsetter:

– Det er stor sjanse for at Lina, som hadde en viktig funksjon på Katthult, ville falt utenfor i vårt samfunn.

Boka skal hjelpe studentene med å forstå og analysere den virkeligheten de skal ut i.

Lina ville kanskje hatt problemer med å forstå nettbanken og hatt vanskeligheter med å håndtere regninger. Hadde hun lært seg å mestre internett, ville hun kanskje trengt hjelp med å holde seg unna nettspill og impulsive forbrukslån. Det er stor sjanse for at hun ville falt utenfor på arbeidsmarkedet, som i dag stiller mye høyere krav til kognitiv funksjon og mindre krav til fysisk utholdenhet.

– Hvem som faller utenfor og hvem som fungerer i samfunnet de er en del av, har med andre ord mye med flaks å gjøre. Jeg prøver å vise at det ikke bare handler om hvorvidt Lina er «syk» eller ikke, men i hvilke sammenhenger hun fungerer, sier hun.

Ulike perspektiver

Alt dette oppsummerer også i bokas undertittel, Det landskapet vi er mennesker i: Vi befinner oss i et landskap av omstendigheter og samspill.

– Landskap handler dessuten mye om perspektiv, sier Lauveng.

– Når vi går i samme landskap, ser vi gjerne ting fra litt ulike vinkler og litt ulikt perspektiv.

Dette har forfatteren valgt å ta konsekvensene av ved å tenke nytt i lærebokas eksempeltilfeller.

– Tradisjonelt har casene i helserelaterte lærebøker vært tilsynelatende objektivt presentert: «Per (42) har schizofreni.» Tilfellene presenteres da uten at leseren vet – eller oppfordres til å reflektere over – hvem det er som beskriver, forteller Lauveng.

– Det har vært viktig for meg å gi alle bokas caser et subjekt: «Jeg heter Per og har fått diagnosen schizofreni», «Jeg heter Jan og er sykepleieren til Per som har fått schizofreni», «Jeg heter Wenche og er søsteren til Per», og så videre.

Av samme grunn går flere av personene i casene igjen gjennom hele boka og presenteres fra ulike synsvinkler.

– En gang er det kanskje pasienten selv, en annen gang er det kanskje pårørende, studenter eller ansatte. Ting ser forskjellig ut fra ulike vinkler, og jeg mener det er viktig at dette reflekteres i boka.

Mellom idealer og praksis

Forfatteren har også vært opptatt av å skrive en bok som forholder seg til både idealer og virkelighet.

– Jeg foreleser mye for studenter, og opplever at mange strever med at de oppriktig ønsker å gjøre det beste for pasientene, samtidig som det er krevende å få til i praksis, sier hun.

Det kan være tøft å møte en virkelighet preget av ressursmangel, mangel på tid og svært syke mennesker som mangler motivasjon. Derfor har det vært viktig for Lauveng å skrive en bok som er tydelig på etiske og menneskerettslige perspektiver, og samtidig forholder seg til en praktisk virkelighet.

– Dette er en grunnbok, så jeg har hatt et ønske om at den skal hjelpe studentene med å forstå og analysere den virkeligheten de skal ut i, i tillegg til at de skal kunne gi god og forsvarlig praktisk helsehjelp innen sitt fagområde.

 

Les mer om boka og bestill den her!

0 kommentar(er).

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *