Hva kan søppel i fjæra fortelle oss som tekst og muntlige kilder ikke kan? Årets vinnere av Universitetsforlagets pris for beste lærebokidé skal skrive bok om samtidsarkeologi.
Minner fra nåtiden
– Vi er veldig glade for prisen, og vi gleder oss ordentlig til å skrive denne boka. Både Bjørnar og jeg har undervist i samtidsarkeologi i flere år, og dette er en bok vi har savnet selv, sier Þóra Pétursdóttir, forsker i arkeologi ved UiT – Norges arktiske universitet.
Hun og arkeologiprofessor Bjørnar Olsen, også han fra UiT, har vunnet Universitetsforlagets årlige pris for den beste lærebokideen. Og årets vinnere vil virkelig fylle et hull: Det finnes per i dag ingen norske fagbøker innen samtidsarkeologi.
– Så du kan si vi skrider til verket med stor iver, og vi kommer til å spekke boka med eksempler og casestudier fra vårt eget feltarbeid i Norge, Russland, Svalbard og på Island, forteller Pétursdóttir.
Men la oss avklare en ting først: Hva er egentlig samtidsarkeologi? Pleier ikke arkeologi å handle om fortiden?
Det begynte med søppel
Samtidsarkeologi er et ungt fagfelt med røtter fra tidlig 1970-tall og William Rathjes såkalte søppelprosjekt. Den unge arkeologen Rathje var spådd en lysende karriere som forsker på mayakulturen i Mellom-Amerika, men en aha-opplevelse skulle endre hans akademiske kurs for alltid:
To av studentene hans besvarte en semesteroppgave ved å samle inn avfall fra søppeldunker i to ulike nabolag i Phoenix i Arizona. Studentene beskrev hvordan arkeologiske analyser av avfall kan gi oss verdifull kunnskap om vår egen samtid.
Hvorfor skulle ikke arkeologiske studier av vårt eget avfall kunne lære oss noe om vår egen kultur?
Da slo det Rathje at mye av det han fant i sine utgravninger av mayakulturens ruiner, også var søppel – ting som var blitt kastet. Hvorfor skulle ikke da arkeologiske studier av vårt eget avfall kunne lære oss noe om vår egen kultur? En karriere innen den høyt respekterte mayaforskningen ble lagt på hylla, og Rathje dedikerte seg i stedet til utgravninger og analyser av søppelet som omga ham her og nå.
– Rathjes søppelprosjekt er veldig interessant, og ikke minst viktig for utviklingen av det som skulle bli dagens samtidsarkeologi, sier Pétursdóttir.
– Særlig fordi Rathje brukte de tradisjonelle arkeologiske metodene han var vant til fra mayaforskningen, han prøvde ikke å finne opp en ny metodikk. Dermed viste han tydelig at arkeologiens metoder anvendt på vår egen samtid, kan få fram informasjon som andre typer samtidsforskning ikke kan. Dette er et viktig prinsipp også i dagens samtidsarkeologi, forteller hun.
Tingenes tale
Juryens begrunnelse for valget av vinnerne framhever blant annet at prosjektet innebærer et «mangfold av spennende perspektiver på tingene i vår samtid og menneskets nyeste historie, hva vi vedlikeholder og bevarer, hva vi kaster, lar forfalle eller forsvinne, tingenes betydning for identitet, tilhørighet og livsanskuelse».
Et dukkehode, en kvernstein, en sennepsflaske, en øks. Hva er det så tingene egentlig kan fortelle oss om vår samtid som tekst og levende kilder ikke kan?
– Vi tenker kanskje sjelden over det, men vi baserer jo våre liv på ting.
– Det er så mye som fanges opp i etterlatenskapene våre! Bare tenk på en dag i ditt eget liv og alle de tingene du bruker, passerer og kaster fra du står opp om morgenen til du går og legger deg om kvelden, sier Pétursdóttir.
– Vi tenker kanskje sjelden over det, men vi baserer jo våre liv på ting. Mye av denne omgangen med tingene oppfattes gjerne som hverdagslig, kjedelig, tilfeldig og kanskje pinlig – forhold og handlinger som aldri vil bli beskrevet eller fanget opp i «de store fortellingene».
Slik kan samtidsarkeologi også utgjøre et oppmerksomt blikk på det usagte og marginaliserte, inkludert tause ytringer og overhørte stemmer i vår tid.
– Arkeologer er nettopp gode til å lese det uskrevne, det som heller uttrykkes med ting enn med ord. Dermed utgjør samtidsarkeologi en god inngang til de aspektene ved våre liv som ikke etterlater seg skriftlige avtrykk, sier forskeren.
Samtidsarkeologi utfordrer forestillingen om fortid som noe tilbakelagt.
Fortiden er her og nå
Den samtidsarkeologiske tilnærmingen utfordrer også forestillingen om fortid som noe tilbakelagt.
– Man tenker jo gjerne på fortiden som noe som er over, og arkeologi oppfattes i utgangspunktet nettopp som et fag om fortid, sier Pétursdóttir.
– Men arkeologi baserer seg jo også på at fortiden ikke blir borte – at den snarere er til stede rundt oss hele tiden. Hvis du går gjennom Oslo en helt vanlig dag, ser du jo fortiden i alt: bygninger, havner, broer og gateløp. Alt har sitt opphav i ulike tider, som «samtiden» blandes sammen med.
Arkeologi er dermed koblingen mellom da og nå, mener hun:
– Det norske ordet samtid er egentlig et veldig godt begrep for å favne det vi er opptatt av: at samtiden er en samling av forskjellige tider sammen, sier Pétursdóttir.
– «Samtid» vil jo både utfordre forståelsen av fortid som tilbakelagt, men også utfordre forståelsen av tid som noe lineært, altså som en strøm av hendelser som passerer oss og deretter legges bak oss.
– Tenk for eksempel på vikingtiden: Da ser vi gjerne for oss mennesker som omgir seg med det vi forbinder med vikingtid. Men også de hadde en fortid rundt seg. Deres tid var like sammenblandet som vår egen.
Havsøppel og ruiner fra Sovjetstaten
I boka kommer Pétursdóttir og Olsen til å trekke inn casestudier fra hele verden, men de kommer også i stor grad til å basere seg på eget feltarbeid.
– Blant annet har vi jobbet mye med havforurensing – søppel i havet og fjæra, og tingenes uregjerlige etterliv. Her har vi blant annet vært opptatt av spørsmål som hva kulturarv er, og om vi kan velge bort de uønskede og stygge sidene ved den, forteller hun.
– Slike spørsmål har også vært viktig i vår forskning på Kolahalvøya i Russland, der Sovjetstatens materielle arv fortsatt er allestedsnærværende. Hvordan er det å leve med en fortid som ikke er valgt, men likevel så påtrengende til stede?
Målgruppen for boka vil være bachelor- og masterstudenter innen arkeologi, men Pétursdóttir tror boka også kan nå et bredere publikum.
– Samtidsarkeologien beveger seg i skjæringsfeltet til flere andre disipliner som kulturarvstudier, kunstfag, arkitektur, museologi og antropologi, så vi tror den vil angå flere enn bare våre studenter.
