Lukk

Når bør du pensjonere deg?

Hva er de økonomiske konsekvensene ved å forlate arbeidslivet? Tor Busch, professor og forfatter av «Personlig økonomi for pensjonister», skriver om hva du bør tenke på for å få et godt liv som pensjonist.

Hand putting Coins in glass jar with retro alarm clock  for time to money saving for retirement concept
Mange tror at skattesystemet fører til at nettoinntekten i stor grad opprettholdes som pensjonist, men det stemmer ikke, skriver Tor Busch.

Å forlate arbeidslivet får økonomiske konsekvenser. Det er det mange som glemmer eller fortrenger. Mange tror at skattesystemet fører til at nettoinntekten i stor grad opprettholdes  som pensjonist, men det stemmer ikke. Selv om skatt på pensjonsinntekter er lavere enn skatt på lønnsinntekter, får man vesentlig lavere nettoinntekter som pensjonist.  Du må tære på oppsparte midler og justere ditt forbruk. Dette er ikke nødvendigvis en vanskelig prosess, men det krever noen gode beslutninger både før og etter at du er blitt pensjonist.

Alderspensjon fra folketrygden

I den nye pensjonsreformen som ble iverksatt i 2011, ble det åpnet for at alderspensjonen fra folketrygden kan tas ut fra og med det året du fyller 62 og fram til du fyller 75 år. Det ble også bestemt at denne pensjonen ikke skal avkortes i forhold til andre inntekter. Det er dermed fullt mulig å ta ut alderspensjon mens du fortsatt står i jobb.

Muligheten for å ta ut pensjon mens du fortsatt jobber, gir en helt annen fleksibilitet enn tidligere. Det er mulig å supplere lønnsinntekten med pensjon de siste årene av karrieren – enten du jobber heltid eller deltid. Og det er mulig å supplere alderspensjonen med lønnsinntekt uten avkortning som pensjonist. Dette gjelder vel å merke alderspensjonen fra folketrygden – for tjenestepensjonen finnes det andre regler. Men den nye fleksibiliteten medfører også noen nye valg. Hvordan skal uttaket av alderspensjon fordeles på årene etter at du har fylt 62 år?

Hovedprinsippet bak fleksibel pensjon er at alle har en opparbeidet pensjonsbeholdning som så skal fordeles på de årene du potensielt er deltids eller heltids pensjonist. Dersom du tar ut pensjonen tidligere, forventes det at pensjonsbeholdningen vil utbetales over flere år. Dermed reduseres årlig alderspensjon. Dersom du tar ut pensjonen senere i livet, forventes det at pensjonsbeholdningen vil utbetales over færre år. Dermed økes årlig alderspensjon. Valg av tidspunkt for uttak av alderspensjon får dermed direkte effekt på årlig alderspensjon fra folketrygden.

Offentlig tjenestepensjon

I dag har alle en tjenestepensjon i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. I offentlig sektor er tjenestepensjonen ytelsesbasert – det vil si at den er livsvarig. Ved full opptjening (100 prosent jobb i 30 år) får arbeidstakere i dag 66 prosent av lønn i årlig pensjon. Pensjonen beregnes som et tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. Denne samordningen fører til at prosenten i mange tilfeller kan bli lavere enn 66 prosent – noe du bør sjekke når du skal pensjonere deg. Det er også viktig å være oppmerksom på at mange ikke har full opptjening – noe som fører til at samlet pensjon kan bli langt lavere enn 66 prosent. Sannsynligvis vil det bli gjennomført store endringer i offentlig tjenestepensjon i årene som kommer.

Privat tjenestepensjon

I privat sektor er innskuddsbasert tjenestepensjon mest vanlig. Det innebærer at arbeidsgiveren hvert år setter en viss prosent av de ansattes lønnsinntekter inn på en pensjonskonto som forvaltes av banker, forsikringsselskaper, pensjonskasser, forvaltningsselskaper og verdipapirfond. Pensjonskontoen er arbeidstakerens eiendom, og pengene kan tas ut etter visse regler. Blant annet skal utbetalingsperioden strekke seg over minst ti år, den kan ikke tas ut før du har fylt 62, og den må minst vare til du fyller 77 år.

Det er mulig å ta ut tjenestepensjonen gradert. Det vil si arbeidstakeren kan velge å ta ut en mindre prosent i et aktuelt år enn det som opprinnelig ligger i pensjonsplanen. Gradert uttak kan bare velges én gang før vi fyller 67 år. Ved 67 år kan uttaksgraden igjen endres. Ytterligere endringer er avhengig av bedriftens pensjonsavtale. Arbeidstakeren kan når som helst gå over fra gradert uttak til fullt uttak av den innskuddsbaserte alderspensjonen. Det er også mulig å kombinere uttak av innskuddsbasert tjenestepensjon med fortsatt arbeid. Da vil pensjonskontoen hele tiden tilføres nye midler fra bedriftens innskudd. Det er ingen krav om at uttak av pensjon må kombineres med uttak av alderspensjonen fra folketrygden og/eller privat AFP.

Personlig økonomi for pensjonister - Tor Busch - Universitetsforlaget
Hva må du tenke på før og i pensjonisttilværelsen? Tor Busch skriver blant annet om plassering av sparepenger, skatt på pensjonistinntekter og hva du må vite om arv og gaver.

AFP – avtalefestet pensjon

Et annet viktig element i pensjonsutbetalingene er AFP – avtalefestet pensjon. AFP er en tariffbasert pensjon som bygger på samarbeid mellom staten, arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene. I offentlig sektor benyttes AFP som en førtidspensjon – den betales kun ut til arbeidstakere som pensjonerer seg før de fyller 67 år. Den kan ikke kombineres med fleksibelt uttak av alderspensjonen fra folketrygden. Arbeidstakerne må velge mellom AFP og tidlig uttak av alderspensjon.

I privat sektor ble det innført en ny AFP-ordning i 2011. Den representerer i dag et livsvarig påslag på alderspensjonen og kan tas ut fra du fyller 62 år – om du tilfredsstiller kravene som settes. En viktig forutsetning er at den tas ut samtidig med alderspensjon fra folketrygden (helt eller delvis – fleksibel pensjon). For å få AFP må en rekke kriterier være oppfylt. Arbeidstakere i privat sektor bør derfor sette seg grundig inn i disse reglene for ikke å risikere å miste denne livsvarige pensjonen.

Før du bestemmer når du skal pensjonere deg, bør du altså

  • beregne hvor mye du får i alderspensjon fra folketrygden og finne ut når den tidligst kan tas ut
  • sjekke hvor stor tjenestepensjonen og AFP blir
  • det kan også være fornuftig å gjøre noen overslag ut fra ulike tidspunkter for pensjonering
  • til sist kan det være fornuftig å regne ut hvor stor skatten blir – da blir det lettere å se de økonomiske konsekvensene av å gå av med pensjon.

Nå er det ikke alltid et mål å velge en løsning som gir maksimal pensjon per år. Det er mange andre aspekter som bør tillegges vekt – egen helse, behov for å ta seg mer av familien og muligheten til å utnytte pensjonslivet mens man ennå har livsenergi. Som ellers i livet må man finne en balanse mellom ulike behov og interesser.

I Personlig økonomi for pensjonister kan du lese mer om hva du bør tenke på før du blir pensjonist: blant annet plassering av sparepenger, skatt på pensjonistinntekter og viktige detaljer rundt arv og gaver.

Tor Busch er professor ved Høyskolen i Sør-Trøndelag, og utdannet siviløkonom og dr.oecon fra Norges Handelshøyskole. Han blogger om pensjonistøkonomi på pensjonistokonomi.blogspot.no

1 kommentar(er).
  1. J.M.Rinde:

    Ved pensjonsreformen i 2011 vart premissane for pensjon i offentleg sektor endra, og med seinare innsnevring av tidlegare rettar. Denne reformen har element av tvang i seg slik mange opplever NAV. Mange arbeidsgjevarar “gamblar” med sine tilsette på grunn av desse endringane til dømes på skulesektoren.

    Det er mange døme på brutale ekskluderingsstrategiar når tillitsvalde og tilsette opponerer mot leiarstrategiar som er politisk styrt og fagkompetanse sett til side. Det er mange døme på arbeidstakarar som vert pressa ut med metodar basert på eit eller anna raffinert regelverk som er effektivt for arbeidsgjevarar, men med svært negativ helseeffekt for arbeidstakarar. Oslo kommune har Dokument 25 som effektiv sanksjonsmetode og ekskluderingsstrategi. Sjølv om denne metoden er flittig brukt, kan ikkje kommunen leggja fram frekvenstabell over bruken på grunn av manglande oversikt i perioden 2002 -2012. Grunngjevinga er eit utdaterte datasystem. Kvar er fagforeiningar og verneteneste?

    Etter reforma i 2011 ser det ut til at NAV er eit “oppsamlingssystem” for arbeidstakarar som “fell mellom alle stolar” kva offentleg pensjon angår. Sidan dei økonomisk-administrative stryringsstrategiane vart innført i 2002 og med endringane i pensjonsordninga i 2011 har premissane og terskelen for å få offentleg pensjon vorte svært endra. Det underlege er at fagforeiningar stillteiande godttek denne utviklinga.

    Arbeidsgjevarar og NAV ser ut til å utsetja arbeidstakarar med 35 – 40 års pensjonsopptening for “møteplaging” for å få den pensjonsordninga som i utgangspunktet var nærmast sjølvsagt i læraryrket, til dømes.

    Etter omorganisering og lokal lønsdanning vert arbeidsmiljøet på mange arbeidsplassar i skuleverket svært lite inkluderande og ofte konfliktfylt. Dette er det mange døme på i kommunal sektor. AFP gjeld ikkje for personar som på grunn av arbeidsmiljøskade vert ekskludert like før 62 år. Da gjeld arbeidsavklaringspengar AAP , vedtaksbasert for kortare periodar, maksimum 4 år. Rett nok med eit tillegg frå SPK, men når dei 4 åra er omme kva da? Her ser ein at arbeidstakarar som har “gjort si samfunnsplikt” må bruka dei siste kreftene på å forhalda seg til eit system med svært usikre strategiar, møteinnkalling, arbeidstrening og rettleiing frå personar som ikkje har kompetanse for oppgåva.

    Inntil 01.01.15 var det mogleg med ein “førtidspensjon” for lærarar, men den ordninga vart fjerna av regjeringa Erna Solberg så snart dei kom i posisjon, ifylgje SPK. Dette skapar svært usikre tilhøve for arbeidstakarar som har stått på i 35 – 40 år, og som likevel opplever eit svært usikkert tilvære etter fylte 60 år. Er det undarleg at søknaden og rekrutteringa til læraryrket er dalande med så mange usikre faktorar både i arbeidsmiljø og pensjonsordning?

    2 Feb, 2017 kl 08:59

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *