Når KI skriver før du har tenkt

Merete Morken Andersen er forfatter og underviser i akademisk skriving ved Universitetet i Sørøst-Norge, der hun i en årrekke har ledet skriveverksteder og fulgt studenter og forskere i arbeidet med å tenke gjennom skrift. Tonje Bergersen er lærer i videregående skole, har master i faglitterær skriving og arbeider særlig med KI og didaktikk. Hun veileder lektorstudenter og holder kurs for lærere. Sammen har de skrevet «Skriv fagtekster – med og uten KI», en håndbok for studenter som tar lærerutdanning for ungdomstrinnet eller videregående.

Ufortjent klarhet

Vi skriver for å tenke, er utgangspunktet deres. Når vi skriver selv, oppdager vi at det vi trodde var klart, ennå ikke henger sammen. Vi leter etter ord, møter motstand, justerer det vi mener. Det er selve tankearbeidet. Dette arbeidet står på spill når KI leverer teksten før tanken er tenkt ferdig.

De har et begrep for det: ufortjent klarhet. En ferdig tekst uten den prosessen som gjør oss i stand til å begrunne og stå inne for det vi skriver. Løsningen er ikke å stenge KI ute, men å bruke verktøyene på måter som åpner tanken i stedet for å avslutte den: stille spørsmål til det som er uklart, undersøke begreper, finne motforestillinger til det som blir tatt for gitt.

Fra bestilling til faglig spørsmål

Et eksempel fra boka viser hvordan det kan se ut i praksis. En elev arbeider med Holbergs «Niels Klims underjordiske reise» og skriver til KI: «Du skal hjelpe meg med å skrive en tekst om Holberg.» Svaret blir gjerne en generell oppramsing. Her kan læreren hjelpe eleven med å stanse opp: Hva er det jeg egentlig ønsker å finne ut? Hva vet jeg allerede? Da går eleven fra å bestille en tekst til å formulere et presist faglig spørsmål, og lærer samtidig å skille mellom tema og problem.

– Det er stor forskjell på å få hjelp til å produsere en tekst og å få hjelp til å utvikle forståelse. Det er det siste det blir læring av.

Samme tenkning preger rådene deres til skrivende studenter som står fast. Ofte prøver studenten å løse et tankeproblem med språkarbeid, flytter på setninger og leter etter bedre ord, når det egentlige problemet er at hun ennå ikke vet hva hun vil si. Da hjelper det å sette en fot i bakken. Forklar poenget høyt for noen. Skriv fort og fritt. Eller gå en tur.

– Motstanden er altså ikke bare et hinder. Det er informasjon. Hils motstanden velkommen!

De tok sin egen medisin

Brukte de KI selv da de skrev boka? Ja, absolutt. Bokarbeidet pågikk i over to år mens verktøyene utviklet seg i voldsom fart, en periode de beskriver som en «ville vesten»-fase. De brukte KI til å orientere seg i forskning, analysere materiale og lete etter mønstre i transkriberte samtaler mellom dem selv. Merete har laget en digital tvilling av Amalie Skram for å utforske hvordan ny teknologi kan åpne litterære og biografiske materialer. Tonje har undersøkt hvordan KI kan avgrenses til kvalitetssikrede kilder og brukes trygt i undervisningen.

Samtidig erfarte de hvor viktig det er å kontrollere alt mot fagkilder og egen dømmekraft, og «tenke sjæl og mene», som Trond Viggo synger. De faglige og språklige valgene som formet boka, er helt deres egne. Slik ble bokarbeidet en praktisk undersøkelse av bokas eget hovedspørsmål:

– Hvordan kan vi bruke KI uten å gi fra oss dømmekraften, ansvaret og eierskapet til teksten?

Svaret deres ble en fysisk bok i to deler: en første del med modeller og begreper som gjør skriveprosesser lettere å planlegge og veilede, og en praktisk oppslagsdel for den som står fast, enten hun skriver selv eller møter elevtekster i klasserommet. En bruksgjenstand som kan ligge åpen på skrivebordet og etter hvert få eselører og notater i margen.