Noe blir stående, mye blir glemt

Tiden som har gått, gjør de kunstneriske bearbeidelsene av terroren 22. juli 2011 viktigere enn noensinne.

Det mener NTNU-professor Anne Gjelsvik, som er redaktør for boka Bearbeidelser – 22. juli i ord og bilder. Den innholdsrike boka kom ut i desember i fjor og har blitt godt mottatt.

– Et mål med Bearbeidelser er å vise fram kunsten som omhandler 22. juli slik at nye publikummere og lesere kan få interesse av å oppsøke den. Jeg ser på boka som et viktig bidrag til å holde samtalen om 22. juli i gang, sier Gjelsvik, som er professor i filmvitenskap.

– Noe av det som er typisk for hvordan vi snakker om 22. juli, er at «alle husker hvor de var». Alle har sine egne historier og fortellinger. Men det er jo ikke helt sant, og det kommer til å bli enda mindre sant etter hvert som tiden går, sier hun, og utdyper:

– Hvis du er 20 år nå, var du 10 år i 2011, og det er ikke sikkert at du husker så mye av det som skjedde. Det er særlig viktig at de kunstneriske bearbeidelsene blir analysert og diskutert for at de som faktisk ikke husker 22. juli, skal kunne ta med seg historiene videre.

Mangfoldig uttrykk

Bearbeidelser er en rikholdig bok å bla i. I tillegg til artikler av forfattere med ulike akademiske bakgrunner gjengir boka kunst av blant annet Vanessa Baird, Lotte Konow Lund og Håkon Bleken, og den inneholder dessuten romanutdrag, dikt og fotografier.

Bokas fysiske utforming har vært viktig for Gjelsvik, særlig fordi kunsten har fått en så fremtredende plass i den.

– At vi har med kunsten i boka, er det jeg er mest glad for å ha fått til. Og mest stolt over! Jeg opplever ofte at akademiske bøker består av artikler i en litt kjedelig innpakning, så tanken om at jeg ville vise fram kunsten, var med fra første øyeblikk, forteller professoren.

Det var da Gjelsvik forsket på medienes behandling av terrorangrepene, det ble klart for henne at kunsten har mange og svært ulike kreative behandlinger av 22. juli. Kunsten treffer oss både som samfunn og som enkeltindivid.

– Kunsten gjør det mulig for oss å bearbeide følelser og forstå forhold det er vanskelig å sette ord på, sier hun.

– Jeg syntes det var viktig å synliggjøre hvor betydningsfull kunsten har vært i disse prosessene, og å samle refleksjoner og analyser av hva og hvordan kunsten bidrar i møte med noe så utfordrende som et terrorangrep.

Ikke alle følte seg inkludert i dette vi-et som preget den første tiden etter angrepet.

– Noe som dessuten gjorde Bearbeidelser spesielt interessant å arbeide med, var å se kunstformene opp mot hverandre. Hvilke funksjoner og muligheter har kunstuttrykkene? Hva kan en film gjøre som en roman ikke kan?

Tiden og kunsten

Ifølge Gjelsvik har det vært behov for ulik typer kunst i de ulike fasene etter terroren.

– Tid er kjempeviktig her. I begynnelsen var det en klar stemning og opplevelse av at angrepet var på Norge og på demokratiet, og på et stort «oss». I boka kommer dette særlig fram i omtaler av minneseremoniene og Jens Stoltenbergs taler, forteller Gjelsvik.

Samtidig var det ikke sånn at alle følte seg inkludert i dette vi-et som preget den første tiden etter angrepet.

– Innvandrere og etterkommere av innvandrere har følt mer utrygghet og at de kanskje ikke var inkludert i vi-et på samme måte. Med tiden har minoritetsstemmer kommet mer fram.

Analysene av kunst i boka tar for seg hvordan kunstneriske bearbeidelser av terroren både har vært gode og trøstende, men også vonde og utfordrende. Med tiden har dessuten debattklimaet og måten 22. juli blir snakket om, endret seg.

– Bearbeidelser kom ut i desember 2020, og allerede våren 2021 synes jeg debatten har blitt påfallende mer politisk. Det er mer spenninger og uenigheter nå, som man ikke så på samme måte den første tiden etter 22. juli 2011.

Innen kunsten er filmene om 22. juli et eksempel på en form for bearbeidelse som bærer preg av at tiden ble moden for dem, ifølge Gjelsvik.

– I tiden like etter terroren fungerte kunsten kanskje først og fremst som en sorgbearbeidelse. Senere kom filmene som et slags svar på sorgbearbeidelsen – litt som om de sier at ja, det har vært behov for sorgbearbeidelse, men samtidig kunne den ikke besvare alle spørsmålene terrorangrepet etterlot seg, mener Gjelsvik.

– Sånn sett trengtes tid for å få bredden inn i de kunstneriske bearbeidelsene.

Boka byr på analyser av blant annet spillefilmen Utøya 22. juli, TV-dramaet 22. juli og dokumentarfilmen Rekonstruksjon Utøya.

Om de kunstneriske bearbeidelsene av 22. juli vil ta en enda mer politisk vending i framtiden, tør ikke Gjelsvik å svare på.

– Jeg tror for eksempel at romanen og skjønnlitteraturen er en vanskelig sjanger å få til på en politisk måte uten at det blir en form for programlitteratur som ikke er så veldig in i dag.

Viktig og verdig

Det at Gjelsvik ville ha med kunsten i boka, førte til en positiv overraskelse i møte med kunstnerne som er representert gjennom sine verk.

– Jeg kontaktet selv kunstnerne og forfatterne, og det var fint å se hvor glade – hvis jeg kan bruke det ordet – de var for å bidra til denne boka. Jeg skjønte at kunstnerne synes at deres bearbeidelser av 22. juli er viktig i deres kunstnerskap som helhet.

Gjelsvik legger til at det har vært spennende å se hvordan artiklene og kunsten stimulerer hverandre gjensidig i en form for dialog. Mellom permene er det rom for at lesere kan gjøre seg egne betraktninger ut ifra samspillet mellom kunsten og analysene av den.

Hun tror mange forskjellige lesere vil oppleve boka som viktig:

– Vi har forsøkt å skrive faglig på måter vi tror at mange kan ha glede av. Det dreier seg om faglige artikler, men henvendt til offentligheten og et bredt publikum.

Gjelsvik er særlig stolt over at Bearbeidelser både er omfangsrik i analysene av kunsten etter 22. juli, og at boka har fått et solid, fysisk format.

– Jeg hadde lyst til at det skulle bli en viktig og verdig bok. Det tror jeg vi har fått til.

Les mer om boka og bestill den her.