Podcast: Protestantisme

Selv om mange nordmenn i dag ikke er religiøse, er Norge et protestantisk land. Denne retningen innenfor kristendommen har hatt stor betydning for landets kulturelle og samfunnsmessige utvikling.

Hva er egentlig protestantisme?

I denne podcasten snakker Ragnhild Aslaksen med kirkehistoriker Tarald Rasmussen.

500 år

Den norske kirke feirer i år at det er 500 år siden Martin Luther slo sine 95 teser mot avlatshandelen opp på slottskirkedøra i Wittenberg.

Reformasjonsdagen 31. oktober ble blant annet markert med en direktesendt gudstjeneste i Nidarosdomen hvor Kong Harald, Dronning Sonja og kronpinsparet var til stede.

– Nå har det vært litt diskusjon om Luther faktisk slo tesene opp på kirkedøra, eller om han bare sendte dem i posten til Albert av Brandenburg, som var erkebiskopen av Mainz, forteller Rasmussen, som er professor i kirkehistorie ved Universitetet i Oslo.

Han har arbeidet mye med protestantisk historie og reformasjonen. Nå har han også gitt ut en bok i Universitetsforlagets hva er-serie som heter hva er PROTESTANTISME.

– Jeg mener det er mest sannsynlig at enten han eller en vaktmester fikk slått testene opp på kirkedøra 31. oktober, sier Rasmussen.

Dagen etter var det allehelgensdag, med mye besøk i kirken.

Protest

Utgangspunktet for Luther var en protest mot paven og pavens autoritet. Bibelen skulle nemlig ikke tolkes av hvem som helst på denne tiden. Det skulle gjøres av paven og de såkalte konsilene eller kirkemøtene.

– Luther mente at paven og konsilene kunne ta feil. Det kunne ikke paven godta, og Luther ble stemplet som kjetter, sier Rasmussen.

Luther så katolisismen som en slags forvokst religion med mange unødvendige ritualer og trosstandpunkter. Han ville skrelle av dette og komme ned til en kjerne.

– Luthers oppfatning var at den katolske kirken hadde føyd en hel del til det som sto i bibelen, ting som tjente kirken mer enn kristendommen, sier den norske professoren.

Luther mente etter hvert at han var i ferd med å oppleve det som stod i bibelen om tidenes ende.

– Den fremste representanten for de onde makter, det var paven selv, så paven var etter Luthers syn antikrist, forteller Rasmussen.

Rettferdighet

Luther oppdaget det som for ham var den sanne kristendommen, gjennom et nytt syn på hva ordet rettferdighet egentlig betydde.

– Fra å oppleve ordet som strengt, hardt og bittert, oppdaget han det plutselig som et mildt, åpent og godt ord, forklarer Rasmussen.

Dette henger sammen med tidens sosiale kontekst, nærmere bestemt botssakramentet hvor de troende skulle komme og bekjenne sine synder, og presten skulle gi botsforlatelse.

– Synderne måtte gjøre noen gjerninger for å bringe balanse i ett eller annet regnskap om synd og frelse. Det regnskapet forholdt seg veldig til rettferdighet. Dette hadde Luther strevd med gjennom hele sitt voksne liv, sier Rasmussen.

Demokratisk

Luthers utfordring av kirkelige autoriteter dannet grunnlag for en type demokratisk mobilisering.

– Han appellerte til folk flest om å ta religionen i egne hender, og ikke overlate den til prestene, biskopene og paven. Han mente at hvert enkelt menneske er ansvarlig for sin egen religion, sier Rasmussen.

Professoren sier også at protestantismen indirekte har hatt demokratisk virkning ved å bidra til å fremme opplysning, skole og alminnelig utdannelse for folk flest, og etter hvert også myndiggjøring av folk.

– I Norge skjedde ikke dette på 1500-tallet, og i liten grad på 1600-tallet, men først ved den såkalte pietismen som tok innføringen av allmenn skolegang mer på alvor. Det skjedde også via Hans Nielsen Hauge, sier Rasmussen.

Haugebevegelsen var en typisk protestantisk bevegelse som virkelig mobiliserte lekfolket mot embetsstanden.

Ordet

Rasmussen skriver i boka at protestantismen har bidratt til en sekularisering og lagt til rette for at naturvitenskapen kunne vinne fram.

– Protestantene mente den katolske tradisjonen hadde gått altfor langt i å sette merkelappen «hellig» på bestemte steder, mennesker og skikker. Det var oppstått en egen sfære i verden som var en hellig sfære, og som liksom sto høyere enn resten av verden, sier professoren.

Den lutherske og reformerte protestantismen tok avstand fra en slik måte å tenke på, og sa at det hellige er konsentrert i og knyttet til ordet. Ingen steder, personer eller deler av verden var helligere enn andre.

– De sa at hele verden egentlig er hellig, fordi den er skapt av gud, forteller Rasmussen.

– Selv om protestantene skulle redde religionen, få den tilbake til røttene og konsentrere den om det vesentligste, har en utilsiktet konsekvens av denne tankemåten vært sekularisering, og at religionen har fått en svakere stilling mange steder, fortsetter professoren.

Pendelen er i ferd med å svinge litt tilbake igjen. Rasmussen påpeker at i vår tid er protestanter i ferd med å bli mer opptatt av både ritualer og bilder, som de var mye mer kritiske til på 1500-tallet.

– Mange som prøver å arbeide for og fremme luthersk religion, ser at det å satse på ordet alene er et vanskelig utgangspunkt, og at religionen trenger flere uttrykksformer, i hvert fall i vår tid. Vår medievirkelighet ser helt annerledes ut, sier Rasmussen.

Podcasten er laget av Ragnhild Aslaksen. Musikk av Øyvind Mathisen.