«Resultatene tyder på at hypotesen stemmer!»

Utropstegnet er et tegn som uttrykker blant annet utrop («takk!»), ønske («lykke til!») og hilsen («hei!»), og som oftest ses i tekster med en personlig stil. Tegnet kan kalles et ekspressivt skilletegn – det understreker ytringen, det sier at den som kommer med den, virkelig mener det vedkommende sier.

Fanget av konvensjonene

Selv om utropstegn ikke er obligatorisk i noen av de nevnte typene ytringer, kan det virke påfallende hvis tegnet er fraværende. Dette kan man selvsagt beklage – et «takk» bør ideelt og logisk sett oppfattes som like dyptfølt selv om det etterfølges av et punktum – men siden språk er et sosialt fenomen, er man til en viss grad fanget av konvensjonene.

Den som går mot disse, risikerer å bli misforstått og betale en pris for det – takken uten utropstegn virker ikke inderlig nok, vil noen mene. Ja, kanskje oppfattes den til og med som ironisk.

Svekket budskap

Utropstegnet kan altså føles som ikke bare akseptabelt, men også nødvendig i uformell tekst. I mer formelle sjangre stiller det seg annerledes. Mens et utropstegn i en uformell tekst har den funksjon at det forsterker det som blir sagt, vil det i en formell tekst som regel svekke det.

Særlig i faglitteratur forventer man et nøytralt språk, et språk der faktaene så å si taler for seg. Derfor virker utropstegnet i en setning som «Resultatene tyder på at hypotesen stemmer!» så påfallende.

Rådet til forfattere som skriver faglitteratur, er derfor: Bruk aldri utropstegn uansett hvor mye det frister. Hvis teksten er god, svekker det den, og hvis den er dårlig, vil du uansett ikke greie å overbevise leseren.

Yngve Nordgård er manuskoordinator for samfunnsvitenskap og juss i Universitetsforlaget.