Lukk

Robotene kommer

– Verken PISA-tester eller målstyrt pedagogikk er egnet til å forberede dagens unge mennesker på den nye virkeligheten, sier professor i utviklingspsykologi Dion Sommer. Han mener utdanningsfeltet trenger en fullstendig nytenkning – før robotene inntar arbeidslivet.

Robotene-kommer_Utvikling_Dion-Sommer_Universitetsforlaget
Barn og unge skal ut i et arbeidsliv som dagens utdanning ikke forbereder dem på. Det gir grunn til bekymring, mener Dion Sommer, professor i utviklingspsykologi .

– Vi er alt inne i robotalderen. Utviklingen av et samfunn avhengig av og i økende grad styrt av kunstig intelligens vil bare skyte fart, mener Dion Sommer, professor i utviklingspsykologi ved Psykologisk institutt, Aarhus Universitet.

– Dagens barnehage- og skolebarn, som ennå vil være unge voksne om 20 til 30 år, blir imidlertid slett ikke forberedt på det samfunnet de skal leve i når den tid kommer. Utdanningssystemet har helt feil innretning med tanke på denne framtiden, sier professoren, som er aktuell med boken Utvikling. Fra utviklingspsykologi til utviklingsvitenskap.

Sommer tilhører toppsjiktet i både Norden og Europa når det gjelder studier av barns utvikling og læring. Dette gjør ham også til en fremragende framtidsforsker, og han kaller sin nye bok a wake up call.

Å leve med robotene

– Verken PISA-tester eller målstyrt pedagogikk er egnet til å forberede dagens unge mennesker på den nye virkeligheten. Det er derfor nødvendig med en fullstendig nytenkning når det gjelder utdanning, sier Sommer.

Vi kan jo tenke oss at robotene frigjør mennesket fra nesten alt arbeid, fortsetter Sommer. – Skal det skje samtidig som framtidsmennesket får leve gode og meningsfylte liv, må det imidlertid en enorm politisk innsats til.

Samfunnet trenger inntekter, og de må blant annet komme fra beskatning av robotenes arbeid. Slike skatteinntekter må til for å finansiere menneskets borgerlønn.

Nordens muligheter

Alternativet til borgerlønn vil kunne bli at størstedelen av befolkningen synker ned i filleproletariatet.

– Da vil de kjøpesterke forbrukerne være redusert til en knøttliten, søkkrik elite som lever i sine egne, festningsaktige boområder med væpnede vakter.

Han mener likevel at vi i de nordiske landene tross alt har bedre muligheter til å takle robotalderen, også kalt humanoidalderen, enn det mange andre land har. De nordiske landenes demokratiske og forhandlingsbaserte kultur og velferdstenkning kan bli oss til hjelp. Finland eksperimenterer allerede med borgerlønn.

Men Norden er å betrakte som en fredfull øy i en kaotisk verden der barn utsettes for de forferdeligste påkjenninger, sier han.

– Og selv som fredfull øy er det nordiske velferdssamfunnet under stort press på grunn av globaliseringens politiske og økonomiske krefter.

Dion-Sommer_Foto-Arne-Solli_Universitetsforlaget
Robotene og kunstig intelligens vil påvirke oss raskere og sterkere enn klimaendringene, mener Sommer. Han kaller boka si en “wake up call”. Foto: Arne Solli.

 Tverrfaglighet

Sommers bok har undertittelen Fra utviklingspsykologi til utviklingsvitenskap. Han målbærer tanken om at barns utvikling må sees i et langt bredere perspektiv enn kun psykologiens. Det er snakk om en tverrvitenskapelig disiplin som tar hensyn til at arv, gener og miljø samvirker, hele tiden.

Humanoidalderen inngår i det Sommer kaller det tredje paradigmet, det som for alvor transformerer utviklingspsykologien til utviklingsvitenskap. Slik utviklingspsykologien har påvirket pedagogikk og læringsforskning, vil også utviklingsvitenskapen gjøre det, men med iakttakelse av mange flere variabler – som den voldsomme veksten av og påvirkningen fra kunstig intelligens som vi vil bli vitne til i vår forholdsvis nære framtid.

Glem nøytralitet

– Forskere og vitenskapsfolk har gjerne som ideal at de søker sannheten uten å opptre som bestemte interessers agenter, hevder Sommer, som mener de må kaste over bord ideen om forskningens nøytralitet. «Vi kan ikke være nøytrale når verden brenner», som han sier.

Han tar til orde for det moralske imperativ, inspirert av den amerikanske forskeren Richard M. Lerner: Vi må involvere oss og forsøke å utgjøre en forskjell med det vi kan bidra med som forskere.

Det å oppgi nøytraliteten er ikke det samme som å oppgi forskningens saklighet og substans. Det Sommer vil ha, er forskningens «sterkt nødvendige stemme» i kampen mot fake news og lemen-atferd via likes på sosiale medier.

Utvikling_Dion Sommer_Universitetsforlaget
Barns utvikling må sees i et langt bredere perspektiv enn kun psykologiens, mener Sommer. I denne boken ser han teknologi, pedagogikk og framtid i sammenheng.

Samfunnets treghet

Når det gjelder framtiden, har Sommer både en optimistisk og en dystopisk innfallsvinkel. Utgangspunktet for begge er at vi ikke lenger vil klare å skape mange nok nye og alternative arbeidsplasser når roboter styrt av kunstig intelligens overflødiggjør mennesket i millionvis av stillinger.

– Det blir ikke som ved overgangen fra landbrukssamfunnet til industrisamfunnet, da menneskene forflyttet seg til nye arbeidsplasser som nærmest sto og ventet på dem – selv den prosessen var for øvrig langt fra smertefri, sier han.

Sommer er dystopikeren som håper han tar feil. Han sier likevel:

Robotene og kunstig intelligens vil påvirke oss raskere og sterkere enn den menneskeskapte klimaendringen vi med rette er så opptatt av. Tregheten i samfunnets evne til endring er for stor til at vi vil rekke å omstille oss i tide.

Artikkelforfatter Arne Solli er frilans journalist og oversetter. Han har oversatt Dion Sommers Utvikling. Fra utviklingspsykologi til utviklingsvitenskap fra dansk til norsk.

0 kommentar(er).

Takk! Din kommentar vil nå bli moderert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.
Obligatoriske felt er merket med *